Slik lager du industripark

18 juli, 2012 12:04

Ta utgangspunkt i tidligere industriområder, tilsett visjonære tanker, dyktige fagfolk, og bland inn med gjennomtenkt og langsiktig struktur. Tilsett råvarer, infrastruktur, energi, arbeidsinnsats og kaffe. Bearbeid organisasjonene til de blir smidige, effektive og kundeorienterte. La det utvikle seg til gunstig størrelse og dekorer etter ønske.

Industriparkkonseptet innebærer at den enkelte bedrift kan konsentrere seg fullt og helt om sin forretningsidé, mens det praktiske i hovedsak allerede er tilrettelagt. I umiddelbar nærhet finnes det firma som tilbyr tjenester som vedlikehold, IKT, energi, engineering, logistikk, regnskap, renhold, arkitektur, byggtekniske løsninger og mye mer. Det er en klar økonomisk fordel å dele på felles infrastruktur og tjenester.

Samtidig er det fri konkurranse og hver bedrift står fritt til å velge de samarbeidspartnere de ønsker. Dette gir en sunn og effektiv driftsform, der både leverandører og
kunder har mulighet til gunstig utvikling av egen virksomhet. Samtidig er noen oppdrag så store eller mangfoldige at de bare kan løses sammen med andre. I industriparken skjer dette blant annet gjennom felles anbud, nettverksamarbeid eller leverandør-utvikling.
Her forteller 4 andre industriparker i Norge om deres bakgrunn, industriparkkonsept og drift i dag.

Herøya Industripark

 

Oversikt fra Fullg4_BBB8853 OK.largeFra ett firma til mange

Industriparken på Herøya ble utbygd fra 1928, etter at man hadde lært å overføre strøm over lengre avstander. Hydros to første gjødselfabrikker var lagt til Notodden og Rjukan fordi det var vannkraft her, men transporten med råvarer inn og ferdigvare ut var tungvint. Ved å bygge på Herøya ved Porsgrunn fikk man direkte tilgang til sjøen og transportåren. Anlegget som ble bygget videreforedlet ammoniakk fra Rjukan (produsert etter HaberBosch-metoden) til nitrogengjødsel (kalksalpeter). Gjennom årene ble det startet fabrikker som produserte PVC-plast, magnesium, fullgjødsel, og klor.

Inntil for få år siden var Hydro eneste arbeidsgiver. Nå er rundt 90 bedrifter etablert i industriparken, og mangfoldet av kompetanse og yrker blant de mer enn 2.500 ansatte har aldri har vært større. I dag er Yara den største produksjonsbedriften, mens BIS Production Partner AS er den største leverandøren av støttetjenester (verkstedtjenester, vedlikehold, engineering mm). Hydro, gjennom vertselskapet Herøya Industripark, eier grunnen og vital infrastruktur, som elnett, kaier og rørbroer. Vertskapets produkter er selvfølgelig utleie av land, bygg og infrastruktur.
Den første finanskrisen fikk ingen dramatiske konsekvenser, den rammet først og fremst bedriftenes investeringsvilje, og et par mindre virksomheter ble lagt ned. Gjennom Eurokrisa er det noen flere bedrifter som sliter. REC Wafer Norway AS, som produserer for solenergimarkedet, er besluttet nedlagt Dette markedet har endret seg veldig raskt, fra å være i sterk vekst og til å nesten stoppe helt opp. Det gledelige er at det investeres i parken nå, til tross for finans- og eurokrise. Det er østerrikske RHI Normag AS som investerer 600 mill. i en ny fabrikk. Denne fabrikkdelen vil være lik et smelteverk. Man fuser, eller smelter, magnesiumoksid. Ut av prosessen får de et av verdens mest varmebestandige materialer, fused magnesia.
Fakta:
Antall bedrifter: ca. 90
Antall ansatte: ca. 2500 (reduseres når REC Wafer Norway AS og SiC Processing AS legger ned de nye fabrikkene. RHI Normag AS skal rekruttere ca. 150 nye.)
Energiforbruk: ca 800 GWh
Areal: 1,5 km2
Bygningsmasse: Totalt ca. 600.000 m2. Hydro ved vertskapsorganisasjonen eier 170.000m2. Den øvrige byggmassen eies av kundene, eks. Yara, BIS, REC m.fl.
Kilde: Åse Himle, Herøya Industripark

Raufoss Industripark

Flyfoto RIP.large

Frykten for svenskene var nok til å etablere industri på Raufoss.

