Vi har stadig nye forespørsler om nye tjenester. Hva vi kan levere henger i stor grad sammen med det regelverket som miljømyndighetene har etablert på dette feltet, sier daglig leder Jens Rønning i Miljøteknikk Terrateam AS. Her sammen med markedssjef Grete Henriksen.

En gjenvinningspioner

26 september, 2016 13:29
Vi har stadig nye forespørsler om nye tjenester. Hva vi kan levere henger i stor grad sammen med det regelverket som miljømyndighetene har etablert på dette feltet, sier daglig leder Jens Rønning i Miljøteknikk Terrateam AS. Her sammen med markedssjef Grete Henriksen.

Vi har stadig nye forespørsler om nye tjenester. Hva vi kan levere henger i stor grad sammen med det regelverket som miljømyndighetene har etablert på dette feltet, sier daglig leder Jens Rønning i Miljøteknikk Terrateam AS. Her sammen med markedssjef Grete Henriksen.

 

Miljøteknikk Terrateam AS er et ektefødt barn av omstillingen i Mo i Rana. Det begynte med rensing av Koksverkstomta, og i dag er de vokst til å være en nasjonal og internasjonal aktør innenfor miljøteknologi.

 

Opprinnelig var det to selskap som slo seg sammen til ett. Det var Øijord & Aanes Miljøteknikk AS, som ble etablert i 1987, og Terrateam Norsk Miljøteknologisk Senter AS (NMS).

Idéen bak Terrateam kom fra Aquateam i Oslo. Kristoffer Rustad, som var sentral i arbeidet med ny aktivitet ved Norsk Jernverk AS før, under og etter omstillingen, hadde rolle som kobler i forbindelse med etableringen i Mo i Rana. Han ble også Terrateams første daglige leder. Målsettingen for selskapet var å kunne tilby produkter, kunnskap og tjenester som kunne løse eksisterende og framtidige miljøproblemer lokalt, regionalt og på landsbasis. Deres ambisiøse forretningsidé var «å bygge opp et internasjonalt anerkjent selskap for industriell miljøteknologi i Mo i Rana. Selskapet skal starte og gjennomføre langsiktig anvendt forskning og produktutvikling. I tillegg skal Norsk Miljøteknologisk Senter bli en betydelig leverandør av anvendt forskningskompetanse, produkter, prosesser og andre miljøtjenester i Norge og andre land.»

Fra starten var det to ansatte i Terrateam, Kristoffer Rustad og Trine Eggen. Hun var utdannet i biologi og jobbet på prosjektet i tett samarbeid med Aquateam.

Det som i dag heter Aquateam COWI AS ble stiftet i 1984, og det er nå et uavhengig rådgivings- og FoU-firma innenfor miljøsektoren, og de er blant annet godt etablert i markedet på felt som miljø og vann.

– Det var noe de begynte med her i Mo i Rana, og de hadde en ide om å behandle forurenset jord tilsvarende som Aquateam behandlet forurenset vann. Derfor ble navnet Terrateam, sier Reidun Sundvor.

 

På Mo ble arbeidet med å rense Koksverkstomta den første, store oppgaven. Fram til nedleggelsen i august 1988 hadde Koksverktomta blitt sterkt forurenset av blant annet tjærestoffer (PAH) og flere andre sterkt giftige stoffer. Terrateam NMS og Øijord & Aanes Miljøteknikk inngikk samarbeid og startet opp med rehabilitering av den forurensede Koksverkstomta. Det var et stort og omfattende prosjekt, som startet med prosessutvikling, med forskning og utvikling av metoder, samt utarbeidelse av dokumentasjon for å få tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT), fra 1989 til 1993. Først fikk de en midlertidig tillatelse. Koksverkprosjektet pågikk helt fram til 1996, samt en periode i 1998-99.

En viktig person i arbeidet var Nils Harald Øijord, som var framsynt og fikk hånd om de nedlagte gruvene i Mofjellet (driften stoppet i 1987). Han skaffet også tillatelse fra Bergmesteren for at disse kunne benyttes til miljødeponering.

 

Det ble etablert samarbeid mellom Terrateam og Øijord & Aanes entreprenørforretning AS.

Øijord & Aanes sto for å grave ut tomta, og de fylte massene over i kibber. Selskapet var også sentral i rivningen av bygninger og anlegg ved Koksverket.

