Seniorforsker Torleif Bækken (t.v.) og forskningsleder Karl Jan Aanes ved NIVA foretok før påske undersøkelser like ovenfor, eller oppstrøms for Skonsengbrua og Røssvollbrua, mot Langvatnet. Her boret de seg gjennom isen og tok prøver av bunnforholdene.

Med vassdragets bunnfauna som måleinstrument

24 juni, 2013 16:00
Seniorforsker Torleif Bækken (t.v.) og forskningsleder Karl Jan Aanes ved NIVA foretok før påske undersøkelser like ovenfor, eller oppstrøms for Skonsengbrua og Røssvollbrua, mot Langvatnet.  Her boret de seg gjennom isen og tok prøver av bunnforholdene.

Seniorforsker Torleif Bækken (t.v.) og forskningsleder Karl Jan Aanes ved NIVA foretok før påske undersøkelser like ovenfor, eller oppstrøms for Skonsengbrua og Røssvollbrua, mot Langvatnet.
Her boret de seg gjennom isen og tok prøver av bunnforholdene.

Rana Gruber AS har engasjert NIVA – Norsk institutt for vannforskning – til å kartlegge hvordan gruveavrenningen til Ranelva påvirker det biologiske ”klimaet”, eller miljøet, i vassdraget. Bakgrunnen for dette er et pålegg bedriften fikk fra KLIF (Klima og forurensingstilsynet).

Gjennom en rekke undersøkelser skal NIVA dokumentere hvilken effekt gruvedriften har på livet i Ranelva. To av de mest erfarne forskerne ved NIVA har allerede flere ganger gjort undersøkelser i elva. Dette er forskningsleder Karl Jan Aanes og seniorforsker Torleif Bækken, begge ferskvannsøkologer, med biologi som sitt spesialfelt. De har utført en rekke undersøkelser av ferskvann og elver i Norge over lang tid, blant annet i mange av våre gruvevassdrag.

De første undersøkelsene i Ranelva skjedde i forkant av utslippet i vinter, noe som gjør at de har en ”før-tilstand” om tilstanden i elva, som de nå kan sammenligne senere undersøkelsene med.

Før påske utførte de to undersøkelser av Ranelva, ved flere steder i elveløpet. Gule Sider fikk delta da de to foretok undersøkelser like ovenfor, eller oppstrøms for Skonsengbrua og Røssvollbrua, mot Langvatnet. Her boret de seg gjennom isen og tok prøver av bunnforholdene.

Vanndirketivet

Når rapporten for tilstanden i Ranelva foreligger, vil denne inneholde en inngående beskrivelse av elvas natur- og miljøforhold. Dette er en beskrivelse av hvordan de fysiske og kjemiske egenskapene ved vannet i Ranelva er og hvordan de forandrer seg i forhold til omgivelser og menneskelig aktivitet, som for eksempel ved utslipp fra gruvevirksomhet, landbruk og lignende. Undersøkelsene tar også for seg hvordan samfunnene av bunndyr og fisk er sammensatt og reagerer på endringer i vannkvaliteten. Ellers er viktige egenskaper ved vassdraget knyttet til vannføringen og endringer i denne gjennom året. Hydrologien beskriver blant annet hvordan elva påvirkes av nedbør og avrenning, og hvordan dette endrer seg gjennom året.

Viktige egenskaper ved et vassdrag er flommer som rensker opp elvebunnen – ”spyleflommer”, og fører vassdraget tilbake til det samme utgangspunktet hver vår. Det gjør at elver og bekker blir varige elementer i nedbørfeltet mens innsjøer og tjern over tid vokser igjen. Om hele eller deler av et vassdrag reguleres gjennom kraftutbygging, reduseres disse naturlige ”spyleflommene” som renser vassdraget.

