Utfordring å gjøre alle til laks!

18 april, 2011 13:02

 

Stig Joar Krogli, Ranfjord Fiskeprodukter AS.

Stig Joar Krogli, Ranfjord Fiskeprodukter AS.

Siden 1992 har Stig Joar Krogli vært driftsleder og daglig leder i forskjellige selskap som produserer smolt i Mo Industripark (MIP). I august solgte han seg ut av Ranfjord Fiskeprodukter AS, men han er fortsatt daglig leder. Nå om dagen har 42-åringen fra Storforshei sitt bosted på Sleneset i Lurøy. Der har han og kona Linda Moflag satset 11 millioner på turistanlegget på Langneset

– Dette er ei næring som vil bestå, sier Stig Joar Krogli bestemt når vi sitter midt blant smolten helt innerst i industriparken. Akkurat denne dagen er radionyhetene opptatt av en naturverner som kritiserer oppdrettsnæringen.
– Ingen kan måle seg med denne måten å produsere mat på. Laksen er noe av det mest egnede for oppdrett. Og den er sunn. Det er bare synd at enkeltpersoner kan si så mye rart om noe de ikke vet, sier han helt rolig og bestemt, uten å hisse seg opp.
– Det er et vesentlig poeng at laks har gjort fisk mer tilgjengelig og at folk spiser fisk. Jeg mener det er et godt argument for oppdrett. Og vi har en kyst som er godt egnet til dette. Norge kan aldri bli en stor jordbruksprodusent som land som Danmark, Tyskland og Russland. Men jeg tror de gjerne ville byttet ut jordbruket og produsert laks, sier Krogli.
Røtter i Grønfjelldal
Det norske forsvaret er langt på vei årsaken til at han er storprodusent av smolt i dag. Yrkesvalget er nemlig et resultat av et 40 timers kurs i militæret i 1987. Fiskeoppdrett var et nytt felt som var mye framme i media. Her var mye penger og ei næring med vind i. Etter toårig distriktshøgskole var han etter eget utsagn en liten ingeniør innen havkultur.
– Akkurat da jeg var ferdig utdannet i 1990, dumpet næringa rett ut i ILA-krisen. Jeg ble da lærer på fiskerifagskolen på Moflag på Sleneset. Etter ett år der bar det til Rana og ”jernverkstomta” hvor han var fiskerøkter til 1992. Siden 1992 har han vært driftsleder og leder i forskjellige selskap.
– Jeg brukte svært mye tid på fiske og jakt. Familien kommer opprinnelig fra gården Kroglia i Grønfjelldalen, og jeg jobbet mye med dyr på gården der. Jeg liker stell av dyr, og dragninga mot noe levende var stor. Og i Grønfjelldalen er der jeg har rota mi. Når folk spør meg hvor jeg kommer fra svarer jeg helst det. Det er der føttene mine sitter mest fast, sier Stig Joar Krogli.
Fem millioner smolt
Ranfjord Fiskeprodukter AS produserer i dag 4,7 millioner smolt i året. De har konsesjon på 5,5 og bygger ut for dette i dag. I august 2010 solgte Krogli, som en av tre større eiere seg ut. Inn kom selskapene Mainstream Norway AS, eid av Cermaq ASA og Norway Royal Salmon AS (NRS) som eies av forskjellige fiskeoppdrettere.
– Det er kjempeviktig å være med på utviklingen, og de som har kommet inn har kapital til dette.
 Jeg sitter som daglig leder i hvert fall ei stund til. Det blir opp til styret å fastsette det, sier han. Krogli forteller at i løpet av 2012 skal selskapet være opp i en produksjon på 5,2 eller 5,5 millioner smolt i året, og en uinnvidd må spørre hvorfor det opereres med to tall.
– En større smolt er en fordel spesielt på leveranser til Troms og Finnmark, hvor temperaturen i sjøen er lavere. 5,2 betyr større fisk, 5,5 betyr mindre. Det er styret som avgjør dette, sier Krogli.
– På Helgeland har vi i den seinere tid fått et produksjonsanlegg for smolt også i Grytåga i Vefsn. Det er ingen fare for at smoltmarkedet blir mettet?
– Det er kjempeflott at de har kommet. Det som produseres av smolt i dag går rett i havet. Det som begrenser laksmarkedet er smoltproduksjonen. Jeg har ikke møtt en dags konkurranse fra Grytåga. Jeg ønsker imidlertid å levere en bedre smolt enn dem. Det vet jeg ikke om jeg lykkes med. Man kan jo drømme, sier smoltprodusenten i MIP.
