Stolte Celsa-ansatte foran renseanlegget som bidrar til å lage verdens reneste stål.

Verdensledende på renseteknologi

11 oktober, 2016 15:09
Stolte Celsa-ansatte foran renseanlegget som bidrar til å lage verdens reneste stål.

Stolte Celsa-ansatte foran renseanlegget som bidrar til å lage verdens reneste stål.

 

Vi har strenge miljøkrav i Norge, spesielt innenfor en bransje som stålindustri. Vi har klart å møte disse kravene. I 2008 bygde vi om stålverket til Consteel-teknologi, og i årene etter det at vi har løftet oss mye. Vi har oppnådd fantastiske resultater.

Dette sier miljøingeniør Per Johan Högberg ved Celsa Armeringsstål AS.

Bedriften har en offensiv eier, som aktivt møter miljøkravene fra myndighetene. Eierkonsernet, Celsa Group, har da også bærekraft på agendaen i all sin virksomhet. Det gjør at de har et klart fokus på å nyttiggjøre seg alle ressurser, inklusive biprodukter, og deponering er en siste utvei.

– Deponering er ingen langsiktig løsning, sier Högberg.

 

Gode støtteordninger

Noen av de svært strenge miljøkravene det kun Norge som har. Dette har ført til at norske industribedrifter som jobber i internasjonale markeder har utviklet bedre miljøløsninger enn mange av sine konkurrenter. Samtidig påfører dette større kostnader for bedriftene. Det gjelder både for investeringer og for driftskostnader.

Celsa Armeringsstål har gjennomført flere store investeringer, der Consteelprosessen i stålverket i 2006-2008 er den klart største. Nå gjøres det også store investeringer i Hot Charging-anlegget.

– Norge har gode støtteordninger, ikke minst når det gjelder energigjenvinning gjennom Enova. Dette er med på å utløse investeringer, sier Per Johan Högberg.

Han legger til at når man kan kombinere miljøinvesteringer med investeringer som forbedrer prosessen og også fører til gjenvinning av blant annet energi, så er dette langt lettere.

– Rene miljøinvesteringer er vanskeligere, for de gir ofte liten kostnadsreduksjon eller avkastning for bedriften, sier Högberg.

Et felt der Norge har særkrav er innenfor utslipp av kvikksølv. I 2014 var utslipp av kvikksølv (Hg) nede i 3,4 kg i året, mot utslippsgrensen på 16 kg i året.

– Vi har oppnådd meget gode resultater innenfor dette området. Ingen trodde at vi ville klare å oppnå et så godt resultat i 2008. Da var det utfordrende, men nå vet vi hvordan vi kan klare det, sier han.

Bedriften har høstet viktig erfaring på miljøsiden, spesielt de siste årene. Produktiviteten har blitt bedre, og på mange felt har de hatt en betydelig stigning i læringskurven.

Det er betydelige kostnader knyttet til drift og vedlikehold på miljøsiden, blant annet for kullfiltre, gjenvinning og deponering.

 

Kompetanse og bevissthet

Per Johan Högberg begynte ved Celsa Armeringsstål i 2008, da Consteelanlegget var nytt. Det var en utfordring på mange felt, blant annet for å innfri miljøkravene.

– Vi har hatt et betydelig løft, i hele organisasjonen, med en god utvikling av læringskurven.

Det tar flere år før slike investeringer slår fullt ut, med positive ringvirkninger på flere felt og synergieffekt av disse, sier Högberg.

Som del av et internasjonalt konsern har de også god innsikt i forskjeller mellom EU-landene og Norge. Det er blant annet forskjell i syn på tilgjengelige ressurser, der vann er eksempel. I Mo Industripark er det rikelig tilgang på rent vann.

– Dette misunner mange industrivirksomheter oss, da vann globalt sett er en begrenset ressurs, sier Per Johan Högberg.

I Celsa Group har de også flere fellesløsninger, for eksempel i gjenvinning av rødstøv. De har innenfor konsernet en felles avtager av dette.

I tillegg reviderer de forskjellige selskapene innenfor Celsa Group hverandre, i de fem landene de har produksjonsbedrifter. Slik sprer de kunnskap og erfaring, og de får også andres øyne til å vurdere egen praksis ved Celsa Armeringsstål i Mo Industripark.

 

Utfordrer seg selv

Celsa Armeringsstål arbeider nå med et prosjekt for å nyttiggjøre seg borekaksolje som en energiressurs i produksjonen som helt eller delvis skal erstatte bruk av vanlig fyringsolje. Når de gjør dette, så fører det totalt sett til økt gjenvinning, og det har positiv virkning for miljøet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

-Det er et spennende prosjekt, der vi er i nær dialog med Miljødirektoratet. Bedriften har investert i nytt måleutstyr i denne forbindelse, som vil bidra til å gi oss kontinuerlige målinger fra valseverket.

 

Andre studerer Celsa

Bedriften har hatt besøk fra flere andre stålprodusenter som vi se på hvordan de møter miljøproblemene, blant annet fra World Steel. De orienterte de åpent om både teknologi og hvordan driften av renseanleggene skjedde.

– Vi har vært åpne om våre anlegg innenfor miljø i forhold til andre stålprodusenter, sier Per Johan Högberg.

Gjestene ønsker å bli informert om erfaringene. Besøk som dette fører, så vidt vi kjenner til, i liten grad til investering i liknende anlegg ved andre stålverk. Bakgrunnen er, slik vi forstår det, at de ikke har de samme strenge miljøkravene i sine land.

– Det kan også være vanskelig å bygge liknende anlegg andre steder, fordi de har en litt annen prosess enn oss. De fleste stålverk er større enn vårt, sier Högberg

Han forteller at slike miljøteknologiske løsninger er skreddersøm, som tilpasses bygg og produksjonsprosess i det enkelte verk.

– Ved Celsa Armeringsstål har vi eldre lokaler, som ble bygd i 1955 under andre forhold enn vi driver på i dag, og med en helt annen teknologi.

I dag har vi moderne teknologi i de samme lokalene, og da må miljøløsningene også tilpasses disse. Man bygger på helt andre måter i dag, og da blir for eksempel også ventilasjonsløsningene helt annerledes. Dermed kan nyere verk oppnå større effekt av oppsamling av avgasser, gjenvinning av energi, med mer, avslutter miljøingeniør Per Johan Högberg ved Celsa Armeringsstål AS.