Historiske blikk

1803 var Hans Nielsen Hauge på reise i Rana. Den sagnomsuste predikanten var også en driftig forretningsmann som øynet store økonomiske muligheter i distriktet:

Siden internasjonal storkapital åpnet de store jernmalmleiene rundt år 1900 har Rana levd tett på verdenskonjunkturene.

Den 10 juli 1946 vedtok stortinget å reise et norsk jernverk. Ingen representanter stemte mot selve saken, men et mindretall stemte for en annen lokalisering. I debatten betegnet handelsminister Lars Evensen det nye jernverket som "…det største industrielle engangsløft vårt land har tatt." Hva var bakgrunnen for den politiske enigheten om et så stort løft i en gjenreisningstid da landet manglet det meste?

 

I 1988 besluttet de norske myndigheter å legge ned den malmbaserte stålproduksjonen og konsentrere den skrapbaserte produksjonen om ett verk – i Mo i Rana.

Beslutningen kom etter mer enn ti år med omstrukturering av internasjonal stålindustri, som følge av stålkrisen i 1975.

«Stakkars dere, sier somme. Det vakre og idylliske lille Mo vil forsvinne i røken fra de mange fabrikkpiper. Javel. La så være. Men menneskene kan ikke bare leve av idyll. De må først og fremst ha arbeide og et arbeide som kan gi dem mat, klær, hus og trygge fremtidskår. Idyllen får de søke utenfor byen i dens vakre omgivelser».

Ordfører Alf Ljones i radioforedrag den 10. juli 1946