Forfatter og filmskaper Ivar Hartviksen har gitt ut flere bøker, deriblant den populære Ranaindustrien i bilder. Han jobber med en ny bok om Ranaindustriens historie med arbeidstittel: Rødrøyk og grønt skifte.

Med industrihistorie som lidenskap og karrierevei: tre tiår med formidlingsglede

16 mars, 2018 13:52

– Ranas industrihistorie er viktig for vår identitet og vår forståelse av hvordan Mo i Rana har utviklet seg, og hvorfor byen er slik den er i dag. Det er vår særegne industrihistorie som skiller oss fra andre byer i landet.     


Dette forteller Ivar Hartviksen, tidligere informasjonssjef ved Mo Industripark AS, som nå jobber med ny bok om Ranas industrihistorie. Med 30 års erfaring med informasjonsarbeid knyttet til industrien i Rana, har den nylig pensjonerte historienestoren et solid utgangspunkt i sitt arbeid med boken.

Tematisk vil nok en del av innholdet være kjent for flere, og ingen industrihistoriebok fra Rana med respekt for seg selv kan unngå å inkludere begivenhetene oppigjennom fra etableringen av Bossmo Gruber, via Dunderlandsverket, til opprettelsen og driften ved Norsk Jernverk, rødrøyken, Rana-omstillingen og dagens grønne skifte. Men boken vil samtidig belyse de historiske hendelsene i denne 125-års perioden med en litt ny vinkling og sånn sett sette det hele i en noe annen kontekst.

– Men den må du lese om i boken, humrer Hartviksen.

En blid Ivar Hartviksen avbildet utenfor skansenporten i 1986.


En spennende reise
Hartviksen begynte som 33-åring å jobbe med informasjon ved Norsk Jernverk i jubileumsåret 1986. Jernverket fylte da 40 år og Ivar forteller om arbeidet med spesialnummeret av informasjonsavisen Jernverksnytt, rekvirert av daværende informasjonssjef Arne Dalmo. Ivar ble senere fast ansatt som informasjonsmedarbeider ved Mo Industripark AS. Han var med andre ord sentral i formidlingsarbeidet i parken både før, under og i årene etter omstillingen.

I 2008 tok han over sjefsstolen og ledet formidlingsarbeidet i Mo Industripark AS som informasjonssjef til han gikk av med pensjon i 2016. På sine tre tiår koblet tett på industrien, har han både sett og hørt mange historier, noe han har hatt stor glede av å formidle videre. Gjennom utallige guidede besøksrunder i industriparken for både kunder, politikere, studenter og øvrig publikum, har Ivar fortalt villig om stort og smått fra Ranaindustriens spede begynnelse og frem til nåtid. I 2016 pensjonerte han seg, og han jobber nå fulltid med skriveprosjekter. Hans nyeste prosjekt handler, kanskje ikke overraskende, om industrihistorie.

Interesse for historie
– Jeg mener den historiske delen om industrien i Rana er viktig. Vi kan trekke trådene tilbake til da industrien kom til Mo i Rana, med Bossmo Gruber fra rundt 1892 og anleggsarbeidene ved Dunderlandsanlegget i 1902. Ved besøk i Mo Industripark fortalte vi gjerne også om industrihistorien for på en måte å understreke at det ikke er noen tilfeldighet at vi i dag har industri i Rana. Til dette arbeidet utviklet vi et manus en gang i tiden, Reidar Ryssdal, Stig Bang og jeg. Siden det stadig skjedde forandringer i Rana-industrien ble manus også jevnlig oppdatert, og det har blitt revidert mange ganger oppigjennom, faktisk senest i 2017. Den dag i dag bruker også andre aktører enn Mo Industripark AS dette, blant annet Kunnskapsparken Helgeland og Polar Tours, som i likhet med MIP AS arrangerer guidede turer i industriparken, forteller Hartviksen.

Interessen for lokalhistorie fikk han allerede i sin ungdom, og både i arbeidslivet og i sin nåværende pensjonisttilværelse har han fått mulighet til å dyrke denne lidenskapen.
– Jeg skrev en historisk særoppgave allerede på gymnaset og har alltid vært interessert i historie og lokalhistorie. Når jeg ligger på stranda på Kreta eller reiser andre plasser så kjøper jeg gjerne en bok om stedets historie og kultur. Nå har jeg flyttet til Toten og har gjort akkurat det samme der. Det å ha en interesse for historie er grunnleggende for det arbeidet jeg holder på med nå, som i all hovedsak er flere bokprosjekter. Jeg koser meg veldig med det jeg holder på med selv om det til tider på sett og vis er krevende detektivarbeid, smiler Hartviksen.

Industrien utviklet byen
På en måte startet dette industrihistorieprosjektet da Ivar etablerte informasjonsselskapet Primas i 1985.
– Da begynte jeg å intervjue noen veteraner som hadde flyttet til Mo i Rana i forbindelse med etableringen av Norsk Jernverk. Til 40-års jubileet i 1986, lagde jeg og informasjonssjefen på den tiden, Arne Dalmo, et jubileumsnummer av Jernverksnytt. Nå kan jeg hente frem flere av de intervjuene jeg tok den gang og ha god nytte av det kildemateriellet også til dette prosjektet, forteller han.