Det ble tatt prøver av massen i kibbene, som ble analysert, for så å definere hvilken behandling som skulle skje; biologisk behandling eller innbinding. Mye av massen på Koksverktomta gikk til innbinding, ut fra de kravene man hadde den gang.

Deponering i Mofjellet Berghaller startet så 18. juni 1993. Aquateam hadde kontakter blant annet i USA og i Danmark som hadde benyttet innbindingsteknologien tidligere. Denne kompetansen muliggjorde bruk av gruvene som deponi.

 

Eget laboratorium

Terrateams første laboratorium var det gamle Koksverkslaboratoriet. Her utviklet de prosedyrer og flyten i prosessen.

Reidun Sundvor, nå FoU-leder ved Miljøteknikk Terrateam AS, ble ansatt i Terrateam 1. august 1990.

– Vi var konsulenter, og det var fire-fem ansatte i selskapet. Det var ikke lett å etablere slik virksomhet i Mo i Rana da. Arbeidet besto i stor grad av analyser og utarbeidelse av rapporter, og det var et hardt kjør. Det at vi hadde eget laboratorium var helt nødvendig.

I Rana gjennomførte vi blant annet kartlegging av Mobekken og Kisbekken. Vi hadde også oppdrag i Sør-Norge, blant annet på Gardermoen, i forbindelse med utbyggingen av flyplassen der, sier Sundvor.

Grete Henriksen, i dag markedssjef, begynte i juni 1993. Alf Granlund var ansatt i Øijord & Aanes og styrte prosessen med opparbeiding av anlegget. Ved fusjonen ble han ansatt som daglig leder av det nye selskapet.

I 1996 flyttet de virksomheten til Stigerplatået. Da var det ennå to selvstendige selskap, som var avhengig av hverandre, og de hadde et tett samarbeid.

I 1999 ble Terrateam Norsk Miljøteknologisk Senter AS og Øijord & Aanes Miljøteknikk AS fusjonert, og firmanavnet ble endret til Miljøteknikk Terrateam AS.

 

Omvendt gruvedrift

I dag har selskapet konsesjon for behandling av forurensede masser, produksjonsavfall og farlig avfall. Selskapet har 26 ansatte.

I deponiene til Mofjellet Berghaller AS støper de inn stabiliserte og solidifiserte (faste) masser, med godkjent sluttbehandling. I de samme bergrommene har Miljøteknikk Terrateam et effektivt anlegg for behandling av oljeforurensede jordmasser. Miljøteknikk Terrateam er blant annet sertifisert leverandør til kraftselskap og offshoreindustrien gjennom Sellicha-og Achillesnettverket.

Teknikken de benytter i dag er i hovedsak den samme som de brukte i de første årene.

Anlegget består nå av innbindingsanlegget, som er selskapets hovedanlegg, og et anlegg for biologisk behandling, som blant annet brukes når det er både tungmetaller og olje i materialet, som en forbehandling før innbinding. Virksomheten har også et anlegg for gjenvinning. I tillegg har virksomheten kraftige sugebiler for blant annet industrirenovasjon.

Viktige kunder i Mo Industripark er Celsa Armeringsstål og Glencore Manganese Norway AS. For Celsa har de gjenvinning av rødstøv, som utgjør omlag 10 prosent av volumet på aktiviteten. I tillegg forskes det på andre gjenvinningsmuligheter for lokal industri.

– I dag utgjør deponert volum om lag 65.000 tonn i året, og vi har tillatelse for 70.000 tonn, noe som gjør at vi nærmer oss grensen for det vi har tillatelse til. Den eksisterende tillatelsen utløper snart, og siden den skal fornyes, så arbeider vi med utforming av ny søknad. Her tar vi høyde for utvidelse til 100.000 tonn i året, sier daglig leder Jens Rønning i Miljøteknikk Terrateam AS.

Rønning forteller at mengden behandlet materiale er fordoblet de siste tre til fire årene.

Bedriften mottar også en del materiale fra Sverige, som de behandler i anlegget.

 

I dag eksporteres det om lag 300.000 tonn forurenset materiale fra Norge, for å behandles i utlandet, da det mangler ordninger eller muligheter for dette i Norge.

