Jeg liker ikke begrepet Det grønne skiftet. Vi trenger Grønn akselerasjon! Sier Olaf Brastad i miljøstiftelsen Bellona.

Vaktbikkja Bellona

7 oktober, 2016 9:27
Jeg liker ikke begrepet Det grønne skiftet. Vi trenger Grønn akselerasjon! Sier Olaf Brastad i miljøstiftelsen Bellona.

Jeg liker ikke begrepet Det grønne skiftet. Vi trenger Grønn akselerasjon! Sier Olaf Brastad i miljøstiftelsen Bellona.

 

Vi klarer ikke å løfte folk ut av fattigdommen uten stål! Dette sier Olaf Brastad i miljøstiftelsen Bellona. Like raskt som han slår dette fast, legger han til at det i dag er et enormt skrik etter mer materialer, som stål, aluminium, kobber og en rekke andre metaller og materialer.

– Vi kan ikke få dette kun fra resirkulering, sier Brastad. Olaf Brastad er et fyrverkeri når han entrer talerstolen, som han ofte gjør, i seminarer og møter for industriledere, politikere, miljøvernaktivister eller studenter. Han har et stort engasjement og er dyktig til å løfte inn nye perspektiver i debatten. Han kan provosere for å få opp engasjementet hos tilhørerne, og samtidig har han et smittende engasjement for miljøspørsmål som tilhørerne lar seg berøre av. Kanskje er hans evne til å se spørsmålene som behandles i nye eller uventede perspektiv det som mange kjenner ham best fra, og da gjerne på overraskende måter.

Olaf Brastad har vært mange ganger i Mo Industripark, i møter med bedrifter, næringslivsledere, fagforeningstillitsvalgte og lokalpolitikere. Han kjenner utfordringene i industriparken, og som representant for Bellona har han også her vært både en pådriver og en aktiv og konstruktiv medspiller. Gjenvinning av materialer og energi, og reduksjon av utslipp, er tema som alltid står på hans dagsorden når han besøker Mo i Rana.

Samtidig er han sterkt opptatt av behovet for prosessindustri, for industrien som produserer metaller og andre materialer vi har behov for når verden skal skape et nullutslipp-samfunn.

Brastad viser til at hver person i Norge bruker omlag 200 kg stål i året.

– Vi gjenvinner omtrent alt stål som ikke lenger er i bruk. Og det meste av aluminium og kobber. Ifølge Hydro er 80 prosent av all aluminium som er produsert gjennom tiden fortsatt i bruk, sier han, som begrunnelse for at vi ikke kan løse behovet for metaller kun på gjenvinning.

Han mener Norge har spesielle forutsetninger og muligheter for å gjøre en forskjell, og også et stort ansvar for det globale behovet etter mer materialer.

– Vi i Norge har et forbannet ansvar fordi vi er så rik på ressurser. Vi skal utvikle grønn industri, og blå industri. Vi skal dyrke mer i havet.

Hva er Norge? Spør han, og svarer straks at vi er et land med mye kraft, med sterk industriell kompetanse, og vi er full av råvarer for å prosessere nye metaller og materialer.

– I dag er vi materialimperialister av en annen verden. Vi skal bruke alle materialer andre utvinner. Men hva med våre egne ressurser? Vi må nå utvikle vår framtidige mineral- og prosessindustri. Vi har forutsetningene for å skape en bærekraftig bergverksindustri. Her har vi mye å lære av hvordan prosessindustrien har utviklet seg gjennom de siste 30 årene.  Dette krever modige rammebetingelser.

Og så legger han like fort til: Når vi fraskriver oss ansvaret for vår materialbruk, så er dette samme problemstilling for miljøvennlig industri som det er for barnearbeid. Vi vil ikke ha det, men vi kjøper likevel klærne som er produsert gjennom barnearbeid, sier Olaf Brastad.

 

Ikke tilsvarende i Norge

Bellona har arbeidet sammen med Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF) i 15 år. En av problemstillingene som har vært på dagsorden hele tida er overgang til biologiske reduksjonsmidler i smelteprosessen. Nå begynner det å skje noe på dette feltet.

– Det er prosesser som er vanskelige. Vi må være ydmyk for at det tar tid med prosesser i industrien, mener Brastad.

Han trekker fram et eksempel på at slike prosesser tar tid, fra Mo Industripark.

