Grønne innovasjoner oppleves vanskeligere enn andre innovasjoner, fordi de ofte mangler markedene, de er knyttet opp mot større systemer, og de krever mye kunnskap, sier forsker Siri Jakobsen ved Nord Universitet.

Regulering og politikk gir mest miljøforbedring

16 oktober, 2016 18:10
Grønne innovasjoner oppleves vanskeligere enn andre innovasjoner, fordi de ofte mangler markedene, de er knyttet opp mot større systemer, og de krever mye kunnskap, sier forsker Siri Jakobsen ved Nord Universitet.

Grønne innovasjoner oppleves vanskeligere enn andre innovasjoner, fordi de ofte mangler markedene, de er knyttet opp mot større systemer, og de krever mye kunnskap, sier forsker Siri Jakobsen ved Nord Universitet.

 

Det er samfunnet som i første rekke tjener på rene miljøinnovasjoner, mens bedriftene må bære kostnadene. Bedriftene får den største nytten av miljøinnovasjoner om de kan kombinere dette med prosessinnovasjoner eller produktinnovasjoner.

Det sier Siri Jakobsen ved Senter for industriell forretningsutvikling/Nord universitet. Hun har forsket på miljøinnovasjoner og hvordan samarbeid kan fungere innenfor forskning og utvikling på miljøsiden mellom konkurrerende selskap. I sin prøveforelesning var hennes tema om faktorer som påvirker verdiskaping i miljøvennlig innovasjon.

Hun har i sin forskning vært opptatt av hvilke faktorer som fremmer miljøinnovasjoner, og her er det fem faktorer som peker seg ut.

– Den viktigste faktoren er ofte krav som kommer fra myndighetene gjennom reguleringer og politiske vedtak. Dette er for øvrig et område der man må regne med enda strengere krav i framtiden, ikke minst på grunn av Parisavtalen, sier Jakobsen.

De andre fire faktorene er etterspørsel, teknologi, samarbeid mellom bedrifter, og bedriftsinterne faktorer.

 

Global betydning

– Det er også en klar forskjell på om miljøinnovasjoner retter seg mot produkter eller prosesser. Etterspørselen er langt større ved produktinnovasjon enn ved prosessinnovasjon, og her er Tesla et tydelig eksempel i senere tid, forteller hun.

Hun forklarer at grunnen til dette er at kunden opplever langt høyere brukerverdi ved slike produktinnovasjoner, og da betaler de for produktet. Gjennom salget får bedriften høyere salgsverdi, og derved også økte inntekter. Samtidig er det også høy samfunnsverdi, og i en større sammenheng er samfunnsverdien den største.

– Ved prosessinnovasjoner er det selve prosessen som blir mer miljøvennlig, og da er det bedriften som selv må bære kostnadene fordi det ikke blir skapt noe marked for denne miljøinnovasjonen. Ved slike innovasjoner er brukerverdi og salgsverdi mye mindre, og den største verdien går til samfunnet, sier Siri Jakobsen.

Hun viser til at i en del miljøinnovasjoner kan bedriften få en del støtte fra forskjellige støtteordninger, blant annet fra Enova eller NOx-fondet.

– Elkem Salten har bygd om en av sine tre ovner for produksjon av silisium. Dette er en prosessinnovasjon med svært høy global samfunnsvardi.

I 2009 hadde de Norges største punktutslipp av nitrogenoksid (NOx). Etter ombygging av den ene ovnen ble NOx-utslippet redusert med 40 prosent, og det tilsvarte like mye NOx-utslipp som 150.000 dieselbiler i året. Det er tre ganger mer enn det samlede antall Tesla-biler i verden, og det setter samfunnsverdien av dette tiltaket i tydelig perspektiv, sier Jakobsen.

Ombyggingen av den ene ovnen kostet 250 millioner kroner, og den ble satt i drift i 2013. Næringslivets NOx-fond bidro med 54 millioner kroner. Viktigst nytte for bedriften var at ovnen danner grunnlag for høy produksjon og kapasitetsutnyttelse.

 

 

De gode historiene

Jakobsen er opptatt av at industrien har en viktig rolle å spille i forhold til miljøinnovasjoner.

– De må bli flinkere til å fortelle de gode historiene.

I forhold til miljøforbedringer tror jeg det er viktig at industrien er tjent med å være aktive gjennom å fortelle om de planer de har, sammen med tiltak som er gjennomført. Det gir mulighet til å få innspill og tilbakemelding, og for å kunne korrigere kursen.  Det gir informasjon til omgivelsene, til naboer og lokalsamfunn, og det gir dem også viktig kunnskap. Jeg er sikker på at kunnskap som er basert på forskning og utvikling er viktig å dele, og at det gir bedre prosesser for alle, sier hun.

 

Må ha mer kunnskap

Siri Jakobsen mener suksess i å utvikle gode miljøinnovasjoner er bygger på bedre kunnskap.

– Løsninger på hvordan man skal løse et miljøproblem for en bedrift blir begrenset ved kun å satse på intern kunnskap. Om man satser mer på forskning gir det mulighet til å tenke mer langsiktig. Det åpner for å stille utfordrende spørsmål og for å se forholdene i en større sammenheng og i helhet.

Miljøspørsmål er ofte av strategisk karakter for bedriften, og løsningen bør da være forskningsdrevet og ha utgangspunkt i FoU-arbeid, mener hun.

Samtidig legger ikke Jakobsen skjul på dette ikke er enkelt.

– Det krever samarbeid mellom forskere og bedriften, der det ofte er forskjell i holdninger, verdisyn og erfaring. Samarbeid tar tid, og man må være tålmodig, understreker hun.

Når det ligger et miljøproblem for lokalmiljøet som bakgrunn for bedrifters arbeid med miljøinnovasjoner er forholdet til nærmiljøet av stor betydning. Bedrifter opplever ofte at opinionen er de som er minst tålmodig i slike tilfeller.

– Opinionen må også læres opp. Også de må forholde seg til forskning og kunnskap, og de må være innstilt på å ta imot dette. Det er ikke alltid like stor forståelse for det, sier Siri Jakobsen. Hun mener det ligger en del forutsetninger til grunn, blant annet at industri gir en del forurensinger. Spørsmålet er hvor mye det kan begrenses, og i hvilken grad omgivelsene er evne og vilje til å se ut over perspektivet med eget nærmiljø? Hvilken betydning har problemet lokalt, nasjonalt og internasjonalt?

– Jeg tror det er viktig å få stolthet til egen industri. Dette mener jeg nå er på vei tilbake i Rana. Vi er en industriby, og vi har en industri som framover har store ambisjoner.

Det er mange som vil noe, og det er også mange som får til noe. Det er derfor viktig at vi ikke dømmer alle på grunn av at noen er dårlig. Vi må bruke de gode eksemplene til å dra med seg de som er svake.

Industrien endrer seg også ut fra forventninger fra andre. Utviklingen skjer i en vekselvirkning, i et samspill mellom industri og omgivelser, markeder og myndigheter.

I denne sammenhengen er det viktig å lytte til de som har kunnskap, og også samtidig unngå å lytte for mye til de som kommer med lettkjøpte og raske løsninger, avslutter Siri Jakobsen ved Senter for Industriell Forretningsutvikling, Nord Universitet.