Fv. Daglig leder ved Rana Industriterminal AS, Alf A. Øverli og prosjektleder i E12 Atlantica Transport på norsk side, gjennom MidtSkandia, Kristin F. Rognerud.

Jobber med felles mål på tvers av landegrenser

29 november, 2017 9:00 Del Del Del

Prosjektsamarbeidet E-12 Atlantica Transport med blant annet Kristin F. Rognerud fra Rana Utviklingsselskap og Alf A. Øverli fra Rana Industriterminal, har mål om å etablere en langsiktig samarbeidsarena for utvikling av infrastrukturen øst-vest. – En styrking av dagens transportsystem vil gi positive ringvirkninger for hele regionen.

Det sier daglig leder ved Rana Industriterminal AS (RIT AS), Alf A. Øverli.

Attraktiv for nyetableringer

I oktober samlet Kvarkenrådet, MidtSkandia og Blå vägen, som alle er partnere i E-12 Atlantica Transport prosjektet, til workshop i Vasa. Myndigheter, politikere, næringslivsrepresentanter og forskere langs øst-vest strekningen Helgeland-Umeå-Vasa var representert, med formål å diskutere fremtidige samarbeidsformer.

Til sammen har de samarbeidende regionene et innovativt næringsliv med stort vekstpotensial. Hittil har samarbeidet blant annet resultert i at Mo i Rana havn i 2014 ble en del av et transeuropeisk transportnettverk designet for å betjene hele det europeiske kontinentet, Trans-European Transport Network (TEN-T). TEN-T er et planlagt nettverk av veier, jernbane, luft- og vanntransport og Mo i Rana Havn er med TEN-T status nå godt plassert på det europeiske samferdselskartet.

Et velfungerende transportsystem for varer, mennesker og data er også viktig for at regionen skal være attraktiv for potensielle nyetableringer.

– Dette er veldig spennende. Mo Industripark as legger til rette for næringslivet i regionen ved å jobbe for at vår infrastruktur tilknyttes det svenske og det finske transportsystemet samt resten av EU. Transport skal jo helst henge sammen, og det er ganske unikt at vi klarer å planlegge fremtidens infrastruktur på en helhetlig måte i tre sammenhengende land. Vi ser at dette prosjektsamarbeidet har kommet så langt at det kan være aktuelt å etablere en tydelig og mer langsiktig struktur for samarbeid, sier Øverli.

 

Gjennomgående infrastruktur

Europakommisjonen har uttalt at tidligere satsinger på transportkorridorene har vært for fragmenterte. Dagens strategi tilrettelegger for at man skal se på transportkorridorene i sammenheng for hvordan man best mulig kan ivareta varestrømmene i Europa.

– EU-landene Sverige og Finland vil kunne motta støtte av EU for å få på plass en moderne og velfungerende infrastruktur. Dette gir selvsagt kjempestore muligheter for oss i Norge også fordi vi er en del av et slikt integrert system. Det gjør at vi får en transportkorridor der det er eller blir god gjennomgående infrastruktur i de tre landene, forteller Øverli.

– Derfor ser vi nå på hvordan vi kan organisere oss så effektivt som mulig for å møte næringslivet og innbyggernes behov for utvikling ut ifra de mulighetene som tilbys lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må jobbe sammen for å være konkurransedyktig både i EU og globalt. Da er det viktig at vi kan skape stabile og fremtidsretta samarbeidsstrukturer for denne regionen. Vi ønsker sammen å skape gode forutsetninger for næringslivet slik at det igjen kan generere investeringer og vekst for våre respektive regioner, forklarer Rognerud.

 

Globale trender

– Nå jobbes det med å få på plass en ny dypvannskai og flyplass i Mo i Rana. Det passer som hånd i hanske for å utvikle det knutepunktet vi har i regionen, noe som muliggjør enda større vekst, sier Øverli og påpeker videre at store endringer fremover gir nye muligheter.

– Det er noen globale trender vi kan nyte godt av, deriblant at transportveien mellom Norge og Asia er i endring ved at Nordøstpassasjen blir aktuell som transportrute for alminnelig gods. I dag kommer lasten via Rotterdam, Hamburg og Gøteborg før det distribueres videre. I fremtiden ser jeg for meg at industrien i Vasa, Umeå og på Helgeland kan føre godset til Asia via havna i Mo i Rana. Iskanten trekker seg stadig nordover og det er nå tilnærmet isfritt deler av året i Nordøstpassasjen, derfor er det en sterk forventning om at skipstrafikken den veien vil bli økende i fremtiden, forklarer Øverli.

Nå er tiden inne for å posisjonere seg.

– I dag er vi så heldige at vi har industri som går godt, men deres konkurransefortrinn kommer til å bli styrket når veien til det asiatiske markedet blir halvert ved at skipstrafikken kan ta snarveien over Nordøstpassasjen. Da er det ingen grunn til å ta en omvei bare fordi man har gjort det i alle år, uttrykker han.

 

Økt godsmengde på sjø

Kvarkenrådet, MidtSkandia og Blå vägen har erfaring med prosjektsamarbeid over flere år. Nå ser de på muligheten for å forankre samarbeidet i en mer permanent struktur. Å få en koordinert planlegging og en standardisering av metoder i de ulike landene er viktig.

– Vi ønsker å løfte samarbeidet til et nytt nivå hvor vi kan gjøre oss mer synlige på europakartet. Det vil bidra til at vi får belyst alle mulighetene som ligger her i regionen, og samtidig gjøre det lettere å søke midler til store prosjekter. EU har selv uttalt at dette er en viktig transportkorridor, så nå gjelder det å følge dette opp, sier Rognerud.

– Framtidas vekst er grønn. Vi som har gleden av å jobbe med sjøfrakt er opptatt av at fremtidig vekst i godsmengde blir til sjøs, og da må vi ha effektive transportkorridorer som legger til rette for dette, avslutter Øverli.

 

Ser fremover
Ordfører i Rana kommune, Geir Waage, deltok også på møtet.
– Det var et viktig møte i Vasa. Her møttes aktører innen transportbransjen og politikere fra Norge, Sverige og Finland. Jeg tror denne transportkorridoren vil få større betydning som en europeisk korridor mellom  Østersjøen og Atlanteren. Min ambisjon som ordfører er at Rana, Umeå og Vasa må være motorer i den videre utviklingen av vei, havn og flyforbindelser i regionen.

På nyåret vil det holdes et møte  i Rana hvor den politiske og administrative ledelsen i Rana, Umeå og Vasa møtes for å diskutere hvordan man sammen som logistikksentra kan bidra til mer vekst og utvikling innenfor transportkorridoren E-12 Atlantica.

 

 

Del Del Del