Steven Udsen har vendt tilbake til Brasil, etter halvannet år som økonomisjef ved konsernets datterbedrift i Mo i Rana, og han håper på besøk av sine mange norske venner i Brasil

Fra Mo i Rana til Rio de Janeiro

12 mars, 2009 9:11 Del Del Del

 

Planen var å bli i Mo Industripark i tre måneder. Etter halvannet år gjorde tidligere økonomisjef Steven Udsen alvor av planene om å reise tilbake til Brasil.

 

29-åringen forlot Rana og RDMN høsten 2008 for å arbeide i et prosjekt for å delta i å installere et nytt IT-system for hele Valekonsernet.
– Det har vært en god opplevelse å være her i Mo i Rana. Det meste er veldig annerledes enn det jeg var vant med. Været, folket, maten; alt, egentlig, sier brasilianeren.
Tar for seg
Med arbeid i fabrikker i Brasil, Frankrike, Mo i Rana og i markedsavdelingen i Sveits hadde den unge økonomisjefen allerede tatt godt for seg av mulighetene for karriere i Valekonsernet. Etter masterstudier i Frankrike bar det til Sveits, deretter til Mo og så tilbake til hjemlandet.
– Med bakgrunn som businesskonsulent kom jeg til Norge for å hjelpe til ved økonomiavdelingen her, og for å bringe selskapene i konsernet tettere sammen. Etter hvert ble økonomisjefstillingen ledig, og jeg bestemte meg for å bli ei stund til, sier Udsen.
Internasjonalt
Tida var egentlig inne for å dra tilbake til Sveits, men det store IT-prosjektet i Brasil lokket mer.
– Det er en stor fordel å ha oppholdt seg både i Frankrike, Sveits, Norge og Brasil. Jeg er blitt godt kjent med kulturen i alle landene, sier Udsen, og legger til at de forskjellige kulturene er utfordringer han liker spesielt godt ved å jobbe i et internasjonalt konsern.
– Det er store kulturelle forskjeller. For eksempel er folk svært punktlige i Norge. Her er det små lunsjer og store middager, og folket er veldig direkte. I Brasil er folk varmere. Særlig i begynnelsen legges det mindre vekt på jobb, og mer på personlig mottakelse, forteller Udsen.
Samfunnsengasjert
Valekonsernet var eid av den brasilianske staten fram til 1997. Derfor har de alltid hatt et sterkt samfunnsengasjement. Dette engasjementet fortsatte etter at selskapet ble privatisert. Flere steder i Brasil måtte de bygge opp     lokalsamfunn rundt nyetablerte gruver. Landet har store sosiale utfordringer, og Vale er sterkt samfunnsengasjert.
– Vale tar spesielt hånd om arbeidsfolket, men også hele samfunn. I dette ligger også å forberede lokalsamfunn på hvordan de skal leve videre etter at gruvedriften er over. Dette er en side av konsernet vi ikke ser i Norge, da det selvfølgelig ikke er samme behov her. Det er viktig at folk som arbeider i bedriften vet hva konsernet står for, sier Udsen.
Det er mange store selskap i Brasil som har et slikt samfunnsengasjement.
– Utviklingen er mer i hendene på store selskap enn på staten, og det er slik det bør være, mener Udsen.
Berg- og dalbane
29-åringen vokste opp i Rio de Janeiro, der Vale har hovedkontor. Udsen beskriver hans til nå korte karriere i konsernet som en tur med berg- og dalbane.
– Da jeg startet i jobben trodde jeg at jeg kom til å bli værende i Brasil. Slik ble det ikke.
Nå får jeg en ny sjanse. Hva som venter etter at jeg er ferdig med dette prosjektet er vanskelig å si.
Jeg kommer også tilbake til Mo i Rana i forbindelse med min nye jobb. Jeg har fått mange gode venner her, og håper selvfølgelig
Korte fakta om Vale:
Vale er et brasiliansk gruveselskap som ble etablert i 1942 under navnet ”Companhia Vale do Rio Doce” (CVRD).
Selskapet var tidligere eid av den brasilianske staten. I 1997 ble det privatisert. Hovedkontoret ligger i Rio de Janeiro.
Vale ble en global aktør gjennom oppkjøpet av det kanadiske gruveselskapet INCO i 2006. I slutten av 2007 endret selskapet navn fra CVRD til Vale.
I Norge eier konsernet ferrolegeringsverket Vale Manganese Norway AS, som produserer ferromangan og silikomangan. Bedriften het tidligere Rio Doce Manganese Norway (RDMN).
Global Compact
Valekonsernet er tilsluttet Global Contact. Det var FNs daværende generalsekretær, Kofi Annan, som for ti år siden inviterte bedrifter over hele verden til å delta i et nettverk som han ga navnet Global Compact. Han ønsket et tettere samarbeid mellom FN og fremtredende næringsaktører, basert på ti grunnleggende prinsipper i daglig virksomhet. Mer enn 1500 selskap på verdensbasis har sluttet seg til dette, også kjente norske. De ti universelle prinspippene i Global Compact omfatter prinsipper i forhold til anti-korrupsjon, menneske- rettigheter, arbeidslivsstandarder og miljøspørsmål.

Mer informasjon om Global Compact finnes på NHOs hjemmeside www.nho.no

Del Del Del