Industrivirksomheten på Raufoss begynte med en fyrstikkfabrikk som ble etablert på Raufoss i 1873. Etter tre store branner i fabrikklokalene mistet eierne troen på videre fyrstikkdrift og la ned i 1883. Året før hadde en forsvarskommisjon foreslått å flytte patronproduksjonen fra Akershus festning til et tryggere sted inne i landet, først og fremst på grunn av faren for konflikter med Sverige. Den nå tomme fyrstikkfabrikk-eiendommen på Raufoss ble valgt p.g.a. den trygge beliggenheten på vestsida av Mjøsa. Produkter til forsvar har hele tiden vært en sentral del av aktiviteten, men de har også produsert en del sivile metallprodukter.

De siste årene har verden endret seg i stadig større hastighet, og dette har også påvirket industrimiljøet her. Fra å være én stor bedrift, Raufoss ASA, har kompetansemiljøet nå blitt fisjonert til nærmere 40 ulike bedrifter. Industriparken representerer samlet den største private arbeidsgiveren i de fire nærmeste kommunene.
Raufoss Næringspark ANS eier infrastrukturen i området, mens Dalkia Norge AS drifter den. Industrimiljøet på Raufoss kjennetegnes ved en rekke internasjonalt ledende bedrifter innenfor ulike nisjer. Den globale bilindustrien, forsvarsindustrien, mekanisk industri, VVS, forbrukermarkedet, bygg og anlegg er bare noen markeder som i dag nyter godt av unike løsninger utviklet og produsert på Raufoss. De to største bedriftene i parken er Nammo og Benteler. Til sammen har de 2 bedriftene 1120 ansatte, altså halvparken av hele parken ( des 2011).
Nammo er en høyteknologisk bedrift innen forsvar og romfartsprodukter. Bedriften er spesialisert innen design, utvikling, testing og produksjon av ammunisjon og rakettmotorer. Konsernet er også verdensledende innenfor miljøvennlig demilitarisering av ammunisjon.
Bentler Aluminium Systems på Raufoss er verdensledende på lettvekt, sikkerhet og kollisjonssikring av biler og en attraktiv samarbeidspartner for den globale bilindustrien.
Den nåværende krisen har påvirket industrien i liten grad. Imidlertid endte forrige finanskrisen med en reduksjon i antall ansatte på ca. 500.
Fakta:
Antall bedrifter: 40 (2011)
Antall ansatte: 2237 (2011)
Energiforbruk: 250 GWh (2010)
Areal: 2864 dekar med industriområde samt 1800 dekar med skog, 40 km vei innenfor gjerdet.
Bygningsmasse: ca. 350 bygninger (mange små) og 255.000 m2 gulvflate
Kilde: John Einar Jørgensen FG eiendom

Verdal Industripark

verdal industriapark.large

Økt offshorevirksomhet danner grunnlaget for optimisme i Verdal.

Historien om Verdal Industripark starter da det i 1960 ble fylt opp og preparert en stor strandeng i forbindelse med planlagt utbygging av en karbidfabrikk. Det var Hafs-lund som ønsket å etablere seg for å utnytte kalkforekomstene i området. Byggingen av denne ble imidlertid ikke gjennomført, men resultatet var et område med havn tilrettelagt for industri. Dette gjorde at Siva kunne etablerte det første verkstedanlegget i egen regi i 1969.

