”Malmen i Norges fjeld”

14 april, 2011 14:07
Vestbruddet i Ørtfjellet er et mektig skue.'

Vestbruddet i Ørtfjellet er et mektig skue.’

”På slutten av 1800-tallet var Norge ansett som mulighetenes land; rikt på vannkraft og med mineraler som ennå ikke var utnyttet. Dette var bakgrunnen for at utenlandske investorer og internasjonal kapital kastet sine øyne på rikdommene i Rana.”

Dette skriver Hilde Gunn Slottemo i ”Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890 – 2005.”

Og Rana var rikt. Her ble det funnet rike forekomster av svovel- og kobberkis, sinkblende, jernmalm og sølvholdig blyglans.
At Rana hadde muligheter for rikdommer i fjellene var kjent allerede på 1600-tallet. Forsøk på gruvedrift etter sølv både i Bertelberget og Nasagruva, like over svenskegrensa, er et uttrykk for dette. I 1802 var Hans Nilsen Hauge på besøk i Rana. Da hadde Mostadmarken jernverk tatt ut prøver i noen år av jernmalm fra området rundt Langvatnet. Hauge uttalte: ”Her synes meg med tiden være mulig at anlegge et jernverk”. Vel 150 år etter ble det til virkelighet.
Båsmogruva
Med malmleting og malmutvinning ble den lille utkantbygda Rana forandret for alltid. Industrialiseringen i Rana startet også for alvor med malmutvinningen, ved at konsul Nils Persson og ingeniør Alfred Hasselbom overtok rettighetene og startet industriell gruvevirksomhet på Båsmoen i 1894.
Gruvedriften i Båsmogruva pågikk helt fram til 1937. Her var det i hovedsak svovelkis som ble utvunnet, og disse malmleiene var fattig på kobber, som ofte finnes sammen med svovelkis.
Den første gruvedriften i Mofjellet startet om lag samtidig som på Båsmoen, og det var flere korte driftsperioder fram til mer kontinuerlig drift fra 1926. Driften i gruvene i Mofjellet pågikk helt til 1986.
Det som imidlertid skapte den store endringen i Rana ble oppstarten av Dunderlandsverket. I 1899 solgte konsul Nils Persson og ingeniør Alfred Hasselbom alle rettigheter, anlegg og utstyr som var knyttet til jernmalmleiene rundt Storforshei til Edisonsyndikatet for den svimlende summen av 182.000 pund. I 1902 startet så anleggsarbeidet, med fabrikk i Gullsmedvik, jernbane til Storforshei og knuser og øvrig anlegg på Storforshei. Anleggsperioden varte til 1906, da Dunderland Iron Ore Company (DIOC) startet sin drift.
Drømmen om å hente ut de store rikdommene fra jernmalm ble imidlertid knust allerede to år etter, da driften ved DIOC ble stoppet. Patenten for utvinning av jernmalmen i Rana, som geniet Thomas Alva Edison sto bak, viste seg likevel ikke å skape sikker drift. Fram til 1916 gikk driften på et minimum. Så fulgte tre korte driftsperioder frem til 1939.
Før krigen 1940-45 var det et kjent slagord i Norge som ble flittig benyttet i politisk retorikk: ”Malmen i Norges fjeld skal betale landets gjeld”. Dette var et slagord som også ble benyttet etter krigen. Da Jernsaken var til behandling i Stortinget var tre viktige faktorer for lokalisering av Norsk Jernverk nettopp tilgang til jernmalmforekomster, samt rike muligheter til utbygging for vannkraft og god tilgang til arbeidskraft.
Jernmalmforekomstene på Storforshei ble først satt i full drift fra 1964, da Rana Gruber gikk over fra forsøksdrift til ordinær drift. Siden har det vært kontinuerlig drift av jernmalmforekomstene i Ørtfjellet.
Det har også vært andre, mindre felt der det har vært utvunnet malm fra fjellene i Rana. Det ble tatt ut svovelkis fra Raufjellet i en periode på om lag ti år fra 1909 til 1919. Ved Malmhaugen i Plurdalen ble det også utvunnet svovelkis, fra 1916 til 1926 og fra 1936 til 1937.
Kleberstein har vært kjent og utnyttet i Rana fra 1600-tallet.

