Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, Nordland fylke

En aktiv næringspolitikk

30 september, 2015 11:29
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, Nordland fylke

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll, Nordland fylke

Av Fylkesrådsleder Tomas Norvoll

Åpningsinnlegg ved Industri2015, den 23. september 2015.

 

Stortingsrepresentanter, innledere, kjære alle sammen.

 

Jeg er svært glad for å kunne ønske dere velkommen til Bodø og til INDUSTRI2015.

Min honnør går til Norsk Industri og de andre samarbeidspartnerne som har gjort det mulig å etablere en ny og viktig industripolitisk møteplass i Norge.

 

Årets industrikonferanse er enda mer aktuell enn fjorårets. Det skyldes at økonomien i Norge og i verden endrer seg.

1.september sa Knut E. Sunde i Norsk Industri at han fryktet mellom 50- til 70 000 arbeidsplasser forsvinner som følge av den svake utviklingen i norsk økonomi.

Det forteller oss at vi må ha en aktiv næringspolitikk. En næringspolitikk som bygger opp om de fortrinnene vi har – ikke næringsnøytralitet.

Et fortrinnene er nettopp den kraftforedlende industrien.

Derfor er det viktig at en enstemmig næringskomité går inn for en Stortingsmelding om industriens rammevilkår. Det er bra og viktig at vi har nasjonale politikere som går foran og tar ansvar.

 

Nordland fylke – en regional utviklingsaktør

 

I Nordland vil vi benytte handlingsrommet og ansvaret vi har som regional utviklingsaktør. På den måten legger vi også til rette for den kraftforedlende industrien.

Den økende arbeidsledigheten har store regionale variasjoner. Like fullt ser vi klare tegn på økende arbeidsledighet også i Nordland.

Som et ledd i vår næringspolitikk har jeg derfor tatt initiativ til å sette nede et bredt sammensatt kunnskapsutvalg. I utvalget vil aktører som LO, NHO, utsatte næringer, NAV og Universitet bidra. Ideen er å se hvordan næringslivet i Nordland kan komme styrket ut av den svake utviklingen i norsk økonomi. Et annet grep for å få mer kunnskap om den kraftforedlende industrien i fylket er å utarbeide en egen leverandørapport.

Leverandøranalysen forteller oss hvor viktig det er å forstå sammenhengene mellom underleverandører, via en kraftforedlende aktør til det endelige sluttproduktet.

På Helgeland er det eksempelvis 85 leverandørbedrifter til den kraftforedlende industrien. Til sammen er det i overkant av 700 årsverk forbundet med disse leveransene.

Jeg er overbevist om at svaret på hvordan vi sikrer arbeidsplasser og øker aktiviteten nettopp ligger i hvordan vi klarer å maksimere verdiskapning mellom disse tre leddene.

Det er et viktig spørsmål som må adresseres i den kommende stortingsmelding om industri.

Jeg mener derfor at vi bør ta initiativ til å utarbeide en nasjonal leverandøranalyse for den kraftforedlende industrien.

 

Særskilt ansvar for ungdommen

Vi har et særskilt ansvar i fylkeskommunen for ungdommene våre i videregående skole. Det er et ansvar vi deler med dere. En klar ambisjon i fylkesrådet er at alle som har rett/søkt på læreplass, skal få det.

Skal vi nå den ambisjonen er det avgjørende at vi evner å få til samspillet med næringslivet.

Det er derfor et stort tankekors at av de 24 500 som søkte om læreplass i Norge i år er det 9000 som så lang har fått godkjent lærekontrakt. Det vi si at 37 % har fått godkjent lærekontrakt. Ikke alle er ungdommer, ikke alle har en lovfestet rett, men alle har et ønske om en praktisk utdanning og et ønske om å skape seg en framtid i arbeidslivet.

Det er oppsiktsvekkende lave tall. Skal norsk industri være konkurransedyktig må ansvaret for lærlingeplasser tas mer på alvor.

I Nordland har vi nærmere 2500 elever i løpende lærekontrakter. Like fullt er det 400 som står uten lærlingekontrakt. Det skal vi løse. Dette er i hovedsak ungdommer som skal inn i arbeidslivet. Da må vi i lag med industrien legge til rette for at de gis mulighet til å komme se inn og få gode opplevelser i jobb.

 

Til sist vil jeg skryte av industrien evne til å arrangere gode konferanser. Det er bra. Dessverre er det sånn at kunnskapen om industrien ikke er godt nok kjent i Norge. Et viktig spørsmål for industrien bør være hvordan den kan være en større del av det offentlige ordskiftet.

Det er ingen enkel fasit på akkurat det. Poenget er at klarer industrien å bli en større del av debatten – vil også det være positivt for rekruttering til et av Norges viktigste verktøy inn mot det grønne skiftet.