Aktiv og interessert – Lorentz Schreiner

18 april, 2011 13:01

prsjektledelse-72dpi.large

Lorentz Peter Elster Schreiner liker å bruke hodet og løse små og store utfordringer. At han er 89 år gammel har ikke satt en stopper på arbeidsoppdragene. Gjennom hans eget konsulentfirma får han store oppdrag som blant annet prosjektleder for Rana Gruber.

-Så lenge jeg kan jobbe og bruke hodet holder jeg ut. Håkon Lie sa ofte ”Det kommer an på hvilken ende du råtner i først”. Hos meg har det heldigvis vært beina, ler Lorentz og fortsetter:

– Min store fordel er først og fremst erfaring, og det har jeg jo ganske mye av.
Lorentz ble født i Larvik i 1921, hvor han bodde til han var syv år gammel. Så flyttet han til Narvik sammen med sine foreldre. Han gikk byggingslinjen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), og var ferdig utdannet sivilingeniør i 1949.
– I studietiden jobbet jeg og tre andre kamerater to somre med oppmåling av Altaelven, fra Masi til Storfossen. Det var heldigvis før demonstrasjonene tok av. Ved siden av matet vi myggen og tjuvfisket litt i Altaelven. Vi hadde imidlertid for dårlig redskap, forteller veteranen.
Karrieren startet han i entreprenørfirmaet ”Selmer”. Han jobbet ett år i Oslo før han flyttet til Tromsø og ble der i 11 år.
– Jeg dekket området fra Kjøpsvik til Kirkenes, og reiste Nord-Norge rundt. Jeg jobbet på dagen og kjørte bil på natta.
Kona sa stopp
Han forteller om det han selv kaller ”ville tilstander”, og en av de tingene han husker best fra sin karriere, var flere hemmelige byggeprosjekter for NATO.
– Det var under ”Den kalde krigen” på slutten av 50-tallet. Alt skulle skje fortere enn fortest. Ikke minst minnes jeg en peilestasjon på Nordkapplatået; en vinter av de verste i Honningsvåg. NATO var mobilisert i Paris og styrte oss med hard hånd. Til slutt sa kona mi stopp, sier han.
Etter å ha fått en datter var tiden inne for en litt roligere tilværelse, og familien bestemte seg for å flytte.
– Jeg søkte da jobb som byggeleder hos Rana Gruber, og jeg ble tilsatt der i 1962. Etter hvert fikk jeg jobb på A/S Norsk Jernverk (NJ). På NJ hadde jeg med all utbygging å gjøre, og ble etter hvert utbyggingssjef. Det var i 1973 da NJ skulle ekspandere, og vi bygde blant annet sveise-anlegget. Jeg fikk sparken da jeg ble 67 år, men da syns jeg selv det var for tidlig å gi seg, forteller han.
Lorentz startet da konsulentfirmaet ”Schreiner prosjektering”, og fortsatte å ta oppdrag for Rana Gruber og NJ.
Jobb 118-72dpi.largeLeder store byggeprosjekt på ”gamle metoden”
Etter å ha vært 59 år i arbeidslivet jobber Lorentz nå kortere dager. Gjennom hans konsulentfirma får han prosjektoppdrag fra Rana Gruber, hvor han også har sitt kontor. På kontorpulten er kamferdropsene byttet ut med en datamaskin, og Lorentz kan fint bruke den. Selv om han syns det er et lettvint verktøy har han vanskeligheter med å gi avkall på den gamle metoden med brev og rapporter skrevet på papir og med fysisk lagring.
– Det er liten tvil om at ting har blitt enklere med en datamaskin. Selv bruker jeg den gamle metoden når jeg skal lage en rapport. Jeg er stor tilhenger av skriftlige brev, men nå skal alt gå via datamaskinen. Før ble alt arkivert, nå lagres alt elektronisk. Da jeg jobbet på NJ hadde jeg en kontordame som bare jobbet for meg. Her har vi ei som jobber for et titalls ansatte, i tillegg til at hun har mange andre oppgaver, forteller Lorentz.
Å være prosjektleder følger med seg et stort ansvar og mye å holde styr på.
– Min jobb er å utarbeide fremdriftsplaner og kalkyler og sjekke at disse følges. Diverse underentreprenører skal også passes inn på de rette tidspunktene. Det er mange som sier at en prosjektlederjobb består i å mase på underleverandører, og ofte er det snakk om en fire–fem forskjellige. Alt må være klart før jobben kan begynne. Akkurat nå har jeg ansvaret for overrislingsanlegget for Rana Grubers utelater for slig, forteller han.
Hva er det med industrien som du syns er bedre nå enn tidligere?