Den store veksten kom imidlertid ikke før Aker (nå Kværner) etablerte seg her i 1970, og de ble da med på den store oljeboomen på 70-tallet. Uten tvil er det Kværner som er hjørnesteinsbedriften i dag. Det er en offshorebedrift som lager stålunderstell og Jacket-konstruksjoner til oljeproduksjon, men som også lukter på en satsning på vindkraft til offshore.
Det var i 1999 en krise for verftsindustrien som resulterte i at Kværner ønsket å outsource en del av sine tjenester. Det førte til knoppskyting, noe som har vært en formidabel suksess. Det er i dag flere mellomstore bedrifter med 100 og 200 ansatte som er et resultat av dette.
Området som definerer Verdal Industripark er ganske greit avgrenset: mellom E6 og sjøen, med verneområder i begge endene. Næringsområdet på ca 2000 da er et gigantisk område i norsk sammenheng. Det er kommunen som eier de ledige arealene, mens bygningsmassen eies av de enkelte bedriftene eller SIVA Verdal eiendom AS.
Så langt har ikke finanskrisen påvirket aktiviteten i området. Det ser ut som olje og gass lever sitt eget liv og har en kraftig utvikling. De nye store oljefunnene i Nordsjøen har ført til en optimisme innen offshoresektoren og betyr at Kværner har full beskjeftigelse i 3-4 år fremover. Dette kommer til å dra hele industriparken med seg og veksten fra 2011 kommer til å fortsette i 2012.
Fakta:
Antall bedrifter: 140 (2010)
Antall ansatte: 3000 hvorav 500 innleide utenlandsarbeidere (2010)
Omsetning: 5 milliarder (2010)
Areal: 2000 dekar
Kilde: Styreleder i Verdal Næringsforum Rudolf Holmvik

Glomfjord Industripark

Foto Edmund Ulsnæs, Mediehuset Meløy AS (4).large

Solceller og gjødsel fra vannkraftsentrum

Hydro har vært hjørnesteinsbedrift i Glomfjord siden etableringen i 1947. Stor tilgang til, og stabile avtaler om kraftressurser, gjorde at Hydro bygget en ammoniakkfabrikk. Fra 1947 til begynnelsen av 1990-tallet var det Hydro som sto for den industrielle aktiviteten, mens det i den senere tid er og har vært langt mer mangfoldig virksomhet.

I starten av 1990-tallet la Hydro ned ammoniakkfabrikken og startet et formelt samarbeid med kommunen for å starte ny aktivitet. Sammen laget de et eget næringsselskap som skulle jobbe spesielt med omstillingen og få nye virksomheter inn i de gamle industrilokalene. Et resultat av dette var etableringen av ScanWafer, senere REC Wafer AS, som produserte monokrystallinske og multikrystalinske wafere til solcelleprodusenter over hele verden.
I 2003 ble gjødseldivisjonen skilt ut fra Hydro i et eget selskap, Yara. Av de rundt 300 ansatte i Glomfjord Industripark i dag (juli 2012) er 190 er ansatt i Yara. Selskapet produserer 540 000 tonn fullgjødsel samt 190 000 tonn kalksalpeter. Yara overtok all infrastruktur, som areal, vei, vannressurser og kraftnett, og dette leies ut til øvrige leietakere.
I 2011 var det 860 ansatte i industriparken, men etter at REC Wafer AS har stoppet produksjonen har det fått konsekvenser for øvrig virksomhet i industriparken. Satsning mange steder i verden har gjort at solcellebransjen har havnet i ubalanse. Det blir produsert mye mer enn det er etterspørsel etter, og prisene har stupt.
Yara har merket finanskrisen etter 2008, da det ikke ble produsert noe på to måneder, grunnet lav etterspørsel. Foreløpig har ikke Yara merket noen problemer som følge av den nåværende krisen. Landbruk rundt i Europa kan bli rammet, og siden Yara produserer gjødsel til dette markedet kan det påvirke Yara Glomfjord fremover.
Meløy Næringsutvikling (MNU) jobber nå intenst med å få etablert videreføring eller ny aktivitet til Glomfjord Industripark. Ett fortrinn er at de kan tilby lokaler til ny virksomhet i de tidligere produksjonsanleggene til REC Mono og REC Multi.
Årsaken til at bedrifter er lokalisert i en industripark er nettopp at det er fordeler ved at flere bedrifter går sammen om vann, strøm, beredskap og andre tjenester. Dette gir billigere tjenester og gjør det enklere for nye aktører å etablere seg.
Fakta:
Antall bedrifter: 9 (juni 2012)
Antall ansatte: ca 300 (juli 2012)
Energiforbruk: 300 GWH (2011)
Kapasitet for energiforbruk: vel 650 GWH
Areal: 450 mål fordelt på to områder
Bygningsmasse: ca 100 000 kvadratmeter
Kilde: Leif Kristiansen, leder Glomfjord Industripark