Båsmoen i forgrunnen. Den høyeste toppen bak er Høgtuva, den stikker såvidt opp i bakgrunnen til høyre for Snøfjellet.

Båsmoen i forgrunnen. Den høyeste toppen bak er Høgtuva, den stikker såvidt opp i bakgrunnen til høyre for Snøfjellet.

Ved Altemark gruver ble det industriell drift etter kleberstein, og disse gruvene ble drevet helt fram til for ett år siden.

Malm er også fremtidens rikdom
Fremtidsutsiktene for jernmalm er for tiden meget lyse. Man forventer at verdens stålproduksjon skal fordobles fra 2004 til 2024, etter å ha ligget på omlag samme nivå fra 1975 til 2002. Årsaken til dette er den enorme infrastrukturutbygging som spesielt Kina, men også India og Brasil nå gjennomfører.
Brasil er rikt på jernmalm og andre malmtyper, mens Kina er helt avhengig av import for å kunne gjennomføre planlagt vekst i stålproduksjon. Derved har etterspørselen steget betydelig de siste årene, og prisene i verdensmarkedet er 3–4 doblet siden 2003.
For å lage stål er det også behov også for kull, koks og ferrolegeringer. Også her har prisene hatt betydelig oppgang. I Rana har derved Rana Gruber AS, med sin produksjon av jernslig, Fesil Rana Metall AS med sin produksjon av ferrosilicium, og Vale Manganese Norway AS med manganlegeringer, det siste året hatt meget god etterspørsel og god drift som følge av den økte etterspørselen.
I tillegg er etterspørselen etter en rekke andre mineraler og metaller sterkt økende på grunn av den samme infrastrukturutbygging i Kina, India og Brasil.
Kobberprisene på verdensmarkedet er ett av flere eksempler på meget sterk vekst.
Som følge av sitt underskudd på malmer og mineraler har derfor spesielt Kina vært svært aktive på å kjøpe opp rettigheter og virksomheter innen en lang rekke av spesielle metaller og mineraler. Dette har skjedd i mange land i Asia og spesielt i Afrika. Kina har som følge av dette nå verdensdominans på flere sjeldne grunnstoff. Og dette bekymrer industrimiljø både i EU og i USA. Det er også i ferd med å utvikle seg en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av metaller i verdensmarkedet.
Renessanse for bergverkdrift?
I Norge har metallbasert mineralvirksomhet ligget tilnærmelsesvis i dvale siden 1970–1980. Det har vært svært lite leting – eller prospektering – i Norge i denne perioden, og en rekke gruver er nedlagt. Sulitjelma er ett eksempel på dette, det samme gjelder gruva i Skorovass og i Bleikvassli, samt en rekke andre mindre steder i nordre del av landet.
Før disse nedlagte gruvene eventuelt kan gjenåpnes er det imidlertid en rekke faktorer som må avklares. Det gjelder ikke minst uavklarte forhold på rettighetssiden, samt oppdaterte kartlegginger av malmforekomstene.
GeoNor skrev nylig i sin rapport om mineraler i Norge at det makrogeologiske bildet tilsier at det nord i Norge ligger store uoppdagede reserver. NGU har anslått verdien av dette til å ligge på 2.000 milliarder kroner. EU mener også at Barentsregionen er et av de mest spennende og prosepektive områder for å sikre forsyningssikkerheten i årene som kommer.
Rana spennende
I Rana er jernmalmforekomstene kjent. Det samme gjelder kobber (Cu) og sink (Zn) i Mofjellet og i malmleiene etter Båsmogruva. I tillegg er det sink og bly (Pb) i Bleikvassli, samt spennende muligheter i Høgtuva med flere sjeldne metaller.
I Melkfjellet er det påvist kvartsitt, og det skal settes i gang drift i Nasafjellet etter kvarts.
Fram til finanskrisa ble det også gjort omfattende prospektering for å finne ut om det ville bli lønnsomt med ny gruvedrift i Mofjellet. Gexco Norge AS gjennomførte et omfattende program med både helikopterleting og kjerneboring. Om arbeidet gjenopptas er ennå usikkert. De hadde flere lovende funn av sink og bly, og også gull. Gexco sto også bak prospekteringen i Bindal, der det er påvist gullforekomster.