Når NIVA gjennomfører slike undersøkelser, er dette forankret i Vanndirketivet, som er et felles europeisk regelverk som viser til metoder og kriterier for undersøkelse av vannkvalitet. Her legges det nå stor vekt på kunnskapen som hentes fra biologien, og da er livet i elva sentralt: Hvilke organismer lever der, og hva kan de si om kvaliteten og tilstanden i vassdraget?

– Samfunnene av organismer som lever i elva er et resultat av en lang prosess. Når vassdraget blir påvirket av en ytre påvirkning vil noen forsvinne, mens andre overlever og kanskje får bedre levevilkår. Hvilke organismer vi finner forteller oss mye om tilstanden i elva, forteller Karl Jan Aanes.

Hva lever i Ranaelva?

Resultatene fra undersøkelser av blant annet bunndyrsamfunnene i Ranelva kan vise oss om Ranelva ligger innenfor vannforskriftens miljømål om God økologisk tilstand eller ikke.

– Vi tar prøver fra ulike avsnitt nedover i vassdraget og ser på hvilke organismer vi finner, forklarer Torleif Bækken, og viser fram en spesiallaget hov for formålet, som har 0,25 millimeter maskestørrelse.

– Med den fanger vi alle de ulike organismene som er på og i sedimentet på stasjonen. Vanligvis er det er mye innsektslarver, – mat for fisken og mye av fuglelivet langs vassdraget, legger han til.

Denne metoden er en gjennomprøvd og anerkjent måte for å undersøke vannkvaliteten i vassdrag.

– Ved å se på hvilke organismer som finnes på en lokalitet kan vi si mye om tilstanden i elva. Dette fordi vi vet mye om hvilke toleransenivå de forskjellige organismene har. Man kan si at vi måler toleransen til vassdraget gjennom å se på de organismene som finnes der.

Når vi starter en slik undersøkelse har vi et sett spørsmål vi vil ha svar på. Det er: Hva slags organismer er det der? Hva bør være der? Og hva mangler? Sier Karl Jan Aanes.

Gjennom å foreta flere undersøkelser, til forskjellige tidspunkt gjennom året, ser de på endringer i vassdraget og hvordan påvirkningene er. De får et godt bilde av tilstanden i elva over tid, gjennom de organismene de finner, hvordan samfunnet er bygget opp, tilstedeværelse av indikatorarter for ulike påvirkningstyper og dominansforhold, men samtidig får de informasjon om fravær av organismer som burde ha vært til stede på lokaliteten.

– De forskjellige arter av organismer i en elv er tilpasset miljøer med ulik strømhastighet, fra områder med rolige partier med sand- og slambunn til partier med sterkere strøm og stein- og grusbunn, og så videre. Vi vet mye om hvilke organismer som lever i norske elver og vann, og det er også en tilsvarende fauna av organismer i vannforekomster rundt om i hele verden, sier Aanes.

Han forklarer videre at de forskjellige organismene henter sin føde på mange ulike måter. Noen fanger partikler fra vannstrømmen på forskjellig måte, noen lager nett som kan sammenlignes med fiskeredskap som trålposer eller garn, eller med vifter. Knottlarver fanger for eksempel partikler med et viftelignende redskap på hodet.

– De er i stand til å sortere om partiklene er spiselige eller ikke, sier Aanes.

Hvordan påvirker forskjellige former for slam disse organismene?

– Slammet kan ødelegge fangsredskapene til disse organismene, og da får de ikke lenger mat, samtidig som hulrommene – som er boligene til mange av disse organismene – tettes igjen og gjør det vanskelig for dem å overleve i vassdraget.

 

- Hvilke organismer vi finner forteller oss mye om tilstanden i elva, forteller Karl Jan Aanes.

– Hvilke organismer vi finner forteller oss mye om tilstanden i elva, forteller Karl Jan Aanes.

Omfattende undersøkelser

NIVA startet sine undersøkelser før uhellsutslippet i 2012. Derved hadde de fått kartlagt førsituasjonen og kunne også se hva som skjedde med vassdraget etter utslippet.

