I 45 år har Heiki Storbakk (f.v.), Lars Fredrik Hoff og Per Jørgen Fagermo delt arbeidsplass. 31. mars gikk de av med pensjon på samme dag, nøyaktig 25 år etter de ble en del av Grotnes Steel AS.

Skilles etter et helt yrkesliv sammen

4 mai, 2016 15:46
I 45 år har Heiki Storbakk (f.v.), Lars Fredrik Hoff og Per Jørgen Fagermo delt arbeidsplass. 31. mars gikk de av med pensjon på samme dag, nøyaktig 25 år etter de ble en del av Grotnes Steel AS.

I 45 år har Heiki Storbakk (f.v.), Lars Fredrik Hoff og Per Jørgen Fagermo delt arbeidsplass. 31. mars gikk de av med pensjon på samme dag, nøyaktig 25 år etter de ble en del av Grotnes Steel AS.

 

Etter 45 år sammen går Heiki Storbakk, Lars Fredrik Hoff og  Per Jørgen Fagermo hver til sitt.

Helt siden 1971 har de tre mannfolka jobbet sammen. Arbeidskarrieren startet i Fagermo mekaniske verksted, som ble kjøpt opp av Grotnes Steel AS den 1. april 1991. Da de gikk av på AFP 31. mars i år, la de dermed bak seg nøyaktig 25 år i bedriften og 45 år sammen som arbeidskolleger.

– Det har vært som et langt og trasig ekteskap, sier Lars Fredrik Hoff og flirer.

– Vi blir nok å råke på hverandre selv om vi ikke jobber sammen lengre. Nå blir det god tid til kaffe og pils, sier Heiki Storbakk.

 

Håndverk

Heiki Storbakk og Lars Fredrik Hoff har jobbet som skjærebordoperatører, mens Per Jørgen Fagermo har jobbet på kontor, hovedsakelig innen markedsføring. Han tror det blir vanskelig å erstatte hans mangeårige arbeidskolleger.

– Det tar lang tid å bygge opp kompetanse på deres felt. De er spesialister innen sitt fag og har tatt seg av de største og tyngste prosjektene. Dette er et håndverk som må læres over tid, sier Fagermo.

– Det går nok bare godt. Om 40 år har de som tar over lært seg det, de også, spøker Lars Fredrik Hoff, før han legger til.

– Jeg tror det er veldig greit å gi seg nå. Om folk bare skal gå i samme gate hele livet, blir de lei. Jeg har fulgt utviklingen i mange år, og vært med på omleggingen til datasystemer. Jeg er fornøyd nå.

 

Travle pensjonister

Ingen av de tre tror at pensjonisttilværelsen blir en stillesittende hverdag.

– Det blir travelt! Det er barnebarn som skal passes, og hytte som skal oppgraderes.

I tillegg blir det pjusking i heimhusan. Det blir aktivitet hele dagen, sier Per Jørgen Fagermo, som også planlegger å reise mye, ikke minst i eget land.

– Lofoten og Syden er det første som står på programmet.

Grotnes Steel AS har vært igjennom mange omstillinger i de 25 årene deres i bedriften, blant annet med endringer i både eierskap og firmanavn. Bedriften leverte tradisjonelt mest til skip, industri og maskiner, men har i de senere år hatt sin hovedtyngde av leveranser offshore. De skjærer også mye til lokale småbedrifter.

De tre mennene har alltid oppfattet arbeidsplassen som trygg og trivelig.

– Vi pleier å tøyse med at vi nesten må ty til avlivning for å bli kvitt folk her. Det er nesten ingen som slutter. Det har vært en veldig fin plass å jobbe, sier Fagermo.

 

Mange sprell

Bedriften har meget gode tall på miljø, helse og sikkerhet. Antall skader er nesten lik null, og det er slett ikke verst i en bedrift hvor stålblokker på 30 tonn ligger på skjære-   bordene.

– Vi passer godt på hverandre og er flinke å bruke verneutstyr. Det var ikke så mye av det da vi startet opp, må du tro, sier Heiki Storbakk.

– Arbeidslivet har blitt mye mer seriøst enn da vi begynte i bransjen. Kanskje litt i overkant. Det er ikke like mye rom for å gjøre hyss som det var før, sier Lars Fredrik Hoff.

De tre kameratene minnes da de på Fagermo mekaniske fanget mus og gjemte dem i askebegre med lokk på, for å skremme kollegene. Latteren sitter løst.

– Hadde vi nå gjort bare noen av de tingene vi fant på før, da ville vi blitt oppsagt, tror Lars Fredrik Hoff.

– Det skulle vært skrevet bok om den tida, mimrer Per Jørgen Fagermo.

– Det er bare å hive seg rundt, sier Lars Fredrik Hoff, med et stort glis til sin tidligere kollega.

– Jeg har tittelen klar: ”45 år på godt og vondt”.

 

Ressurser som forsvinner

Daglig leder i Grotnes Steel AS, Knut Hatlen, er lei seg for å miste dyktige ansatte.

Hatlen delte ut gullklokke til de tre, som alle gikk av med pensjon nøyaktig på 25 årsdagen sin i bedriften.

– Det er en svekkelse for bedriften at slike ressurser forsvinner. Det kommer til å ta tid å bygge opp noen til å inneha deres erfaring. Jeg er glad for at de er så spreke at de har sagt seg villige til å bli kalt inn om vi trenger dem, og de har også vært gode læremestere for de som skal overta, sier Knut Hatlen, som gir Heiki Storbakk, Lars Fredrik Hoff og Per Jørgen Fagermo litt av æren for bedriftens gode arbeidsmiljø.

– De har vært med å bidra til at arbeidsmiljøet er så godt som det er her. De som kommer inn i deres stillinger har ikke bare lært fag av dem, men har også – uten å vite det – fått en opplæring i godt samhold, sier Hatlen.

– Så det er ikke bare faglige ressurser som blir borte. Det er også tre steikandes trivelige karer.