Vi møter stadig nye utfordringer for avfall, og vi befinner oss i tillegg i en bransje som er i voldsom utvikling, sier FOU-leder i Miljøteknikk Terrateam, Reidun Sundvor.

Fra skrap til sink

16 januar, 2017 15:50
 Mange husker Mo i Rana som «den røde byen», mest på grunn av utslippet av rødstøvet fra Stålverket fra 1961 til midt på 1970-tallet. Takket være stadig bedre renseteknologi er dette mer enn 40 år gammel historie. Rødstøvet finnes imidlertid fortsatt, men nå samles det opp i renseanlegget og selges videre for gjenvinning.

 

– Før kunne ranværingene se den røde røyken stige opp fra pipene til Stålverket. Slik foregår det heldigvis ikke lenger, forteller Reidun Sundvor, som er FOU-leder ved Miljøteknikk Terrateam AS.

I dag er det Celsa Armeringsstål AS som produserer stål i Mo Industripark. Der smelter de skrapjern og foredler det til stål. Smelting av stål fra jernmalm opphørte i 1989.

Selv om det i dag på langt nær dannes like mye rødstøv som man gjorde i Jernverkstida, så dannes det store mengder støv når skrapet smeltes. Celsa Armeringsstål sørger for at utslippet er minimalt. Takket være et svært godt renseanlegget kan støvet fanges effektivt opp.

Fra renseanlegget hentes rødstøvet av Miljøteknikk Terrateam, og de bearbeider dette før det sendes videre til gjenvinning. De prosesserer støvet på en pelletstallerken, og der gjøres det om til små, brune kuler. Etter denne prosessen tar støvet bare halvparten så stor plass, og det er dermed klart for transport videre med båt til Tyskland.

– Fordelen med å gjøre støvet om til pellets er at mindre støv virvles opp i lufta, noe som reduserer støvutslippet ved transport og behandling, forklarer Sundvor.

 

En lang prosess

Celsa Armeringsstål gjenvinner i dag så mye som 60 prosent av Norges skrapmetall. Det betyr at alt fra badekar til bilkarosseri, oppmalt i små fraksjoner, er å finne i skrapdungene. Det røde støvet kommer i dag blant annet som en følge av at galvanisert stål har havnet i smelteovnen. Galvanisert stål er stålkomponenter og -produkter som ble belagt i et lag av sink, noe som stopper rustdannelse i metallet.

Formålet med denne gjenvinningen er å hente sink fra rensestøvet fra Celsa. Det er imidlertid en lang prosess før galvanisert stål igjen blir til ren sink. Først smelter Celsa skrap, der det også dannes støv. Støvet samles altså opp i renseanlegget og fraktes så til Miljøteknikk Terrateam.

I Tyskland går pelletsen gjennom en smelteprosess som danner sinkoksid. Til slutt smeltes sinkoksidet, og det omdannes til ren sink.

– Vi er bare en liten brikke i denne produksjonskjeden. Det er mye som skal være på plass. Rensestøvet må gjennom en lang prosess før det til slutt blir sinkmetall, forklarer Sundvor.

 

Omvendt gruvedrift

Hovedvirksomheten ved Miljøteknikk Terrateam er å rense forurenset avfall fra industrien. Avfallet som ikke kan gjenvinnes, støper Miljøteknikk Terrateam inn i de tidligere gruvegangene i Mofjellet.

– Du kan se på det som en omvendt gruvedrift. Vi tetter fjellet igjen, forklarer Sundvor, som ikke ønsker å deponere mer enn nødvendig.

– Vi ønsker ikke å deponere biprodukter som kan ha en verdi for andre. Vårt mål er at mest mulig skal gjenvinnes, forklarer hun, og legger til at de stadig jobber med å finne alternativ til deponi av flere avfallstyper.

 

Etterspør gjenvinningsløsninger

Sundvor har jobbet ved Miljøteknikk Terrateam siden 1990, og hun er fortsatt – etter 26 år i jobben – entusiastisk over arbeidet hun gjør.

– Dette er en svært interessant jobb, faglig sett. Vi møter stadig nye utfordringer for avfall, og vi befinner oss i tillegg i en bransje som er i voldsom utvikling. Vi opplever blant annet økt forespørsel på nye gjenvinningsløsninger, sier hun. Hun ser også at det som går til innbinding i fjellet nå kanskje vil bli et nyttig produkt i framtiden.

– Vårt mål er å ufarliggjøre og gjenvinne så mye som mulig. Det er til det beste for miljøet, avslutter FOU-leder Reidun Sundvor ved Miljøteknikk Terrateam AS.