De utførte også undersøkelser like etter, og deres foreløpige konklusjon etter disse undersøkelsene var at de var overrasket over at endringene var så små. Senere ble det gjennomført en ny runde med undersøkelser.

Utslippet fra gruva til Ranelva ved Ørtfjellmoen var det som kalles et partikkelutslipp.

– I området nedstrøms utslippspunktet vil partiklene sedimentere de største først, og de fineste vil følge vassdraget langt nedover. Noe vil være synlig på bunnen en periode, men flommer og isgang vil etter hvert vaske dette vekk, og partiklene flytter seg nedover i elva og blander seg med partikler fra andre kilder langs vassdraget, sier Aanes.

De er i slike tilfeller, nå etter uhellet i gruven, opptatt av å se på hvilken effekt gruveslammet har på livet i elva. Utslippet er ikke giftig, men det er viktig å få fram et bilde av størrelsen av påvirkningen og hvor langt ned i vassdraget det har hatt noen effekt. Det er særlig langtidseffekten som er viktig, forklarer Aanes. Og den får de et langt bedre bilde av ved å undersøke organismene i elva, enn ved å bruke kjemiske eller fysiske målinger.

– Når slam legger seg i elva, kan det lukke elvebunnen og ødelegge miljøet for organismene. Slammet hindrer tilgang til oksygen, som kan gi mindre effektiv gyting og vekst, både for bunndyr og fisk, forklarer han.

De har gjort undersøkelser i vassdraget fra Reinfossen og oppover, og de har tatt prøver oppstrøms og nedstrøms utslippet fra gruva.

Levende sensorer

– Små dyr er levende sensorer i vannet, de gir et samlet bilde av alle påvirkningene, og de har et langt livsløp og vil observere miljøtilstanden over lang tid. Teknisk og kjemisk måleutstyr måler enkeltstoffer og krever tilsyn og vedlikehold, sier Bækken.

Han forklarer at biologiske prøver kan gi svar med en gang, like etter at prøven er tatt, på tilstanden i ei elv.

– Dyrelivet kan fortelle svært mye. Det er forskjellige organismer, som har forskjellige former for ”sensorer” og egenskaper, sier han.

Bækken og Aanes viser til at mange vassdrag er vant til å håndtere slam, som for eksempel leire og breslam. Hvordan bunnforholdene er på en lokalitet sier også mye om hvilke organismer som lever der. Jo større vannhastigheten er i elva, jo grovere er bunnen i elva. Alt dette gir grunnlag for forskjellig liv i de forskjellige delene av elva.

De forteller at det er erfaring over mange år og fra forskjellige steder i landet som gir dem en bred bakgrunn til å vite hva de skal lete etter, og hva vi kan forvente.

Karl Jan Aanes og Torleif Bækken har begge sitt spesialfelt innen ferskvannsøkologi og biologi, og de har jobbet med forurensingsproblemer gjennom mange år, blant annet utslipp fra gruvedrift og fra oppredning av malmer og mineraler.

Hovedutfordringen deres kan formuleres som følgende, sier de:

– Alt vi gjør med overvåking i forbindelse med utslipp til vann, er å få avdekket eventuelle biologiske konsekvenser av utslippet. Er det giftig? Tas det opp i næringskilden? Påvirker det andre brukerinteresser eller natur og miljøverdier, for eksempel i forhold til rekruttering av fiskeyngelproduksjon?

 

Dyrelivet kan fortelle svært mye. Det er forskjellige organismer, som har forskjellige former for ”sensorer” og egenskaper, sier Torleif Bækken.

Dyrelivet kan fortelle svært mye. Det er forskjellige organismer, som har forskjellige former for ”sensorer” og egenskaper, sier Torleif Bækken.

Se PDF-fil av artikkelen fra Gule Sider, nr. 3, 2013. Klikk her:  GSnr3_side82013 og GSnr3_side92013