Miljømyndighetene stilte nye og langt strengere krav for å redusere utslipp til luft og vann for alle nye bedrifter etter 1988, også de som ble videreført som nye. Som følge av dette ble det investert betydelige midler i rensetiltak. Bildet av ovnen er fra Fundia-tiden.

Fra statlig til privat eierskap

20 oktober, 2020 17:20 Del Del Del

– 1985 til 2000: omstilling, svingninger og vekst

Nye tilbakeslag i det internasjonale stålmarkedet rammet Rana-industrien i 1986, og årene som fulgte ble preget av stor omstillingsaktivitet.

Staten endrer kurs
Det nye utskipningsanlegget for Rana Gruber sto ferdig i ‘86 og året etter var den nye elektrostålovnen som erstattet de tre gamle, i drift. Samtidig pågikk diskusjonene om statlige industrisatsinger, og 9. juni 1988 vedtok Stortinget omstillingen av statsindustrien i Rana, etter mangeårige vurderinger.

I følge omstillingsvedtaket fra juni 1988 skulle Rana Gruber videreføres «av sysselsettingsmessige grunner». Da de ansatte overtok bedriften i 1991 var det 230 ansatte, og gjennom hele 1990-tallet viste den ansatteide gruvebedriften gjennom nøysomhet og engasjement at de ville motbevise alle pessimistiske spådommer om en snarlig død. Like før årtusenskiftet startet de planlegging for overgang til underjordsdrift på Storforshei.

Rana i omstilling
I opptakten til Stortingsvedtaket var det flere markeringer mot nedleggelse i Rana, men da vedtaket kom valgte et samlet Rana å godta dette. Parolen var: Ingen omkamp.

Hovedpunktene i vedtaket var nedleggelse av den malmbaserte stålproduksjonen og videreføring av stålproduksjon basert på skrap. I en overgangsfase skulle Rana Gruber drives videre mens Norsk Koksverk ble lagt ned. Et nytt omstillingsselskap, Norsk Jern Holding (NJH) ble opprettet, og samtidig ble det bevilget en omstillingspakke for Rana på 500 millioner kroner i tillegg til andre offentlige virkemidler.

Koksverket stoppes
Driften ved Norsk Koksverk ble stoppet i august 1988 og rensing av Koksverktomta og riving av bygg startet like etter. Lavkonjunkturen ble ytterligere forsterket på høsten, og faren for at omstillingen skulle mislykkes ble stor. Da ble det viktig å få på plass offentlige etableringer for å kunne vise til vellykkede eksempler. Først ut ble Nasjonalbibliotek-etableringen, deretter Statens Innkrevingssentral, NRKs lisensavdeling og Arbeidsmarkedsetatens Grønne Linjer.

Flyfoto av koksverket.

De statlige etableringene i Rana skjedde alle som følge av starten på en omfattende digitalisering av offentlig forvaltning, og datakompetansen fra Jernverket ble sentral i dette.

Bedriftsforum Rana
Omstillingsorganisasjonen Bedriftsforum Rana ble etablert høsten 1988 av NJH for utvikling av nye bedrifter. Målsettingen var lønnsomme selskap med markeder innenfor
prosessindustri og andre næringer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vel tjue etableringer vokste frem, Molab, Mo Industritransport, Multimaskin, Helse & Sikkerhet og RTD var blant dem. Noen av disse ble spirene til en ny verkstedindustri i Mo Industripark.

I tillegg ble Norsk Jern Eiendom, i dag Mo Industripark as, samt Rana Industriterminal, etablert som sentrale infrastrukturselskap. Mange av bedriftene var i starten heleid av NJH, før andre eiere overtok.

Det første store industriprosjektet
Etableringen av Rana Metall ble en industriell symbolbærer for omstillingen. Høsten 1988 kunngjorde Fesil etablering av ferrosilisiumproduksjon i tidligere ovn 5 og 6 i råjernverket. Første tapping skjedde i november høsten etter.

Rana Metall ble bygd opp fra februar til september 1989, inkludert et stort nytt renseanlegg for å samle opp støvet fra produksjonen av ferrosilicium. Støvet ble et bipordukt, kalt microsilica, og ble solgt til blant annet sementindustrien for å forbedre betongkvaliteten.

Fra slutten av 1980-tallet stilte miljø-myndighetene nye og langt strengere krav til reduserte utslipp til luft og vann for alle nye bedrifter som ble etablert. Som følge av dette ble investeringer i rensetiltak betydelig økt i årene som fulgte.

Skrapbasert stålproduksjon videreføres
Den malmbaserte stålproduksjonen opphørte høsten 1989. LD-verket og råjernovnene stoppet mens stålverk og valseverk ble drevet videre under navnet Norsk Jernverk, et heleid selskap av NJH.

Året etter ble NJH privatisert da Elkem overtok majoritetsandelen av aksjene og andre investorer resten. Samtidig startet en ny industribedrift opp produksjon av natriumklorat, Rana Kjemi, med vel 30 ansatte i nye lokaler på Koksverktomta.

Merkeåret
1991 ble et merkeår i omstillingen. I juni overtok det finske Rautaruukki-konsernet og NJH aksjene i det svenske Fundia-konsernet, med stålproduksjon ved stålselskapene Dalsbruk i Finland, Fundia i Sverige og Norsk Jernverk på Mo.

Samme år startet Elkem Rana opp ferrokromproduksjon, og ansatte ved Rana Gruber AS overtok alle statens aksjer i selskapet. Også Norsk Jern Eiendom, i dag Mo Industripark as, fikk nye industrielle eiere.

Ny konkurranse
Starten av 90-tallet ble også tøffe år for Rana-industrien med lav etterspørsel i et utfordrende internasjonalt marked. Endringene i Europa etter Sovjetunionens oppløsning, da tidligere ukjente ferrolegeringsbedrifter ble nye globale tilbydere, i direkte konkurranse med blant andre Rana Metall, hadde betydning her.

Verkstedindustrien skyter fart
Som direktør i Rana Invest så Per Bakken det som viktig å bygge opp et sterkt verkstedkonsern i Rana. Holdingselskapet Miras as ble derfor etablert der noen av målene var å bygge en sterk verkstedindustri som kunne vinne markedsandeler primært i Nord-Norge samt beholde den sterke fagkompetansen i Rana. Miras kjøpte seg inn i flere selskap i 1993, som Multimaskin, Sveisehuset Helgeland, Grotnes Verksted, Armatek, Rana Hydraulikk og Unifab.

Grotnes, 1992.

 

Høsten 1997 fikk Miras-konsernet et alvorlig tilbakeslag da offshore leverandøren Excon, hvor Miras var majoritetseier, gikk konkurs. I juli 1998 ble også MultiRør AS en del av Miras-konsernet, noe som utvidet kompetansefeltet til å omfatte industrirørlegging.

Oppgang og vekst
Ved Fundia ble virksomheten splittet i to nye selskap fra 1995, med stålverk og finverk i Fundia Bygg AS og profilvalseverk i Fundia Profiler AS. Våren samme år ble et nytt kombiverk satt i drift som erstatning for det tidligere finvalseverket. Dette var en investering på 250 millioner kroner og et stort løft for å sikre armeringsproduksjonen på Mo på lengre sikt.

Produksjonen ved Fundia Bygg oppnådde produksjonsrekorder i 1997, i stålverket med 575.000 tonn stål og i kombiverket med nesten 400.000 tonn armeringsstål. Ved stålverket ble det gjort betydelige investeringer, særlig på miljøsiden med en ny hette til 10 millioner for oppsamling av støv fra elektrostålovnen.

I september 1995 kunne statsminister Gro Harlem Brundtland offisielt åpne det nye kombiverket ved Fundia Bygg. Her blir hun vist rundt i anlegget av prosjektansvarlig Torgeir Alvsåker. Med i følge var også klubbleder Lars Nielsen, som statsministeren selv hadde insistert skulle delta på innvielsen sammen med alle næringslivstoppene. Kombiverket var den største enkeltinvesteringen Fundia til da hadde gjort, med en prislapp på 300 millioner kroner.

Fundia Profiler opplevde fulle ordrebøker og høy produksjon fra andre halvår i 1997 og utnyttet kapasiteten i verket fullt ut, blant annet som følge av stor vekst i det kinesiske markedet for skipsprofiler.

Alvorlig lavkonjunktur
En alvorlig lavkonjunktur slo inn fra begynnelsen av 1999 med overkapasitet og lave priser i stålmarkedet. Fundia Bygg reduserte kapasiteten ved permisjoner, oppsigelser og omorganisering, blant annet ved å kutte ut formenn i produksjonen.

Situasjonen for servicebedriftene var litt lysere med fortsatt investeringer innenfor offshore. Bedriftene hadde klart å erobre markedsposisjoner utenfor Rana og var ikke lenger like avhengige av prosessindustrien.

I mai 1998 startet tre unge menn bedriften Mo Mekaniske Verksted AS. I løpet av kort tid vokste bedriften betydelig. MoMek var lillebroren som utfordret veletablerte Miras Multimaskin, og Viggo Dalmo var frontfiguren i det unge selskapet.

 

 

 

 

 

 

Hamskifte
I perioden fra 1986 til 2000-tallet hadde Rana-industrien endret karakter fra en dominerende statsbedrift i krise til lønnsom prosessindustri, gruveindustri og verkstedindustri og en underskog av leverandør- og servicebedrifter.

Starten på det nye årtusenet skulle gi nye og store utfordringer, der blant annet finanskrise, satsing mot oljeindustri og utslipp kom i fokus. Dette er tema i neste artikkel i artikkelserien.

 

Tekst av Ivar Hartviksen for Mo Industripark as

Del Del Del