Se utenfor ditt eget fagfelt

18 juli, 2012 12:15
Anlegget ved Rana Gruber hjalp til med en forståelse for hvordan store anlegg og prosjekter skal bygges. Det har derfor påvirket hvordan vi løste prosjektene i Afrika og andre steder.

Anlegget ved Rana Gruber hjalp til med en forståelse for hvordan store anlegg og prosjekter skal bygges. Det har derfor påvirket hvordan vi løste prosjektene i Afrika og andre steder.

Rolf Melby tok med seg erfaring fra byggingen av Rana Gruber verden rundt.

– Konsulentene, rådgivende interiører, de grå eminenser man sjelden hører om. De som fester på tegnebrettet og realiserer mesteparten av det som reiser seg av byggverk rundt omkring. Ja, de rådgivende ingeniørfirmaene gjør ikke mest ut av seg i media og offentlig debatt. Likevel er de av stor betydning for det norske samfunn og Norsk Jernverk.

Denne teksten sto trykket i Vårt Verk i 1982 – Norsk Jernverks gamle magasinpublikasjon. I artikkelen ble Oslofirmaet Sundsvalen og Melby presentert. Rolf Melbys lange yrkeskarriere startet imidlertid lenge før.
– Gamle Sundsvalen var en smart og driftig mann. Da jeg var ferdig med studiet som byggingeniør i 1956 tok han tak i meg. Sundsvalen hadde da fått i oppdrag å finne ut om det var mulig å utvikle malmutvinning innen den bergarten som vi hadde oppe i Storforshei. Så jeg startet min yrkeskarriere med å tegne det første forsøksverket på Storforshei, forteller den nå pensjonerte Rolf Melby.
Dette viste seg mulig og da malmutvinningen gikk videre ble det innlemmet i A/S Norsk Jernverk. Da kom oppgaven med å planlegge det endelige anlegget på Storforshei. Melby ble spurt om han kunne dra til gruveanlegget Strossa i Sverige for der å tegne anlegget som skulle bygges i Rana.
– Som ung ingeniør hadde jeg ikke sett en gruve før. Derfor ga jeg beskjed om at det skulle skrives at det kommer en mann som ikke er kjent med gruveindustri og som trenger en uke i anlegget for å se hvordan det foregår. Jeg ble der i et halvannet år, og tegnet alle anlegg på Storforshei og i Gullsmedvik. Så skulle dette anlegget bygges og jeg fikk en forespørsel fra byggleder Lorentz Schreiner om jeg kunne tenkte meg å flytte til Mo i Rana og være med å bygge opp anlegget. Da var det en fordel at jeg hadde tegnet det først. Jeg hadde ingen erfaring med byggledelse, men det endte med at jeg sa: Det er glimrende!
Melby flyttet opp til Mo i Rana i et hus Rana Gruber hadde ordnet. Der ble de i ett og et halvt år til anlegget var ferdig bygd og innkjørt. Han jobbet deretter en periode i Sverige før han flyttet tilbake til Oslo, hvor han igjen startet sammen med Sundsvalen.
–I løpet av den tiden prosjekterte jeg for flere anlegg på verdensbasis. Jeg jobbet mye med et anlegg i Liberia som het LAMCO Joint Venture. Det er jo slik at det man gjør videre bygges på erfaringer. Anlegget ved Rana Gruber hjalp til med en forståelse for hvordan store anlegg og prosjekter skal bygges. Det har derfor påvirket hvordan vi løste prosjektene i Afrika og andre steder. Dette tok jeg også med meg tilbake igjen da vi bygget anleggene på Ørtfjellet, erindrer Rolf Melby.
For i 1981 skulle anlegget til Rana Gruber bygges ut på Ørtfjellet. Melby kjente hver stein i anleggene i Rana Gruber og en god del ved Jernverket, noe som gjorde at de fikk jobben. Dette store arbeidet og flere andre byggeprosjekter gjorde Sundsvalen og Melby sammen, og de besøkte ofte Rana. I 1989 var gamle Sundsvalen gått bort og sønnen til Sundsvalen gikk over til Norsk Hydro. For ikke å risikere de 8 ansattes jobber ble selskapet solgt til Sveco. Han jobbet der frem til han ble fulltidspensjonist for to år siden.
Spennende arbeidsliv
Etter mange år som ”de grå eminenser man sjelden hører om”, synes Melby at industrien i Rana er spennende.
– Når du driver med industri så er det ingen som spør hvilken skole eller bakgrunn du har, men man er nødt til å ta en rekke ulike oppgaver. Selv om du har gått skole og lært deg ditt fag, trenger du ikke være helt låst på det området. Du kan bli nerd og internasjonalt god om du holder fast på det. Men for mitt vedkommende skaffet jeg meg en så bred erfaring og et blikk om byggeprosessen og industri. Om du går på handelshøyskolen kan du lede en handelsbedrift for eksempel, men som ingeniør har du mulighet til å utviklet deg i mange retninger. Jeg valgte å gå inn i tungindustrien som innebar at jeg også måtte lære meg prosesser. Det gjorde at jeg kunne diskutere løsninger med elektro, maskin, prosess og de andre avdelingene. I tillegg til at du må kunne ditt eget fag, må du også kunne se litt sideveis i et prosjekt. Jeg har hatt stor glede av at jeg ikke har låst meg til mitt eget fagområde, men også har kunnet se utenfor det. Det er da det blir gøy, sier Rolf Medby.