Hele årsrapporten finner du i saken

Rekordlav konsentrasjon av svevestøv i 2018

9 mai, 2019 15:42 Del Del Del

Årsrapporten fra SINTEF MOLAB for luftovervåkningsprogrammet i Mo i Rana for 2018 viser at konsentrasjonen av svevestøv stadig forbedres og aldri har vært lavere siden målingen startet.

Siden 2003 har luftkvaliteten i Mo i Rana vært under døgnkontinuerlig overvåking. Sintef Molab gjennomfører målingene i byen på oppdrag fra Rana Kommune som administrerer luftovervåkingsprogrammet. Både næringslivet og kommunen mottar månedlige rapporter fra SINTEF Molab i tillegg til at måledataene i sanntid fra målestasjonen ved Moheia kan følges på www.luftkvalitet.info.

Tallene for 2018 viser at årskonsentrasjonen av svevestøv har gått ytterligere ned fra året før, som var forrige rekordlave måling. Det har ikke vært målet et lavere gjennomsnittlige svevestøvnivået i lufta på Mo (årsmiddel) siden målingene startet. Årsmiddel for PM10 lå på 18 µg/m3 (19,1 µg/m3 i 2017), dvs. godt under grenseverdien på 25 µg/m3. Årsmiddel for PM2,5 lå på 8,9 µg/m3 (9,7 µg/m3 i 2017), dvs. godt under grenseverdien på 15 µg/m3.

Skjerpede krav
I 2018 ble det også registrert til sammen 14 døgn med overskridelser av grensa for tillatt mengde svevestøv i Mo-lufta, og er dermed godt innenfor årsgrensa på 30 for antall døgnoverskridelser satt av Miljødirektoratet.

Ser man nærmere på tallene viser de at konsentrasjonen av ulike metaller jevnt over er godt under anbefalingene satt av Folkehelseinstituttet. De senere årene har myndighetene skjerpet kravene for både antall tillatte døgnoverskridelser og årsmiddel for konsentrasjon av svevestøv.

I 2015 vedtok klima- og miljødepartementet nye og strengere krav til lokal luftkvalitet i norske byer som trådte i kraft 1. januar 2016. Antall tillatte døgnoverskridelser i løpet av et år ble satt ned fra 35 til 30 døgn. I tillegg ble årsgrenseverdien skjerpet fra 40 til 25 µg/m3.

Utslippstillatelser
Smelteverkene i parken må alle søke om og følge gitte utslippstillatelser fra Miljødirektoratet. De har selvrapporteringsansvar knyttet til egne utslipp i tillegg til at det foretas målinger og overvåking av en uavhengig tredjepart, SINTEF Molab. Alle aktørene er opptatt av å følge gjeldende regelverk og holde seg innenfor sin konsesjon, i tillegg til å jobbe med forbedring av sine utslippstall. Dette har de vist gjennom store investeringer de senere årene i avanserte renseanlegg for utslipp til både vann og luft.

Felles utslippsproblematikk er også grunnen til at har mange av prosessbedriftene tatt initiativ til å etablere flere klynger som Arctic Cluster Team, for sammen å kunne finne frem til gode løsninger for å få en mer bærekraftig, grønn produksjon.

CO2-hub Nordland er også et annet eksempel på ambisjonene til industrien når det kommer til å redusere CO2 utslipp fra industrien. Prosessindustrien i Nordland samlet seg i 2018 i et felles arbeid med CO2-håndtering (fangst og lagring) Bedriftene har fått innvilget flere millioner i støtte fra Gassnovas CLIMIT-Demo program. Prosjektet er nå i startfasen og baserer seg delvis på forstudier gjennomført for noen år siden.

Tar grep
Støv og utslipp har vært på agendaen for bedriftene i Mo Industripark over år, og flere tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen. Flere av bedriftene har investert eller har planer om å investere i enda mer avanserte renseanlegg i sine virksomheter. Nå samler bedriftene opp enda mer støv enn tidligere i tillegg til at rensingen av NOx, dioksiner, bly og kvikksølv nå også gjøres i gasser gjennom aktive kullfilter, og ikke bare mer tradisjonelle partikkelfilter.