– I 2001-2002 var jeg for første gang i Mo i Rana for Bellona. Da var det mange på Mo som ville legge ned industrien. Anledningen var de store støv- og kvikksølvutslippene fra stålverket ved Fundia Armeringsstål AS. Her sa vi at industrien på Mo må gjøre noe med utslippene for å sikre industrien, sikre industriarbeidsplassene. Det har skjedd mye på disse 15 årene i Mo i Rana, sier han.

En av Olaf Brastads lykkeligste dager som bellonist var en vakker septemberdag i 2008, da den offisielle åpningen av consteel-anlegget skjedde ved Celsa Armeringsstål AS.

– Jeg ankom fra Røssvoll i åpen bil ned til industriparken, og det var ikke en eneste støvsky å se! sier han.

I denne perioden har det vært et gjensidig arbeid mellom Bellona og industrien i Rana, for å få til utvikling., mener Olaf Brastad. Han viser til at det nå arbeides med flere av prosjektene som ble initiert for mer enn ti år siden.

– Et eksempel er deponier. For ti år siden var dette en mangelfaktor. Nå er ikke lenger behovet der på samme måte. Det henger sammen med mer gjenvinning og resirkulering.

Mo Industripark blir et svært godt utstillingsvindu, og vi har knapt noe tilsvarende i Norge, hevder Olaf Brastad. Han mener det er godt det finnes så sterke industrimiljø, med muskler og med nysgjerrighet. – Det trenger vi. Dere har noen fantastiske miljø i Mo Industripark, og dem skal dere verne om!

Den 16. juni feiret Bellona at de ble etablert for 30 år siden. Brastad sier at det fra dag én var viktig for dem å snakke industrien opp. Samtidig var industriutslipp et av utgangspunktene for Bellonas fødsel.

– Vi skal ha en industri som møter dagens og framtidens samfunn og behov. Det tar utrolig mye lenger tid å utvikle en industriell prosess enn en app!

For å utvikle en industriell prosess tar det lang tid, og den skal også vare i lang tid. Kanskje i 50 år. Kostnadene for denne utviklingen krever at man må vite dette for å kunne investere, og for å kunne investere miljøriktig, sier Brastad.

Som eksempel trekker han fram at Elkem startet med arbeidet med superrent silisium i 1976. Bedriften som de startet opp for å utnytte dette ble etablert i 2008. Dette viser at slik utvikling tar tid.

– Slik jeg ser det er det langt mer sannsynlig at vi har ferrolegeringsindustri i 2040 enn at vi har olje, sier han.

Bellona ser på seg selv som en konstruktiv samarbeidspartner, og samtidig en streng partner, ei vaktbikkje som hele tiden har fokus på konstruktive prosesser som skal føre til mindre utslipp, mindre deponering av avfall, og mer gjenvinning.

– Mo Industripark er i seg selv så spennende! Her bytter bedriftene materialene mellom bedrifter og prosesser hele tiden, sier Brastad.

 

Industrinaivitet

Miljøstiftelsen Bellona har arbeidet med spørsmål om avfall og avfallsbehandling siden oppstarten for 30 år siden. I 2002 la de fram rapporten ”Avfall – avskaffelse av kastesystemet”, der de beskrev og presenterte modellene for det grønne skiftet og for sirkulær økonomi.

Brastad mener den klareste miljømessige innovasjonen i Norge er det som prosessindustrien har gjennomført i Norge de siste 30 årene. Med drastisk reduksjon av utslipp, og drastisk energigjenvinning og reduksjon av utslipp.

– Vi har ikke noen tilsvarende miljømessig innovasjon i vår historie. Forutsetningen for sirkulær økonomi er materialinnovasjoner, sier han.

Han mener det er denne industrien som har gått foran i utviklingen.

– Samtidig som denne miljøevolusjonen har foregått, har industrien gjennom mange år fått redusert oppmerksomhet. Nå først får industrien oppmerksomhet, og det kom først etter 2014/15, da vi fikk den kraftige nedgangen for petroleumsindustrien, sier Brastad.

Han mener også at vi generelt sett har redusert industriell kompetanse hos befolkningen i Norge, samtidig som bruken av materialer er større enn noen sinne.

– Vi lever i en verden av industrinaivitet! Hevder Olaf Brastad.