Mo Industripark

Nytt bilde til Industripark konsept - slik lager du industripark.large
Lønnsom prosess- og verkstedsindustri ved Polarsirkelen.

Den sagnomsuste predikanten Hans Nielsen Hauge var i 1803 på reise i Rana og øynet store økonomiske muligheter i distriktet: ”I Nord-Ranen ble jeg også bekjendt med en jernmalmgrube og ikke langt derfra et beleiligt vannfall samt en betydelig skog på flere mils strekning. Her synes det meg med tiden være gjørligt at anlægge jernverk.”

150 år etter ble dette en virkelighet. Etter andre verdenskrig vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana. Det var ikke betraktet som et lønnsomt prosjekt i bedriftsøkonomisk forstand, men ble opprettet av samfunnsøkonomiske hensyn – for å gjøre Norge mer selvforsynt med stål.
19. april 1955 var anlegget klart og stålovn 2 tappet for første gang. Gjennom opp- og nedturer leverte verket fra 1955 til 1989 23 millioner tonn jernslig, 12 millioner tonn råjern og 18 millioner tonn stål. På slutten av 1980-tallet ble Norsk Jernverk AS omstilt og overtatt av private aktører.
Vertselskapet Mo Industripark AS eies blant annet av de store brukerne i industriparken. Oppgaven er å drifte infrastruktur, forvalte eiendommer, anlegg og utstyr i industriparken, samt tilrettelegge for nyetableringer og markedsføre industriparken som etableringssted. Mo Industripark AS skal også arbeide for at industrien i Mo Industripark har best mulige rammebetingelser.
Et mangfold av bedrifter sørger i dag for at aktiviteten skjer på bedriftsøkonomiske vilkår. Mo Industripark hadde en sterk vekst fra omlag 2005 og frem til 2009, både med flere nye bedrifter og i eksisterende bedrifter. I tida etter finanskrisen ble det en nedgang, fra 2009, der antall ansatte ble redusert en del som følge av de internasjonale virkningene av finanskrise og sterk lavkonjunktur. Etterspørselen etter ferrolegeringer er igjen god i det internasjonale markedet. Det er etablert en rekke bedrifter med nye produkter. For eksempel Ranfjord Fiskeprodukter AS som produserer smolt fra varmen til prosessindustrien. Den sterke verkstedindustrien i Mo Industripark har rimelig høy aktivitet, og de opplever positiv utvikling i markedene. Samtidig er det full produksjon ved smelteverkene Fesil Rana Metall AS, og Vale Manganese Norway AS.
Fakta:
Antall bedrifter: 115 (2011)
Antall ansatte: 1927 (nov 2011)
Omsetning: 6,0 milliarder (2010)
Areal: 2600 dekar
Energiforbruk: 1958 TWh (2010)
Bygningsmasse: ca 350 000 m2 gulvflate (103 037 eies av Mo Industripark AS) (2012)
Kilde: Informasjonssjef Ivar Hartviksen, Mo Industripark AS.
Du kan også lese mer om historien til Norsk Jernverk og Mo Industripark på www.mip.no