Rana Gruber deltar i to av arbeidspakkene i Nykos. Bildet viser innhenting av sedimentprøver, utført av NIVA. Fra venstre Medyan Antonsen fra NIVA, Alexander Ursin og Nancy Stien Schreiner fra Rana Gruber.

Forsker for bedre miljø i gruve og fjord

18 november, 2016 9:59
Rana Gruber deltar i to av arbeidspakkene i Nykos. Bildet viser innhenting av sedimentprøver, utført av NIVA. Fra venstre Medyan Antonsen fra NIVA, Alexander Ursin og Nancy Stien Schreiner fra Rana Gruber.

Rana Gruber deltar i to av arbeidspakkene i Nykos. Bildet viser innhenting av sedimentprøver, utført av NIVA. Fra venstre Medyan Antonsen fra NIVA, Alexander Ursin og Nancy Stien Schreiner fra Rana Gruber.

 

Ved å delta i prosjektet «Nykos» bidrar vi aktivt i et forskningsprogram som øker kunnskapen rundt miljøeffekter ved deponering til sjø av finkornete avgangsmasser fra mineralindustrien i Norge. Samtidig får vi langt bedre kunnskap om vår egen aktivitet og miljøeffektene ved deponering til Ranfjorden.

Dette forteller Nancy Stien Schreiner, KHMS-sjef ved Rana Gruber AS.

Rana Gruber deltar i «Nykos» sammen med flere andre bedrifter i mineralnæringen og forskningsinstitusjoner. Bedriftens andel til finansieringen av prosjektet utgjør en relativt liten del i forhold til helheten, samtidig som de får mye kunnskap tilbake igjen.

– Det gir oss og hele næringen ny kunnskap. Prosjektets navn, Nykos, er forkortelse for «Ny kunnskap om sjødeponi», sier Schreiner.

Samtidig som «Nykos» skal gi økt kunnskap om sjødeponi, er det en hovedmålsetting å arbeide for å utvikle nye miljømessig gode kriterier og overvåkningsteknologier for sjødeponering, slik kan de legge til rette for en framtidsrettet og mer bærekraftig mineralindustri i Norge.

Rana Gruber deltar i to av prosjektets arbeidspakker. Den ene tar for seg marin-geologisk kartlegging, som en nødvendighet for plassering og overvåking av sjødeponi. Den andre ser på effekter på marine økosystem fra gruveavgang.

– Arbeidspakke 2 omfatter kartlegging av Ranfjorden, for å finne avgangen, og hvordan den legger seg.  Det tas sedimentprøver som ledd i å studere dette, sier Nancy Stien Schreiner.

Hun har gjennom mange år i industrien arbeidet med miljørelaterte spørsmål. Allerede som student engasjerte hun seg i dette, ved å skrive både prosjekt- og hovedoppgave på ytre miljø under utdanning for å bli sivilingeniør, først på 1990-tallet. Prosjektoppgaven handlet om bruk av polymer for å få effektive sedimenter. Hovedoppgaven handlet om vannrensing, i tilknytning til utslipp til sjø. Gjennom karrieren har hun deltatt i flere miljøprosjekter knyttet til forskning og utvikling.

 

Støttes av Forskningsrådet

«Nykos» har mottatt støtte fra Forskningsrådet, og det kalles for et «kompetanseprosjekt for næringslivet». I slike kompetanseprosjekter går næringslivet inn med 20 prosent av finansieringen.

– Bedriftene er med fordi de ønsker å utvikle kunnskap som de kan bruke til fremtidig produkt- eller tjenesteutvikling og kan være avgjørende for fremtidig næringsvirksomhet.

Det er viktig at industrien er med i slike prosjekter fordi det er bedriftene som har kunnskapen om hvilke behov industrien har, og teknologier de vil utvikle, og derfor hvilke scenarioer forskerne må utrede for at næringen kan drive miljøvennlig, uttaler Forskningsrådets leder, Arvid Hallén, til Forskningsrådets hjemmeside.

Hallén sier at forskningsresultatene som kommer ut av slike prosjekt er tilgjengelige for alle, og et prosjekt som dette kan at like gjerne resultere i kunnskap som viser at miljøskadene er for store til at man kan bruke sjødeponier, som det motsatte, sier han.

 

Positivt for Ranfjorden

Helt fra Rana skjøt fart i sin industrielle utviklingen, og utviklet seg bort fra et lite bonde- og fiskersamfunn mot et mer mangfoldig og moderne bysamfunn, så har industriell utnyttelse av malmer og mineraler vært et av de viktigste grunnlagene for samfunnsutviklingen. Samfunnets miljøkrav har endret seg betydelig i denne perioden.

I Rana har avgangsmassene fra Rana Gruber bidratt positivt, nettopp fordi den er giftfri og ikke inneholder tungmetaller. Det gjelder både i forhold til oppfyllingen av nye landområdene, og for tildekking av tidligere forurensing i deler av Ranafjorden. Dette siste gjelder tidligere synder, helt tilbake til gruveindustriens framvekst på slutten av 1800-tallet, først med Båsmo gruver og Mofjellet gruver, og senere med Norsk Jernverk og Norsk Koksverk.

Rana Gruver bruker i dag betydelige ressurser på flere felt for å sikre høy kvalitet i miljøarbeidet. En del av dette er feieprogrammet, som de driver i Vika. Et annet er overrislingsanlegget over sliglageret, med vanndemping.

Et annet viktig miljøtiltak er arbeidet med tilbakeføring av arealene i gruveområdet. Her kjøres masser tilbake i området, og det planeres og legges humus (vekstjord) over. Det fører til at det vil vokse opp gress, lyng og busker der. Stortjønna oppe på Ørtfjellet er et godt eksempel på dette, der man tydelig kan se hvordan det har blitt etter tilbakeføringen.

– Vi skal ha kontroll med egen virksomhet. Sentralt i dette er at det viktig å overvåke utslipp. Vi skal også kontinuerlig arbeide for å bli bedre, slik at vi er sikker på at vi driver på en god og bærekraftig måte. En del av dette er å delta i Nykos-prosjektet, der vi får vi ta del i og lære av andre. Hovedrapporten til «Nykos» vil bli presentert i 2019, sier Schreiner.

 

Miljøtiltak ved Rana Gruber

  • Tiltak mot avrenning fra gruva
  • Sjødeponi
  • Tiltak for å begrense støvavgang fra oppredningsanlegget i Gullsmedvik, inklusive sliglageret
  • Program for overvåking av støvavgang i Gullsmedvik
  • Andre undersøkelser av Ranfjorden, for overvåking av eventuelle utslipp

 

FAKTA om «Nykos»:

«Nykos» startet i 2014 og skal pågå over fem år. Prosjektet har ei ramme er på 28 mill. kroner, der bedriftene bidrar med 5,6 mill.

Prosjektleder er Per Helge Høgås, ved SINTEF Materialer og kjemi.

«Nykos» er et kompetanseprosjekt under Norges forskningsråds BIA-program, som betyr Brukerstyrt Innovasjons Arena. I tillegg til Rana Gruber deltar også Sibelco Nordic, The Quartz Corporation, Omya Hustadmarmor, Nordic Mining, Nussir og Titania. Forskningspartnere er SINTEF Materialer og kjemi, NTNU – Institutt for geologi og bergteknikk, IRIS – International Research Institute of Stavanger, UIT – Norges arktiske universitet, NGU – Norges geologiske undersøkelse, CEFAS – Centre for Environment, Fisheries and Aquaculture Sc (Storbritannia), NIOZ – Royal Netherlands Institute for Sea Research. I tillegg skal de samarbeide med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø.