Bjørn Rønning, administrerende direktør i Midgardsormen AS

Nord-Norge risikerer å havne i bakleksa

27 april, 2017 9:04

 

Kronikk av Bjørn Rønning, adm. dir. Midgardsormen AS

 

Nå er det kritisk –  Nord Norge risikerer å havne i bakleksa grunnet store mangler i den digitale infrastrukturen. Både offentlig tjenesteutvikling samt privat industri og næringsutvikling kan hemmes betydelig i Nord fordi vi mangler god nok fiberforbindelser innenlands og til utlandet (såkalt «konnektivet»).

Selskapet Midgardsormen AS har siden 2015 jobbet med utvikling av et fiberoptisk kabelprosjekt mellom Norge og østkysten av USA. Byggeprosjektet er besluttet organisert som et felles byggeprosjekt i samarbeid med internasjonale aktører. Organiseringen er lagt opp til at vi har full kontroll på våre fiberpar mellom Norge og USA, og inkluderer nasjonal nettkontroll.

Prosjektet er planlagt ferdig levert i løpet av 2019. Som en del av prosjektet er det lagt til rette for at en avgrening til Nord-Norge kan bygges på hovedsystemet. Dette gir muligheten for å etablere en sammenhengende norsk ring mellom nord og sør i Norge, og med ytterligere muligheter for å avgreninger til flere landingssteder langs norskekysten.

I fellesprosjektet er det lagt opp til en framdrift hvor milepælene i prosjektet allerede er spikret. Milepælene betinger at vi må beslutte kabelruten, dvs landingssteder for prosjektet allerede i løpet av mai måned. Hovedsakelig gjelder beslutningen systemets kapasitet, design og knutepunkter for avgrening til norske landingssteder. Dette må diskuteres og besluttes snarest mulig.

Systemet knyttes opp mellom østkysten av USA og den sør-vestlige delen av Norge, med videreføring ett eller flere fiberpar opp langs norskekysten med landing på Andøya. Kapasiteten på hvert fiberpar vil være minimum 20Tbps, noe som sikrer Norge en robust og fremtidsrettet digital kjørevei mellom Norge og Nord-Amerika.

Kostnaden for etableringen av et slikt system er betydelig, men vil kunne reduseres betydelig gjennom et «spleiselag» mellom flere aktører.

Vi har allerede søkt kommersielle samarbeidspartnere i Norge, og er i dialog med disse for å sikre en helhetlig løsning. Løsningen vil bli en åpen kabelløsning som legger til rette for ikke-eksklusiv tilgang for alle aktører som ønsker å leie kapasitet i systemet.

Det er gjennomført grundige analyser som danner grunnlaget for å beskrive markedspotensialet og de kommersielle forutsetninger som ligger til grunn for en investering i et nytt kabelsystem. I tillegg har vi – så langt det er mulig – gjort en vurdering av de offentlige behov som er til stede i de regionene som vil dekkes av denne løsningen. Vi tror ikke det kommersielle grunnlaget i Nord-Norge kan forsvare å bygge en kabelavgreining fra sør med landing på Andøya. Det er derfor avgjørende viktig at staten, blant annet gjennom sin nordområdestrategi og behov for sikker og kontrollerbar kommunikasjon nord-syd, kan delta i gjennomføringen av prosjektet. Dersom staten ikke ønsker en slik deltagelse, er det åpenbart at det ikke er finansielt gjennomførbart å etablere denne delen av kabelen langs norskekysten.

Midgardsormen skal gjennom mai måned delta i avsluttende forhandlinger med systemleverandøren, og hvor forhandlingene også vil være endelige med hensyn på selve kabelruten som skal bygges. Dersom den nord-norske kabelen skal realiseres, må det som et minimum besluttes å etablere en avgreningsenhet på hovedforbindelsen, slik at forbindelsen til Nord-Norge kan etableres på et senere tidspunkt

Dessverre er tiden en knapp faktor. Vi har oppnådd en posisjon i prosjektet som sikrer oss en meget kostnadseffektiv utbygging med svært lav risiko i byggefasen og fram til ferdigstillelse. Erfaringsmessig følger utbygginger transatlantisk et 5-7 års perspektiv. Inklusiv byggetid betyr dette at neste mulighet gjennomføring av et slikt prosjekt mest sannsynlig ligger 8-10 år fram i tid. Dette vil etter vårt skjønn være for sent i et nord-norsk perspektiv.

Andre alternative løsninger med utgangspunkt i Sør-Norge og eksisterende løsninger vil ikke gi de samme muligheter som et nytt anlegg vil gi med tanke på robusthet og kapasitet. Slike løsninger vil derfor ikke kunne dekke behovet for konnektivitet i tråd med regjeringens nordområdestrategi og andre offentlige behov knyttet til Nord-Norge.