Etter 33 år i Mo industripark skal Solfrid Vatshaug tre inn i pensjonistenes rekker. Men først skal hun overføre verdifull kunnskap til etterfølger Kari-Anne Smith-Nilsen.

Snarvisitten som ble til 33 år 

13 april, 2018 15:30

Økonomikonsulent Solfrid Austerslått Vatshaug i Mo Industripark AS skal jobbe ut mai måned. Deretter går hun, med skrekkblandet fryd, over i ny tilværelse som pensjonist.

– Jeg kommer til å savne jobben. Jeg har vært her så lenge fordi jeg har trivdes både med arbeidsoppgaver og gode kollegaer. Mo Industripark AS er dessuten en solid bedrift med ting på stell. Jeg kommer nok til å savne både oppgaver og mennesker, forteller Solfrid.

I løpet av et langt arbeidsliv har hun har aldri hatt mer enn tre ukers sammenhengende ferie. Nå skal Solfrid og ektemannen, som pensjonerer seg på samme dag, reise og nyte dagene.

Der det hele begynte
Etter stålkrisen i 1975 fulgte mer enn ti år med omstrukturering av internasjonal stålindustri. Den norske staten la også sine planer for å effektivisere driften ved jernverket i Mo i Rana og øke lønnsomheten. Selv med disse endringene anså folk både i og utenfor Rana jernverket som en forholdsvis trygg arbeidsplass, og Solfrids mann jobbet der da det i 1985 dukket opp en jobbmulighet også for hans kone.

– Mannen min jobbet ved Norsk Jernverk og en dag ble det hengt opp en intern stillingsutlysning som fullmektig. Jeg søkte stillingen, og var heldig og fikk jobben. Det var mange ansatte den gang, og jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å memorere alle navnene og ansiktene. Jeg husker at jeg tenkte at «her skal jeg bli snar» for det var så stort og uoversiktlig, men nå har jeg vært her i 33 år, smiler Vatshaug.

Det statlige vedtaket om å legge ned den malmbaserte stålproduksjonen ved verket i Mo i Rana som kom 9. juni 1988, førte med seg en kampstemning i Mo i Rana. Beslutningen kom som ledd i en omfattende omstilling av den statseide industrien i Mo i Rana som hadde pågått i over ti år. Selv om flere kanskje fryktet et slikt vedtak før det kom, var det mange som ble både overrasket, opprørsk og bekymret da vedtaket ble fattet.
– Jeg trodde det var en trygg jobb og trivdes godt. Men etter bare et par år i stillingen vedtok staten å avvikle Norsk Jernverk, og da brukte vi mye tid på å demonstrere og kjempe for arbeidsplassene våre. Mange mistet likevel jobbene sine, men omstillingen i Rana gikk vel bedre enn vi fryktet, sier hun.

Et håndverk
Med mange tiår bak seg i det som vi i dag kjenner som Mo Industripark AS, har det skjedd svært mye med både arbeidshverdagen og tilgangen på diverse hjelpemidler.
– Jeg føler at jeg har vært med på en revolusjon når det gjelder utførelse av arbeidsoppgaver.  Tidligere var det mye manuelt arbeid med penn og papir og mye «puncing», altså manuell overføring av opplysninger fra papir til et elektronisk datasystem. Men vi hadde ingen programvarer den gang tilsvarende det vi har i dag. Alt var tungvint og det var mye flytting av papirbunker forteller Vatshaug.

Hun startet i Gulbygget i september 1985, og allerede 1. januar 1986 tok de i bruk nye dataprogram som skulle føre til «det papirløse kontor». I 2018 er det fortsatt noe papirer i omløp ler Solfrid.
– Jeg venter fremdeles på at det skal bli papirløst. På den annen side, tror jeg kanskje vi fikk mer eierskap til jobben den gang. Det var mer et håndverk da enn nå som stadig mer tross alt er automatisert. Framskritt er det i alle fall selv om det er mye nytt å sette seg inn i hele tiden, smiler økonomikonsulenten som er kjent blant sine kolleger for alltid å ha en god kommentar eller spøk på lur som frembringer latteren hos samtlige.

Skal dyrke interesser
Hun har tenkt nøye gjennom avgjørelsen, og ser nå frem til en ny hverdag hvor hun skal pleie hobbyer og eie sin egen tid.
– Jeg er jo en ivrig slektsgransker og jobber også med en familiebok. I tillegg skal jeg trene mer og rydde i huset i skuffer og skap. Men før jeg kommer i gang med det skal jeg få overført min kunnskap til min etterfølger, HR-rådgiver Kari-Anne Smith-Nilsen, slik at hun kan overta alle praktiske oppgaver som for eksempel lønnskjøring og statistikk. Det er veldig mye man må huske på, men det kommer nok til å gå bra, uttrykker Solfrid.

 

Fv. Snart pensjonist Solfrid Austerslått Vatshaug og etterfølger, HR-rådgiver Kari-Anne Smith-Nilsen.

Vil være en bidragsyter
Kari-Anne ble ansatt i stillingen 16. oktober, og har derfor hatt noen måneder med overlapping sammen med sin rutinerte forgjenger.
– Jeg skal jobbe med lønn, oppfølging/koordinering av personal- og planarbeid og vil være en rådgiver for ledere og ansatte i personal- og organisasjonsspørsmål.

Med lang erfaring fra HR-arbeid blant annet i staten, har Kari-Anne en stor referansebase. Hun har allerede rukket å bli kjent med mange av sine nye kolleger siden hun ble ansatt, selv om hun ikke var helt ukjent med MIP før hun startet i jobben i høst.

– Jeg har jobbet i 25 år med HR-oppgaver ved NAV Servicesenter, en enhet som har teknisk brukerstøtte for selvbetjeningstjenester på nav.no. I perioden 1991-2009 var NAV leietakere hos MIP i Gulbygget og jeg har bare gode minner av MIP sine ansatte, som bisto alle leietakere med mye praktisk tilrettelegging, forteller Smith-Nilsen.

Skal fylle store sko
Kari-Anne har merket seg at det har skjedd en del endringer i industriparken siden hennes tidligere arbeidsgiver var leietaker på tomta.

– I denne jobben må en være både systematisk og impulsiv samtidig som en overholder alle tidsfrister. Mo Industripark har et godt rykte og det er blitt veldig ryddig og moderne oppe på tomta, i tillegg legges det vekt på beplanting. Jeg opplever at det i Mo Industripark er et godt arbeidsmiljø, at medarbeiderne er engasjert i utvikling og endring og at det er en fremoverlent ledelse. Jeg er veldig glad for en jobb i industriparken og jeg satser på å bli en positiv og nyskapende bidragsyter i organisasjonen, uttrykker Smith-Nilsen.

I mai tar hun helt over stafettpinnen fra en kollega med lang fartstid, som har mye organisasjonskunnskap som bare er lagret på «harddisken i hodet». Hun er glad for at det har vært noen måneder med overlapp hvor hun har fått jobbet tett med Vatshaug.

– Solfrid har en enorm kunnskap om firmaet som hun har opparbeidet seg i løpet av 33 år, så det er store sko som skal fylles, påpeker Kari-Anne og smiler til sin kollega, i allefall en drøy måned til.