Gjenvinning – en stor utfordring

En god miljøpolitikk er optimal ressursforvaltning. Mo Industripark er et godt eksempel for andre på dette feltet. I Mo Industripark utnytter bedrifter andre bedrifters biprodukt som råvare for ny produksjon, og man utnytter energien i et avansert nettverk.

Dette sier Olaf Brastad, seniorrådgiver for industri og avfall i Bellona og Henrik A. Lund, leder for næringslivssamarbeid i Bellona.

Nylig var de på besøk i Mo i Rana og Mo Industripark i forbindelse med besøk hos flere industrivirksomheter i Nordland.

– Vi jobber aktivt for å initiere til at industrien kan utvikle og bygge nye industriclustre, med en basis i å utnytte biprodukter og kunnskap i eksisterende industri, seier de to.

De forteller at besøket i Mo Industripark ble meget bra, denne gangen også.

På dette besøket hadde de møter med ordfører Kai Henriksen i Rana kommune, med Celsa Armeringsstål AS og Glencore Manganese Norway AS, samt Inkubator Helgeland AS.

– Det er den tredje eller fjerde ordføreren i Rana som jeg nå traff, og vi er glad for å ha denne dialogen. Med ordføreren snakket vi om havn, om sedimenter og om Ranelva.

Jeg mener at vi har en god dialog, og vi opplever ikke at noen ser det som en trussel når vi kommer til Mo i Rana, sier Olaf Brastad.

Henrik A. Lund forteller at for Bellona er dette et viktig satsingsområde, og det er en viktig del av Bellonas langsiktige arbeid for hvordan Norge skal være i 2050. Bellona mener landbasert industri er en viktig del av framtidsbildet.

– Vi trenger bærekraftig industri. Det er noe man lett glemmer når man sitter i Oslo, sier Lund.

– Vi har kun noen få industriparker i Norge. Det er på Herøya og i Mo i Rana, samt på øya i Fredrikstad. I tillegg har vi noen andre store industriområder.

Vi mener det er mange som har mye å lære fra hvordan dere arbeider og har organisert dere i Mo Industripark. Det er nok av eksempler på at det er vanskelig å lage industri ut av intet, legger Brastad til.

Fokus på gjenvinning

– Gjenvinning er en stor utfordring i samfunnet. Da er det for eksempel godt å kunne diskutere med Celsa Armeringsstål om hvordan samfunnet ser på gjenvinning og hvilken forståelse de har for det. De har gode innspill til denne debatten. Et eksempel her er hvilke incentiver myndighetene setter for andre for å initiere til mer gjenvinning? Men viktigst: Hvilke incentiver setter myndigheter for seg selv for å initiere til mer gjenvinning? Sier Olaf Brastad.

Han legger til at den forrige regjeringen la fram en avfallsstrategi, uten at det var formulert konkrete mål.

– Vi ønsker at Norge kan gjøre som Danmark som har langt klarere mål med sin avfallsstrategi, sier han.

Bellona er opptatt av å styrke den generell industriforståelsen i Norge. Det er et felt de mener er svært viktig.

– Vi opplever at vi er en aktør for å bedre industriforståelsen i Norge. Vi er sterkt bekymret for at folk vil ha det rent og pent rundt seg, uten at de har forståelse for betydningen av industrien for at de skal kunne ha det slik. Det er svært viktig å vite hva som ligger bak, sier de to fra Bellona.

De mener industrivirksomhet, slik det er i Mo Industripark, er viktig både i et globalt og lokalt miljøperspektiv, både på grunn av kompetansen og organisering av prosessindustrien, samt viljen til å satse på gjenvinning.

De to trekker fram at Glencore Manganese Norway AS nå vurderer om de vil ta i bruk et nytt deponi, eller i stedet gjenvinne slam i samarbeid med Miljøteknikk Terrateam i egen produksjonslinje. De forteller at det samme skjer ved Elkem Salten AS.

– Vi hadde nylig et seminar sammen med FFF der vi diskuterte deponiproblemer.

Deponier er egentlig en ny råvare, enten for ny produksjon eller i eksisterende produksjon.

Vi kan ikke fortsette ensidig å se på energi i biprodukter som i dag sees på som avfall, men som egentlig er en ressurs for ny produksjon, sier Brastad og Lund i Bellona.

Støv i Mo i Rana

De to understreker at Bellona deltok og var en del av kampen mot svevestøv for ti år siden i Mo i Rana.

– Vi føler oss delaktig i at Mo nå har verdens reneste stålverk. Vi kunne valgt å si: Legg ned hele virksomheten, på grunn av de store utslippene til luft fra stålverket. I stedet valgte vi, og fikk lov til å jobbe sammen med Ranasamfunnet for gode renseanlegg. Det er  en del av vår historie som vi er rimelig stolte av, sier Olaf Brastad.

Han sier at en av de lykkeligste dagene i livet hans var den vakre høstdagen, 10. september 2008, da den offisielle åpningen av Consteelanlegget og det nye renseanlegget for Celsa Armeringsstål AS ble avholdt.

– Det var en stor opplevelse!

Jeg husker fortsatt støvskyer som sto opp over tak og ut av veggene på stålverket i 2006. Nå er det borte. Det viser at det nytter!

Brastad sier han tenker med gru på hvordan Celsa var før verket ble bygd om med Consteel-verket og det nye renseanlegget.

– Uten denne satsingen fra Celsa ville byen hatt langt mer støv, sier han.

Samtidig vil Olaf Brastad understreke at Mo som industriby må oppleves bra av innbyggerne for å bygge et godt image.

– Jeg opplever at problemene rundt støvnedfall og svevestøv er en sak som diskuteres i Rana. Det er positivt. Det er viktig å ha en levende diskusjon om det, at diskusjonen ikke støver ned, avslutter Olaf Brastad, seniorrådgiver for industri og avfall i Bellona.

Les artikkelen i pdf-format:

GSnr2_side9_2014

Tags: Bellona, Celsa Armeringsstål AS, Gjenvinning, Glencore Manganese Norway AS, Miljøteknikk Terrateam AS, Mo Industripark, Rana kommune, Svevestøv

Categorised in: Industriparknytt