Også flere andre steder på Helgeland er det påvist interessante malm- og minerlfore-komster. Rallkattmalmen i Vefsn inneholder jern, og i Husvika, sør for Sandnessjøen, er det påvist forekomster av sink og bly.
Hattfjelldal
I Hattfjelldal har selskapet Scandinavian Resources, som er et australsk selskap med svensk datterselskap, prospektert etter bly, kobber og sink i området rundt Famnvatn. Området de leter i ligger mellom malmforekomstene i Bleikvassli og tilsvarende malmforekomster på svensk side. Svenske og australske geologer har undersøkt området fra 2008, og det er utført helikoptermålinger og kjerneboringer. Så langt er det avdekket spennende forekomster av bly og kopper, samt interessante funn også av gull og sølv. Selskapet opplyser at blokkletingen i 2010 i områdene ved Hattfjelldal var den beste blokkletingssesongen på tretti år, og leteprogrammet skal fortsette i 2011.
Høgtuva
Moderne teknologi, som er blitt allemannseie de siste årene, bruker en rekke metaller og andre grunnstoff. Et eksempel på meget omfattende bruk av metaller, mineraler og andre grunnstoff er mobiltelefoner, flatskjermer og LED-lamper. Ett problemet med disse metallene er tilgang på verdensmarkedet, da flere av disse stoffene utvinnes av et begrenset antall land. Det har ført til den omtalte ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i verdensmarkedet.
Dette har ført til langt sterkere interesse for prospektering etter metaller og mineraler, også i Norden. Sverige og Finland har kommet en god del lengre på dette feltet enn Norge. Nylig lanserte næringsminister Trond Giske et program for å løfte norsk satsing på kartlegging og leting etter mineraler og metaller.
Et interessant område i norsk og europeisk sammenheng er derfor Høgtuva, der det ble gjort undersøkelser på 1980-tallet. Her ble det blant annet påvist flere sjeldne metaller. Dette gjelder metaller som beryllium, zirkonium, niob og uran, samt yttrium, som inngår i det som går under samlebetegnelsen ”Sjeldne jordarter”, eller REE.
Før en eventuell malmutrvinning her må det gjøres et omfattende forarbeid. Det omfatter blant annet å bearbeide innsamlet data fra 1980-tallet, for å få et bredere grunnlag for videre prospektering. I og med at flere av de påviste forekomstene krever spesial-kompetanse for utvinning og oppredning må det også gjøres en jobb knyttet til oppredningsteknologi. Eventuell drift av disse forekomstene krever også bedre kunnskap om markedsforholdene.
Fakta
Metalliske malmer opptrer vanligvis i form av oksider eller sulfider, og inndeles her i følgende hovedgrupper:
• Edelmetaller (gull, sølv og platina-gruppens elementer).
• Jern, titan og jernlegeringsmetaller (jern, mangan, titan, krom, nikkel, kobolt, vanadium, molybden og wolfram).
• Basemetaller (kobber, sink, bly, arsen, antimon, vismut og tinn)
• Spesialmetaller (niobium, tantal, beryllium, litium, scandium og sjeldne jordartselementer)
• Energimetaller (uran og thorium)
• Andre metaller (Cs, Ga, Ge, Hf, In, Cd, Hg, Re, Rb, Se, Si, Sr, S, Te, Tl, Zr, Al, Mg og metalliske elementer med andre bruksområder enn til metallformål: Ba, K, Ca, Na, Rb
Det har vært drift på en rekke metalliske råstoffer i Norge, og det er utvunnet og laget konsentrater av jern, sølv, kobber, kobolt, nikkel, bly, sink, titan, krom, molybden, niob, wolfram og gull. Frem til 1980-tallet var metaller de viktigste råstoffene for norsk gruveindustri.
Kilde: http://www.ngu.no/no/hm/Georessurser/Metaller/