– Vi har stadig nye forespørsler om nye tjenester. Hva vi kan levere henger i stor grad sammen med det regelverket som miljømyndighetene har etablert på dette feltet.

Tidligere betydde lokal industri mye for vår virksomhet. Nå ligger ordretilgangen fra lokale kunder på kun 20 til 25 prosent av vår virksomhet. Resten kommer fra kunder utenfor Rana, sier Rønning.

 

Han sier at deres store fortrinn er berghallen, og at de har teknologi for stabilisering av materiale som deponeres i gruva. Derfor kan virksomheten da også betegnes som omvendt gruvedrift.

Et felt der Miljøteknikk Terrateam er unik i Norge er at de tar imot forurenset vann. Dette benytter de i prosessen i stedet for rent vann. Dette kommer i hovedsak fra kunder innenfor offshoresektoren.

I Norge er NOAH den største og eneste konkurrenten til Miljøteknikk Terrateam. NOAH er ti ganger større, og selskapet er eid av Bjørn Rune Gjelsten. De skal være et nasjonalt behandlingsanlegg for farlig avfall, og de hadde en klar fordel av å bli bygd opp som statlig virksomhet, mens Miljøteknikk Terrateam ble bygd opp i privat regi.

NOAH har sitt behandlingsanlegg på Langøya, som nå er i ferd med å fylles. Man ser på en rekke nye mulige deponisteder som kan være aktuelle å etablere slik virksomhet, og så langt er det Brevik, ved Porsgrunn, som ser ut til å være best egnet.

– Miljøteknikk Terrateam har et godt samarbeid med NOAH selv om vi er konkurrenter, forteller markedssjef Grete Henriksen.

 

Evighetsperspektiv

– Vi begynte med forurenset masse. Nå behandler vi alle typer uorganisk industriavfall, ordinært avfall og farlig avfall. Regelverket og metoden begrenser hva vi behandler av organisk avfall, sier Sundvor.

Miljømyndighetenes krav for behandling av slikt avfall omfatter også momenter som mulig utlekking og trykk-styrke. Prinsipielt skal resultatet være at når vi gjennomfører innbindingen i fjellet, så skal dette ha et evighetsperspektiv, sier Reidun Sundvor.

Mofjellet Gruber hadde flere nivå, med mange kilometer med gruvegang. I alt utgjør det om lag 1,5 millioner kubikkmeter lagerrom.

– Vi regner med at vi har plass i gruva for godt over tjue års drift framover, sier Jens Rønning.

Grete Henriksen sier at alt som de legger inn i gruvegangene er behandlet, og dette gir en meget god miljøgevinst.

– I tillegg reduseres vannmengden som renner gjennom gruva. Dette reduserer også muligheten for forurensning fra malmen i gruva.

 

En framtidsbransje

Er det marked for å selge miljøteknologi fra Rana ut av landet i dag?

Jens Rønning mener absolutt det er mulig.

For oss er det spesielt gunstig at vi ligger i ei industriklynge som Mo Industripark. Vi utgjør et unikt fortrinn for hele industrimiljøet i Mo i Rana. Og for oss er det en klar fordel å ligge nært kunder og industrielle samarbeidspartnere, sier han.

Rønning trekker også fram at logistikken i Mo Industripark er utmerket, noe som er viktig når en stor del av kostnadene for deres type virksomhet er knyttet til logistikk.

– Vi er konkurransedyktige nord for Dovre. Utenfor dette området blir kostnadene til logistikk en del høyere enn det våre konkurrenter har.

– I dag disponerer vi en berghall i tørt og stabilt fjell, som er godt egnet for vår virksomhet. Det er en viktig faktor vi må ta med i vurderingen hvis vi skal ekspandere, sier han.

For Miljøteknikk Terrateam er satsingen på MIP Bærekraft fra Mo Industripark AS meget positivt.

– Det går hånd i hanke med vår virksomhet. Vi er åpen for nye prosjekt. For oss må det da være et behov for et produkt i prosjektet. Og det må være økonomi i det.

Strukturen i Mo Industripark er med på å fremme dette, sier Jens Rønning, og legger til at miljømyndighetenes krav er en premissgiver og samtidig driver for utvikling på dette feltet.

– Det gir muligheter for utvikling av bedrifter som oss, avslutter daglig leder Jens Rønning i Miljøteknikk Terrateam AS.