Flere av bedriftene har også gått sammen om et omfattende feieprogram for å hindre støvflukt fra industrien i parken. Blant bedriftene som er med på å finansiere programmet er Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål, Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norway, Øijord & Aanes Entreprenørforretning og Harsco Metals Norway. Anleggsservice sine 5 feiebiler leverte ca 4500 timer feiing i 2018 på fellesveinettet i industriparken. Feiing på industribedriftenes områder kommer i tillegg.

I tillegg er asfaltering av områder som tidligere var grus, beplantning og bruk av knust og siktet stein i stedet for sand som strømasser noen av mest virkningsfulle tiltakene som er gjennomført.

Historisk problematikk
Det første måleprogrammet for svevestøv i Mo i Rana kom på Gruben i 1989, og i 1998 på Mo Kirkegård. Fra 2002 ble målemetodene lagt om, til kontinuerlige målinger, i motsetning til stikkprøver en gang i uka. Måleresultatene ble da mer korrekt, og de fanget også opp variasjoner fra dag til dag og gjennom døgnet.

Som en positiv konsekvens av støvproblemet i Mo i Rana rent historisk, er det bygd opp en solid fagkompetanse på støvmålinger og andre miljømålinger lokalt. SINTEF Molab er i dag landsledende på dette feltet, og har oppdrag over hele Norge. Dette bidrar til å skjerpe innsatsen i Mo i Rana for å finne gode tiltak for å redusere støvnedfall og svevestøv.

Moderne utstyr som feiebiler kombinert med en rekke investeringstiltak på bedriftsnivå, samt et godt samarbeid mellom industrien og kommunen og Statens Vegvesen, gjør at Mo i Rana lykkes godt med å holde luftkvaliteten i Mo i Rana jevnt over god, som målingene viser.

Ytterligere målinger
I 2015-2016 utførte COWI for Miljødirektoratet i tillegg en screening undersøkelser av NO2 utslipp i en rekke norske byer. Etter screeningen ble flere steder, inkludert Mo i Rana, pålagt å måle NO2 utslipp i hele 2018. Resultatene fra målingene som ble gjennomført i 2018 viste lave nivåer langt under grenseverdier, og Miljødirektoratet har besluttet at videre målinger ikke kreves fra Miljødirektorarets side, og målingene ble avsluttet etter 2018.

 

Årsrapport 2018_Luftovervåkingsprogram Mo i Rana_SINTEF Molab

 

Mo i Rana er ikke den eneste byen i Norge med tidvis problemer med støv og luftkvalitet. Lurer du på luftkvaliteten der du bor? På luftkvalitet.info kan du sjekke luftkvaliteten i 27 norske byer til enhver tid, inkludert Mo i Rana.

 

Utdrag fra årsrapporten 2018 utarbeidet av SINTEF MOLAB:
«2017 og 2018 hadde de laveste antall PM10 døgnoverskridelser på 50 µg/m3 (hhv. 11 og 14) siden 2003, med unntak av i 2011 (12 overskridelser). I årene 2004 – 2007 lå antall årlige døgnoverskridelser på 43 – 94.»

«Resultatene fra 2018 er typiske for svevestøvkonsentrasjonen i Rana, og de samme trendene er målt år etter år. Figur 24 viser at vintermånedene januar- april + oktober-november har de høyeste PM10-konsentrasjonene. Det er i disse vintermånedene at de fleste døgnoverskridelsene forekommer, og april skiller seg spesielt ut.»

 

Fakta om luftforurensing

  • Det er flere forhold som påvirker mengden av luftforurensning. Dette kommer an på utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold.
  • De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra vegtrafikk, boligoppvarming og industri, samt utslipp fra skip i havn.
  • Det er mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. Dager med sterk kulde, vindstille og tørt vær vil for eksempel gi større konsentrasjon av svevestøv i Industriparken og dens nærhet.
  • For svevestøv PM10 er grenseverdien for årsmiddel 25 μg/ m3, og antall døgnoverskridelser 30 døgn. Døgnmiddelgrensa er 50 μg/ m3.
  • Årsmidlet svevestøvkonsentrasjon i 2018 i Mo i Rana var 18 μg/ m3 for PM 10, noe som er den laveste konsentrasjonen siden målingene startet i 2003.
  • For PM 2,5 er grenseverdien for årsmiddel  15 μg/ m3 og var i 2018 8,9 μg/ m3

 

Del Del Del