Gjennom det siste året har Ivar gjennomført enda flere intervju med tidligere og nåværende ansatte i bedrifter i Mo Industripark. Han har også en rekke slike intervjuer å gjennomføre den nærmeste tida, og er travelt opptatt selv om han gikk av med pensjon for to år siden.

Ivar holder opp første utgave av «Vårt Verk» som var informasjonsavisen til A/S Norsk Jernverk. Eksemplar nr. 1 ble utgitt i februar 1955. Senere ble Vårt Verk mer et informasjonsmagasin og utgis den dag i dag 6 ganger i året under navnet Gule Sider.

Tar vare på industriarv
Da omstillingsvedtaket kom i juni 1988, og prosessen med skiftet fra statlig til privat eierskap startet, var Hartviksen tidlig ute med å sørge for at «det som hadde vært» måtte dokumenteres. Han var aktiv for å inspirere Historisk Institutt ved NTNU i Trondheim til å lage et større Rana-prosjekt, kort tid etter at omstillingen ble vedtatt. Dette resulterte i 14 hovedfagsoppgaver og doktorgradsavhandlinger om Ranaindustrien, med Jernverket, Koksverket, Rana Gruber og Røssågautbyggingen som sentrale tema, hvor de som skrev oppgaver gikk grundig inn i blant annet næringsdepartementets arkivmapper.

– Dette er et svært godt kildemateriale for alle som er interessert i Ranas historie. Man skal stille mange spørsmål om hvorfor ting skjedde, og da må man ha god nok bakgrunnshistorie for å klare å se de lange linjene. Hva skjedde, hvordan skjedde det og hvorfor, og ikke minst hva ble konsekvensen, påpeker Hartviksen.


Industrien og byen
Arbeidstittelen for prosjektet Ivar nå holder på med er Rødrøyk og grønt skifte.
– Det er skrevet mye om forurensing og dette mener jeg må kobles opp mot industriens historie og settes i en kontekst. Hva mente de for eksempel om forurensing i 1955? Og i 1961 da rødrøyken kom? Hvorfor kom den, og hvorfor ble den ikke problematisert fra toppledelsen? Skal man vite noe om forurensingssituasjonen i Rana i dag, eller i det minste oppfatningen av forurensningsnivå, så må vi også vite noe om hvorfor det ble slik. Dette er nyttig for bedre å kunne forstå og forklare hvorfor det i dag fortsatt er manglende kunnskap og forståelse hos enkelte for blant annet myndighetenes utslippstillatelser for industribedrifter, eller de foreløpige teknologiske begrensningene for å kunne fjerne absolutt all forurensing i Rana, forklarer han.

Selv om det belyses og drøftes, er forurensing ikke hovedtema for boken. Det er derimot hva industrien som kom gjorde med byen, og det grunnlaget den la for befolknings- og økonomisk vekst i Rana. Tilstrømmingen av folk fra kyst og innland, nord og sør var som kjent stor, og Mo i Rana ble ansett som et attraktivt sted med gode jobbmuligheter. I løpet av få tiår vokste byen til det tredobbelte og fremsto både som moderne og aktiv. På et tidspunkt hadde Mo i Rana Nord-Europas yngste befolkning. Samtidig viser historien at Rana har utviklet seg mye gjennom stadige omstillinger.

– Den omstillingen som i dag skjer, med det grønne skiftet, bærer med seg nye store muligheter. Det er en omstilling for framtidig industriell utvikling i Mo i Rana, med mål om å fjerne forurensende utslipp samtidig som man skal utvikle en verdensledende bærekraftig industri som gjenbruker energi og biprodukter i størst mulig grad. I Mo i Rana er man aktiv med å skape ny industrihistorie, noe jeg synes er svært spennende å følge med på, sier Ivar Hartviksen og tilføyer at omskiftningene vi ser i dag foregår i et mer forrykende tempo enn før.

Mellom to permer
Historisk er det tre hovedgrunner til at Norsk Jernverk ble lokalisert akkurat i Mo i Rana. Kombinasjonen av store forekomster av jernmalm fra Dunderlandsdalen, tilgangen på arbeidskraft og rikelig med vannressurser for kraftutbygging, kjøling og prosessvann ble avgjørende for at Jernverket skulle reises nettopp på Mo.
– Industrien kom og forandret ikke bare byen men også Helgelandsregionen. Vi har gått fra å være fiskebønder til å jobbe i store gruvemiljø og deretter bidra i prosessindustrien på Jernverket. Det var vel 8.000 mennesker i Mo i Rana i 1946, og over 26.000 tidlig på 70-tallet. Etter omstillingen fikk Mo i Rana mange andre statlige virksomheter. Flere av institusjonene byen har i dag er nok her mye takket være en etablert industriell effektiviseringstankegang, forklarer historiekjenneren.

– Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral hadde sannsynligvis ikke hatt en verdensledende posisjon innen digitalisering av henholdsvis nasjonalarv og offentlige tjenester om det ikke hadde vært for en befolkning befestet med industriens overførbare effektiviseringstenkning. Jeg liker å fortelle Ranaindustriens historie, dens betydning og fremtidsmuligheter, og jeg har inntrykk av at folk liker å høre den. Det har noe med identitet å gjøre. Jeg har lenge hatt lyst til å få denne historien mellom to permer, og nå begynner den endelig å ta form, avslutter Ivar Hartviksen.