Gyluten Medmedova (t.v.) fra Bulgaria, Bereket Iyasu Hellemichael fra Eritrea og Sofia Rantou (t.h.) fra Hellas er eksempler på innvandrere som har fått jobb i Kvikk AS. Her sammen med styreleder Veronica K. Ugedal, som har tatt initiativ til fadderordningen som skal prøves ut over nyttår.

Kvikk integrering

16 desember, 2015 10:02
Gyluten Medmedova (t.v.) fra Bulgaria, Bereket Iyasu Hellemichael fra Eritrea og Sofia Rantou (t.h.) fra Hellas er eksempler på innvandrere som har fått jobb i Kvikk AS. Her sammen med styreleder Veronica K. Ugedal, som har tatt initiativ til fadderordningen som skal prøves ut over nyttår.

Gyluten Medmedova (t.v.) fra Bulgaria, Bereket Iyasu Hellemichael fra Eritrea og Sofia Rantou (t.h.) fra Hellas er eksempler på innvandrere som har fått jobb i Kvikk AS. Her sammen med styreleder Veronica K. Ugedal, som har tatt initiativ til fadderordningen som skal prøves ut over nyttår.

Nesten halvparten av de ansatte i Kvikk AS har utenlandsk bakgrunn. En fadderordning skal bidra til raskere integrering i arbeidslivet i Rana.

– Her om dagen satt det en fra Brasil i sofaen. Det var litt morsomt. Vi har ingen derfra i bedriften fra før, sier Veronica K. Ugedal, styreleder i Kvikk AS.

Vi er på kontoret hennes, i 2. etasje i bygget i Vika. Sofaen hun snakker om står ved inngangen til administrasjonslokalene. Der er det rett som det er fullt av folk. Folk fra store deler av verden. Folk som har kommet til Mo i Rana og er på utkikk etter jobb. Kvikk har på mange måter vært en foregangsbedrift når det gjelder integrering. Det er ikke resultatet av en gjennomtenkt plan. Ugedal tror det er måten arbeidssøkerne har blitt møtt på – åpent og løsningsorientert – som har ført til at flere og flere har kommet til etter hvert.

Mange av dem som har sittet i den svarte sofaen har nemlig endt opp med jobb i Kvikk-konsernet. Av 130-140 ansatte har nesten halvparten utenlandsk bakgrunn. I tillegg til Norge er det ansatte fra 16 ulike nasjoner i bedriften. 17 av utlendingene er arbeidsinnvandrere fra Litauen, mens eritreere utgjør den nest største gruppen med 12 stykker.

 

Starthjelp

Erfaringene har vært positive. God arbeidsmoral, stabilitet, stolthet og høflighet er noe av det Ugedal trekker fram. Og nå ønsker hun å bidra til at enda flere blir integrert og kommer seg i jobb. Derfor har hun tatt til orde for en fadderordning.  Den utvikles nå i samarbeid med BliLYST-prosjektet i regi av Ranaregionen Næringsforening.

Tanken er at arbeidsledige, voksne innvandrere i Mo i Rana som kan litt engelsk eller norsk, en dag i uken får hospitere hos en bedrift. Man ser for seg at den frivillige arbeidstreningen går over tre måneder. Etter denne perioden kan de få med seg en anbefaling fra arbeidsgiveren. På den måten får de norsktrening, blir kjent med bedriften og norsk arbeidsliv, samtidig som de har noe å vise til når de skal søke på jobber.

– Når det sitter folk ute i sofaen her og skal søke på jobb, så har de gjerne ingen papirer. De har ikke vært i arbeidslivet her. Hvis vedkommende da hadde vært gjennom fadderordningen, og hadde en skriftlig anbefaling, er det klart at det er den jeg velger, sier Ugedal.

Med flyktningestrømmene som er nå om dagen, er dette kanskje viktigere enn noen gang.

– Vi vet at de kommer hit. Da kan man enten sette seg tilbake og si ”uff, nå kommer de og tar fra felleskassa”. Eller så kan vi være rause, ta dem i mot og gi dem hjelp til å komme i gang. Får vi integrert dem, vil de legge igjen penger her og i stedet bidra til felleskassa. Jo fortere de er i jobb og økonomisk uavhengige, jo bedre er det, sier hun.

 

Starter på nyåret

Arbeidsgruppa til BliLYST-prosjektet, hvor blant annet Ugedal er med, ønsker å øke bevisstheten rundt betydningen av integrering og økt mangfold i bedriftene.

– Skal Rana få 30.000 innbyggere må vi gjøre en god jobb med å ønske dem velkommen som ressurs – slik at flere velger å jobbe og etablere seg her, sier Mariann Bratland, som er prosjektleder for BliLYST- og fadderprosjektet.

BliLYST-prosjektet ble etablert i mai i år av Ranaregionen Næringsforening, Rana Utviklingsselskap AS, Mo Industripark AS og Nordland fylkeskommune. Målet er å bidra til at tilflyttere fra inn- og utland trives og etablerer seg i regionen. Trivsel, nettverksbygging, gode boforhold og arbeidsmuligheter er blant det prosjektet skal bidra til.

– Det vi driver med nå i forprosjektet for fadderordningen er å finne ut hvem som skal kunne være med, hvem som er målgruppen, og hvilke bedrifter som kan tenke seg å være med. Vi må sjekke ut hva vi har lov til. Dette er upløyd mark for oss, det har aldri vært gjort her tidligere. Tanken er å prøve ut ordningen på nyåret med noen bedrifter og høste erfaringer. Hvis det viser seg å være en suksess kan vi utvikle det videre, sier prosjektleder Bratland.

– Mulighetene er uendelige hvis man er åpen for det! sier initiativtaker Ugedal.

Og skulle noen bedrifter ønske å bidra i fadderordningen, er det bare å ta kontakt med Mariann Bratland på e-post marbra@vgs.nfk.no.

 

Last ned artikkelen i pdf-format:

GSnr7_2015s13