Fra Rana og tilbake

12 mars, 2009 11:22
Geir Karlsen har jobbet med en kjemisk renseprosess som skal gi mindre utslipp i avløpsvannet fra Vale Manganese Norway.

Geir Karlsen har jobbet med en kjemisk renseprosess som skal gi mindre utslipp i avløpsvannet fra Vale Manganese Norway.

For noen vil kompasset alltid vise mot jernverksbyen Rana

Geir Karlsen var en av de som måtte gå da EKA Chemicals AS (EKA) la ned driften i april. Da han vokste opp på Gruben hadde han egentlig ikke tanker om å bo i Rana når han ble stor. Etter videregående dro han til Trondheim for å utdanne seg til sivilingeniør i kjemisk prosessteknologi. Som mange med en slik grad havnet han i oljeindustrien og i Stavanger. Med kjæreste som bodde deler av ungdomstiden på Hemnes flyttet han ned til oljehovedstaden. Der ble fort to til tre.
Da syntes Geirs mor i Rana det var litt for langt til barnebarnet. Når det var utlyst en aktuell stilling sendte hun et tips nedover.
– Jeg trivdes godt og hadde gode betingelser i Stavanger. Men det var ikke hjemme. Jeg ble invitert på intervju i Rana. Arbeidsmiljøet virket bra, samtidig som det var veldig spennende oppgaver, sier han.
Geir og kona diskuterte litt rundt det og etter en stund ble de enige om å prøve det. Han fikk jobben og de flyttet tilbake til Rana. Godt i gang med spennende oppgaver og tilbake i kjente omgivelser. Alt så bra ut. Men Ranabedriftene var ikke skånet for finanskrisen.

Krisetider

1. april ble det kjent at driften ved EKA legges ned for godt.
– Vi hadde kjøpt hus og nettopp funnet oss til rette, før det ble det fullt kaos. Hva skulle vi gjøre nå? Jeg forhørte meg rundt om det kunne være muligheter i Rana, men jeg har en ganske uvanlig utdannelse for Ranaindustrien. Den har stort sett bestått av sterke fagmiljøer innen metallurgi. Derfor tok jeg også kontakt med min gamle arbeidsgiver i Stavanger, sier han.
Det så ganske mørkt ut inntill Eivind Hellevik, HR-sjef i Vale, tok kontakt. Han visste hvilke fagfolk som jobbet på EKA og inviterte Geir til en samtale.
– Han tilbød en ganske fri prosjektstilling som virket interessant for meg. Best av alt var at jeg da fikk sjansen til fortsatt å være i Rana, sier Karlsen.
Han grep muligheten ganske raskt. I jobben rullerer han rundt på ulike prosjekter og prøver å bistå med sin kompetanse der hans bakgrunn innen prosess og kjemi kan komme til nytte.
– Jeg jobber nå blant annet med et prosjekt i vannrenseanlegget. Utslippene av kobber og sink i avløpsvannet har vært for høye. Vi gjør nå et forsøk med å tilsette et kjemikalie som gjør at det felles ut fra vannet og sedimenterer. Det vil senke utslippene og gjøre industrien i Rana mer miljøvennlig.
Annen ungdom med teknisk bakgrunn skjønner ikke helt hvilke muligheter som finnes i industriparken. Det er mange spennende ting å ta seg til og uløste oppgaver, mener han.

Godt i Rana

De aller fleste fra EKA har nå fått ny jobb. Bygget er kjøpt opp av Mo Industripark AS og står klar for nye leietakere. Geir uttrykker bekymring for sårbarheten ovenfor slike tilfeller.
– Jeg bekymrer meg ikke bare for meg selv og min egen arbeidsplass, men for hele Rana. Industrien her er tungt inne i en veldig konjunkturbasert bransje og forsvinner noen av de største bedriftene kan det få dramatiske ringvirkninger, sier han.
Den lille familien har kjøpt en enebolig på Selfors. Han ser frem til en sommer med mye oppussingsarbeid før det blir slik de vil ha det.
– Jeg har bodd her så lenge at det skal godt gjøres at man kan bytte det ut med noe annet som kan føles som hjem. Jeg ser hvilke enorme fordeler jeg har hatt av å ha familie, og spesielt hjelpsomme besteforeldre, rundt meg som kan passe på den lille. Livet har ulike faser. I denne tror jeg det passer best å bo på Mo, avslutter Geir Karlsen.