De sterke naturressursbaserte næringene i nord har gode forutsetninger for å bli vinnere i fremtidens grønne industri. De leverer produkter en hel verden er avhengig av. Det grønne skiftet skaper muligheter for industriell vekst i nord sier adm. dir. Arve Ulriksen i Mo Industripark AS.

Det grønne skiftet – politisk floskel eller industrielle muligheter?

16 februar, 2017 14:06

 

Kronikk av Arve Ulriksen, adm. dir. i Mo Industripark AS:

 

Ingen bør være i tvil om hva som er mitt svar på dette spørsmålet. Behovet for økonomisk og miljømessig omstilling i næringslivet gir oss store muligheter for utvikling og vekst i Nord-Norge.

I 2015 ble det grønne skiftet kåret til årets nyord, mens vi i 2016 hørte stadig flere kritiske røster: «Det grønne skiftet er mye prat og lite innhold.» eller «Det grønne skiftet er en politisk floskel».   Er det bare politisk tomprat uten innhold – et moteord? Nils Kristian Nakstad kalte det en narrativ krise på Enovakonferansen 2017; en fortelling som er kommet på villspor. Kritikerne har rett på et område; et begrep har ingen verdi dersom det ikke fylles med innhold. I dette tilfellet har vi mye innhold å legge i det. Enda viktigere – jeg føler meg trygg på at vi kan utvikle ny industri, nye forretningsmodeller og styrket konkurransekraft innenfor rammene av det grønne skiftet.

I Mo Industripark AS har vi valgt å rette vår strategi inn mot å bli en grønn industripark i verdensklasse. Det gjør vi fordi vi ser at vår framtidige konkurransekraft er avhengig av løsninger som er gode både for miljø og business. Allerede i dag lønner der seg å være grønn. Fordi det gir en optimal ressursutnyttelse, og fordi det bringer oss i forkant av en utvikling hvor det blir stilt stadig strengere miljøkrav til industrien.  For oss handler det grønne skiftet om å bli gode på energieffektivisering, materialgjenvinning og utslippsreduksjoner. Sentralt står utvikling av sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft. Sirkulær økonomi er ikke noe nytt, men er blitt aktuelt etter at kravene til mer bærekraftige produksjonsmetoder er blitt strengere. I en sirkulær økonomi går ressursene i et kretsløp basert på resirkulering og gjenbruk, i motsetning til i en lineær økonomi hvor man utvinner ressurser, bruker dem og deretter kvitter seg med dem som avfall.

Det grønne skiftet handler om veien til lavutslippssamfunnet. Det handler både om en økonomisk og miljømessig omstilling. En omstilling som alle sektorer i næringslivet, og også vi alle som privatpersoner må forholde oss til. Etterspørselen etter energi, mat, metaller og vann vil øke sterkt. FN sitt miljøprogram sier at «..å møte behovet til en stadig økende befolkning i verden vil kreve at uttaket av naturressurser økes fra 84 milliarder tonn i 2015 til 183 milliarder tonn pr. år innen 2050.» (UNEP, 2016). Dette viser med full tyngde hvorfor fokus på gjenvinning og optimal utnyttelse av ressursene er strengt nødvendig. Et av hovedbudskapene til FN er at en samordnet innsats gir et stort potensial for ressurseffektivisering med både økonomiske og miljømessige gevinster.

Felix Preston, seniorforsker ved Chatham House, viste potensialet for verdiskaping innenfor sirkulær økonomi på Enovakonferansen 2017. Utredninger ved anerkjente internasjonale institutt viser at en omstilling til sirkulær økonomi kan:

  • «…generere en netto økonomisk effekt på 1800 milliarder Euro innen 2030» (McKinsey).
  • «…spare europeiske produsenter for 360 milliarder dollar pr. år innen 2025.» (Ellen McArthur Foundation 2014).
  • «…skape 3 millioner nye jobber innen 2030.» (WRAP, 2015).

Det vi driver med på Mo har allerede et stort tilsnitt av sirkulær økonomi. Det vil si, vi resirkulerer avfall til nye produkter med kommersiell verdi. EU bruker norsk prosessindustri til å benchmarke sin politikk på sirkulær økonomi, og en stor andel av norsk prosessindustri finner vi i Nord-Norge. I Mo Industripark har vi tre smelteverk, Celsa, Glencore og Elkem, samt et mangfold av bedrifter som ligger tett sammen. Nærheten mellom bedriftene skaper en industriell symbiose som gir grunnlag for en energigjenvinning på rundt 400 GWh årlig, tilsvarende årsforbruket til en by på størrelse med Tromsø. Det gir også grunnlag for at flere og flere reststoffer som slag, slam og røykgasspartikler blir resirkulert til nye verdifulle produkter i stedet for å deponeres. En spydspiss er Celsa Armeringsstål som er Norges største gjenvinningsbedrift, og produserer armeringsstål fra skrapjern. I tillegg benytter de røykgass fra nabobedriften i prosessen, og sender rødstøv videre som gjenvinnes til sink. Totaliteten av gjenvinning i deres prosesser gjør at stålet som produseres har halvparten av CO2-utslippet sammenliknet med stålindustrien i Europa.

I Mo Industripark ønsker vi å være en pådriver til at regionen utvikler verdensledende kompetanse på sirkulær økonomi. Til det trenger vi gode og dyktige samarbeidspartnere. Ikke minst trenger vi å styrke oss på FoU-siden, både på Mo og i resten av landsdelen. Vi er veldig fornøyd med at SINTEF har valgt å etablere seg på Helgeland med fokus på sirkulær økonomi og fremtidens produksjon. Vi ser også fram til samarbeidet med SINTEF Energi i forskningssenteret HighEFF, hvor vi skal finne nye løsninger for økt energigjenvinning. Vi samarbeider også med Nord universitet og UIT – Norges arktiske universitet og Nordlandsforskning på FoU-prosjekter knyttet til bærekraftig produksjon.

De sterke naturressursbaserte næringene i nord har gode forutsetninger for å bli vinnere i fremtidens grønne industri. De leverer produkter en hel verden er avhengig av.  Indeks Nordland 2017 viste at 11% av verdens lakseproduksjon foregår i Nordland, at fylket står for 10,1 prosent av vannkraftproduksjonen og for 35 % av solgt tonnasje av industrimineraler og malm i Norge. Det er bare noen eksempler på verdifulle ressurser fra Nord-Norge, hvor etterspørselen vil øke. Når vi kobler dette mot den industrielle kompetansen og infrastrukturen vi har i landsdelen gir dette meget god muligheter til å skape industrielle verdier for fremtiden.

Å avskrive det grønne skiftet i den offentlige debatten kan være et hinder for ny industriutvikling. Nettopp i nord har vi stor interesse av at temaet står høyt på agendaen. For å komme ut av den narrative krisen må vi dele de gode historiene og de konkrete eksemplene som industrien representerer. Fortellingene om vekstmuligheter i nord, den grønne veksten. Med de utfordringene verden står overfor; økonomisk, teknologisk og miljømessig, har vi muligheten til å skape nye industrieventyr og være en landsdel som leverer innhold i det grønne skiftet.