Prosjektlederne Monica Paulsen og Tone Jakobsen ved Kunnskapsparken Helgeland, sammen med Frode Johan Berg fra Celsa Armeringsstål as som lanserte ideen om et tettere samarbeid mellom prosessverkene på Helgeland.

Stort engasjement i regionalt klyngesamarbeid

25 september, 2017 9:41

Kunnskapsparken Helgeland sendte på vegne av industriklyngen Arctic Cluster Team nylig inn søknad om opptak i det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. En rekke bedrifter fra Mo Industripark deltar i klyngen.

– Vi har et knallsterkt konsortium og treffer utlysningen midt i blinken, sier en engasjert prosjektleder Monica Paulsen.

Lokalt engasjement
Det var prosessindustrien på Helgeland ved ledelsen i Alcoa Mosjøen, Celsa Armeringsstål as, Elkem og Glencore Manganese Norway som tok initiativ til et klyngesamarbeid.
– Arctic Cluster Team (ACT) vil bidra til å styrke lokale arbeidsplasser og dyrke bærekraftige samfunn i nord. En utvikling av leverandørindustrien vil i tillegg føre til at flere kjøper varer og tjenester fra regionen. Ved å styrke industriens omdømme vil næringen bli satt på kartet, med spennende jobbmuligheter innen teknologi, industri og miljø, sier Tone Jakobsen som også er engasjert i prosjektet fra Kunnskapsparkens side.

Nå er det etablert et partnerskap med 40 bedrifter og kunnskapsmiljøer fra Trøndelag til Troms, rundt en kjerne av store prosessbedrifter, og en rekke bedrifter fra Mo Industripark deltar: Arctic Circle Data Center, Avanti Engineering, Celsa Armeringsstål as, Elkem Rana, Glencore Manganese Norway, Imtas, Industrivisualisering, Lean Senter Nord, Maintech, Miljøteknikk Terrateam, Momek Group, Rana Gruber, Rana Industriterminal as, Siemens, SINTEF Helgeland, SINTEF Molab, Mo Fjernvarme as og Mo Industripark as.
Gjennom å etablere en felles stemme for industrien i nord forventes det at industrien i enda større grad kan bidra til å sørge for bedre rammebetingelser og virkemidler for bærekraftig industriutvikling.
– Det er avgjørende at prosessbedriftene går i front og har tydelig eierskap til klyngeprosjektet. Engasjementet fra bedriftene er vårt viktigste suksesskriterium, sier Paulsen.

Klyngen skal være en spydspiss innen bærekraftig omstilling og verdiskaping i Norge. Prosjektet skal videreutvikle industri i verdensklasse ved å øke attraktivitet, kompetanse og skape radikale innovasjoner som gir en global effekt.

– Aktørene i ACT har mange store felles utfordringer, og er klar på at de må samarbeide for å finne nye bærekraftige løsninger. Klyngeprosjektet tar sikte på å fremme samarbeidsrelasjoner på tvers av prosessbedriftene, og i større grad involvere kunnskapsmiljøer og aktører fra hele verdikjeden. Det nasjonale klyngeprogrammet kan løfte arbeidet betydelig ved å tilføre ressurser til disse prosessene, og bidra med kompetanse og nettverk som gjør det lettere å lykkes med arbeidet. Nåløyet er svært trangt og det er få som kommer igjennom på første forsøk, men vi har stor tro på at ACT skal klare det. Hvis ikke får vi mobilisere gode samarbeidspartnere og støttespillere for å kjøre i gang plan B, og komme sterkere tilbake med søknad til neste års utlysning, sier prosjektleder Paulsen.

Regionalt samarbeid
Prosessindustrien jobber mot visjonen om nullutslipp innen 2050.
Bedriftene ser derfor selv behovet for et sterkere regionalt samarbeid for å kunne nå de ambisiøse målene.
– Klyngeprosjektet er også i tråd med innovasjons- og industristrategien for smart spesialisering i Nordland, der industrialisering, leverandørutvikling og kunnskapsstøtte for videreutvikling av nye relaterte næringer er sentrale elementer. ACT skal jobbe for å realisere Nordområdestrategien som peker på at utdanning, næringsutvikling og infrastruktur er av grunnleggende betydning for en bærekraftig næringsaktivitet i nord, sier Paulsen.

Søker konkurransefordeler
Verdens ressurser er begrenset. I tråd med FN sine bærekraftsmål skal klyngeprosjektet gjennom omstilling og fornyelse av industrien bidra til ansvarlig forbruk og produksjon, redusert klimapåvirkninger og bærekraftige byer og samfunn.
– Strengere reguleringer og økt ressursknapphet kan på lengre sikt gi en konkurransefordel for de selskapene som best klarer å tilpasse seg med nye forretningsmodeller, sirkulær økonomi og en tilnærming til Industri 4.0.
I lavutslippsamfunnet vil det være økt global etterspørsel etter produkter med lite karbonavtrykk i produksjonen og ved bruk, og også forsyningskjedene må forbedres og effektiviseres, sier verkssjef Frode Johan Berg fra Celsa Armeringsstål.
– Ny prosessteknologi, effektiviseringstiltak og miljøinnovasjoner må utvikles på tvers av bedrifter og sammen med lokale leverandører, kunnskapsmiljø og andre klynger. ACT har stort potensial for å utløse mer innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser, sier Paulsen.