Vi har brukt mye ressurser på å utvikle kompetansen. I juni besøkte vi et annet Celsaverk i Spania hvor de produserer høykarbon, slik at vi kunne lære hvordan de gjør det både i forhold til produksjon, oppfølging og testing, sier Mona Bolin, prosessansvarlig ved valseerket. Her sammen med kvalitetssjef Vegard Strand, prosjektleder Kom Ronny Trøite og teknisk sjef Jørn Kato Reinholdsen.

Utvider markedet med høykarbon

22 desember, 2016 10:18 Del Del Del

Celsa Armeringsstål har investert millioner og satser på nye produkter til det nordiske markedet.

Valseverket lager ulike produkter relatert til armering og har lenge produsert valsetråd for bruk i armeringsnett.
– Vi begynte å se på muligheten for å produsere høykarbon-valsetråd for cirka ett år siden. Den har et høyere karboninnhold som gir en hardere og sterkere valsetråd, forteller salgssjef Halvard Meisfjord.

 

Utvider markedet
I strategiplanen er det innenfor segmentet høykarbon at det forventes størst vekst. Målet er å tilegne seg en markedsandel på 30-40 prosent i løpet av en 2-3 års periode.
– Vi har allerede stor markedsandel i armeringssegmentet. Når vi ønsker å videreutvikle oss er det derfor nødvendig at en vekst skjer i andre segmenter. Lavkarbon-valsetråd og høykarbon-valsetråd er de segmentene vi ser for oss størst vekst i. Markedet for høykarbon-valsetråd har vært godt i mange år, men etter at Fundia gikk konkurs i 2013 er vi det eneste valseverket i Norden som valser lange produkter som valsetråd. Det er et spesielt godt marked for dette produktet i Sverige, men vi satser på levering til vårt hjemmemarked som dekker hele Norden, forteller Meisfjord.

Grunnet høyt kostnadsnivå og geografisk plassering i forhold til distribusjon vil de ikke konkurrere mot armeringsprodukter i andre verdensdeler.
– Her i Norden er vi konkurransedyktige logistisk i tillegg til at kundene ønsker en lokal leverandør. Vi ser dermed muligheten til å sikre posisjon og vekst. Dette er i tillegg et produkt som benyttes i byggenæringen. At vi har flere kundegrupper sikrer oss i forhold til en eventuell konjunktursvikt, sier Meisfjord.
De ser for seg å kunne levere rundt 30.000 tonn høykarbon-valsetråd per år.

 

Investeringer
Bare for valseverket har det blitt investert 17 millioner kroner.
– Vi fikk godkjenning og bevilgning til prosjektet i midten av mars. Etter planlegging og bestilling av utstyr ble selve montasjen gjennomført i løpet av tre ukers produksjonsstopp i sommer. Det er et teknisk komplisert prosjekt og det var ekstremt arbeidskrevende å få alt på plass i løpet av de tre ukene vi hadde tilgjengelig, sier prosessansvarlig ved valseverket, Mona Bolin.
De gamle viftene hadde ikke tilstrekkelig kjølekapasitet for å gi produktet rette egenskaper. De måtte derfor oppgradere.
– Vi har montert nye vifter for å kjøle ned jernet. Hver vifte leverer 125.000 kubikk luft i timen. Det er mer luft enn samtlige hus i Mo i Rana, og de har et forbruk på cirka 132.000 watt per vifte, forteller prosjektleder ved valseverket, Kim Ronny Trøite.
Første testvalsing ble gjort i slutten av august.
– Det er veldig komplisert å produsere høykarbon. Vi får levert stålemner fra et annet Celsa-verk, da vi ikke kan bruke den teknologien som stålverket har i dag, sier Bolin.

 

Samarbeidsprosjekt

– Dette er et helt annet produkt enn hva vi har produsert tidligere, og stiller derfor helt andre krav til måten å oppnå kvalitetene. Først og fremst på grunn av den kjemiske sammensetningen på stålemnene vi bruker. Det krever også at vi har nøye kontroll på avkjølingen etterpå. Vi må følge en veldig bestemt avkjølingsprosess for å oppnå riktig mikrostruktur i stålet. Etterpå sjekker vi at vi har oppnådd riktig kvalitet i forhold til seighet og styrke gjennom grundige undersøkelser på laben, sier kvalitetssjef Vegard Strand.
I den forbindelse har Celsa Armeringsstål investert i ny metallografisk lab i forbindelse med prosjektet, hvor det kan gjøres mikroslip av produktene for å sjekke mikrostrukturen og oppdage eventuelle defekter.

– Det er ganske mye mer enn hva vi tidligere har gjort på laben. Vi har derfor brukt mye ressurser på å utvikle kompetansen. I juni besøkte vi et annet Celsa-verk i Spania hvor de produserer høykarbon, slik at vi kunne lære hvordan de gjør det både i forhold til produksjon, oppfølging og testing, sier Bolin.
Konsernet Celsa Group er opptatt av samarbeidsprosjekt hvor bedriftene kan dra synergier av hverandres kompetanse og ressurser for å videreutvikle seg.

 

I gang med levering
I den langsiktige strategiplanen er målet å øke volumet. I dette ligger også en investering i stålverket for at de selv kan produsere de stålemnene som kreves for produksjon av høykarbon.
– Nå var strategien å få innpass på markedet. Det ville vært strategisk feil å ta investeringer på valseverk og stålverk samtidig når man har mulighet til å bruke av hverandres ressurser internt i konsernet, sier Meisfjord.
Leveringen av de nye høykarbon-produktene er allerede godt i gang, og de regner med å ha levert 6-700 tonn av det første partiet før året er omme.

 

Fakta: Høykarbon
Celsa Armeringsstål har investert i nytt teknisk utstyr samt ny metallografisk lab for produksjon av nye høykarbon-produkter.
Investeringen har kostet 17 millioner kroner.
Målet er å tilegne seg en markedsandel på 30-40 prosent i løpet av en 2-3 års periode.

Del Del Del