Fra egg til smolt tar i snitt ett års tid
– Vi kjøper inn befruktet rogn. Deretter er det klekking. Etter halvannen måned med storforing er det en påvekstperiode til den sorteres og vaksineres. Påvekstperioden varer fram til man leverer fisken, forklarer han.
– Stykkprisen på smolt?
– Sju–åtte kroner.
– Er det naturlig med en slik produksjon innerst i industriparken?
– Lokaliseringen er helt optimal. Hadde vi ligget ved sjøen kunne vi kanskje spart 10 øre per fisk. Her hvor vi ligger i MIP har vi kjøleanlegg og oksygenfabrikk. Aga kjører hver dag ut til andre, mens vi ligger vegg i vegg og har navlestreng til oksygenfabrikken, sier Krogli.
Fabelaktig på SlenesetSmolt
At han nå er bosatt på Sleneset skyldes gården Linda Moflags familie har drevet siden 1834.
– Jeg liker tradisjoner. Når ikke hun ville bli grønfjelldaljente, flyttet vi like godt dit. Ikke så mye jord, men mest øyer og utmark. Med overskudd etter hussalg på Gruben kjøpte vi et gammelt hus på Langneset, på Moflaget et par kilometer fra hurtigbåtkaia, forteller Krogli.
De startet utbygging for halvannet år siden og hadde først i juli sist sommer fem sjøhus, ei hytte, restauranten Fabelaktig, servicehus for båtfolk og naustpub.
– Fabel betyr jo eventyr, og restauranten Fabelaktig og resten av anlegget er vårt eventyr. Vi har bestemt oss for å ha god mat, og det har vi. Vi har en god kokk på årsbasis, som for øvrig er søskenbarnet mitt. Alle store kokker i Oslo vet hvem Cato Krykken er, legger han til.
Han har tro på reiselivsnæringa på Helgeland.
– Vi konkurrerer ikke med hverandre. Når nye anlegg kommer øker det interessen. Aberet er Veolia (ferge- og hurtigbåtselskapet) som ikke klarer å leve i takt med utviklingen. Klokkergården og Malin på Rødøya er inspirator og ikke konkurrent.
Utfordringen vår er å gjøre alle til lags. Vi har bestemt oss for at det skal være spesielt å komme til Langneset. At folk føler seg velkommen og har det bra er viktig for oss, sier turistverten.
Han innrømmer at det har vært mer arbeid enn de trodde, men sier at utstyret fungerer og alle er fornøyd.
Mer enn matauk
Veggen på kontoret hans i industriparken røper at han er elgjeger.
– Elgjakta er viktig for meg. Høsten er ei fantastisk tid, sier han.
 Før var det også mye rypejakt, men med nedgangen i bestanden blir det fire ryper som han har til påske. Det holder.
– Man må ha tid til slikt som elgjakt, også. Ei til ei og ei halv uke. Ei forutsetning for å flytte ut til øyan var at jeg fikk fortsette med elgjakt, som jeg har holdt på med siden i 1992 sammen med to gammelstøyter, pluss tre i 40-årene. Heldigvis er elgkjøtt nesten det eneste ungene spiser, sier han, litt satt på spissen.
Han forteller at mye av artigheten med jakta ligger i det som følger etterpå. Røyking og tørking av kjøtt, laging av elgpølse, og så videre. Det blir blant annet julegaver og god mat ut gjennom vinteren.
– Drivkraften, hva den er? Han gjentar spørsmålet når han får det.
– Jeg har alt for mye uro og liker å skape ting slik at folk har det bra. Det er egentlig det som er drivkraften, men det kan sikkert være plagsomt for de man lever med. Jeg har bestandig likt å få til ting, og avslutte dem. Skiskytterrenn eller hva som helst. Å hoppe av i svingen er en uting. Man skal stå løpet ut. Og så håper jeg at ikke noen ligger i grøfta.
– På hvilken måte?
– Jeg har sikkert trødd noen på føttene. Jeg håper jeg ikke har gjort det.
Når man etablerer noe er det en viss fare for at det blir gått litt fort fram. Jeg må ha ting unna! Jeg berømmer kommune, Innovasjon Norge og banken for deres innsats. For det er vesentlig når du starter noe at du får kontinuitet, sier han.
Og nevner i samme åndedrag flyplassen.
– Flyplassen er kjempeviktig. Derfor har både Moflag og Ranfjord gått inn med penger der, sier Stig Joar Krogli.