– Vi har mange flere og bedre hjelpemidler nå enn før. Før måtte vi for eksempel lete hele dagen etter rette vedkommende. Nå har alle en mobiltelefon i lomma så det går ikke lenger å gjemme seg bort. Så har vi jo også denne datamaskinen som også er til hjelp for oss gammeldagse.
Forøvrig synes jeg også det er et bedre samarbeid mellom ledelse og arbeidere. Før var det veldig mye ovenfra og ned. Forholdene på bedriften har blitt mye bedre. Det er ikke den krigerske stemningen som det var tidligere, sier han.
Reiser til Syden alene
Lorentz ble enkemann for 11 år siden. Hans datter og to sønner har nå gjort han til bestefar til fire jenter, og han passer på å bruke fritiden sin fornuftig.
– Jeg er veldig glad i å lese reelle ting slik som biografier, ikke selvbiografier vel og merke. Historiske romaner, tidskrifter og aviser leser jeg også. På forsommeren reiser jeg som regel sørover for å møte en tidligere vår enn i Rana. Jeg har et sted i Tønsberg som jeg kjøpte for mange år siden, før den vanvittige prisstigningen rundt Oslofjorden startet, forteller Lorentz.
Datteren Siri Schreiner beskriver faren sin som svært oppegående.
– Pappa sier alltid at han ikke er gammel, bare mange år. Han er en stabukk, og det er nok det som har holdt han i gang så lenge. Han er svært engasjert i alt han foretar seg, og hvis han gjør noe, så gjør han det etthundre prosent. Han har alltid vært glad i å reise, og har vært mange ganger utenlands, spesielt de siste ti årene. I vår dro han en uke alene til Agia Napa. Når jeg spør han om å få bli med på tur, svarer han nei. Han vil ha det gøy, og han syns jeg er altfor streng med han, ler datteren Siri.
– Lorentz har vært travelt opptatt i mange prosjekter, også utenom jobb. Han var leder i Mjølan velforening i mange år. Han har også engasjert seg i de forskjellige hobbyene til barna, slik som hester og svømming. Siri har flere gode minner fra barndommen.
– Da jeg var liten var jeg veldig interessert i hester. Jeg husker godt da yndlingshesten min fra stallen jeg pleide å besøke skulle slaktes. Da gikk jeg hjem og skreik mine modige tårer. Pappa visste råd. Han byttet ut bilen i garasjen med hesten. Dermed hadde jeg stall utenfor huset på Mjølan, forteller hun.
Av andre som kjenner Lorentz blir han beskrevet som en ekstremt pliktoppfyllende og strukturert mann som har kontroll på det meste. Han er ikke redd for å slippe ungdommen til, og tar sjeldent æren for oppdrag han selv har gjort. Han er veldig familiekjær, og har alltid støttet familien med alt han har kunnet.
I dag er Lorentz Schreiner den eneste gjenlevende av de som satt i ledelsen ved oppbyggingen av Rana Gruber i perioden 1962–1964.
Og hva er oppskriften din på et langt liv?
– Ja, det må være å holde seg aktiv og ikke synke hen i godstolen. Eventuelt kan man ta del i byens aktiviteter som planlegging av byens kulturhus og diverse reguleringsplaner. Arbeidsfolk slet mer før enn nå, det er min påstand. Nå er det kortere arbeidstid, lengre ferier og tallrike hjelpemidler. Tenk bare på fiskebonden langs Nordlandskysten. Jeg ser ikke akkurat noe behov for lavere pensjonsalder. Det ser heller ikke ut til at Europa har råd til det. Selv oljelandet Norge ser seg jo nødt til å øke skatten for gamle pensjonister, avslutter 89-åringen.
Levnetsløp Lorentz P. E. Schreiner
1921 Født i Larvik
1928 Flyttet til Narvik samme med familien
1949 Ferdig utdannet siv.ing. ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), bygningslinjen
Jobb i Selmer i Oslo – ett år
Jobb i Selmer i Tromsø – 11 år
1962 Ansatt i Rana Gruber (en del av A/S Norsk Jernverk) som byggeleder
    1964 Arbeidet med planer for utvidelse
    av oppredningsverket
    1966 Sjef for Bergteknisk avdeling ved
    Rana Gruber
    1973 Ansatt som utbyggingssjef i A/S
    Norsk Jernverk (hele ”konsernet”)
    1984 Vedtak om å bygge nytt skipings-
    anlegg ved Rana Gruber. Schreiner
    fikk i oppgave å lede prosjektet
    – ferdig i 1986
    1986 Leder flere større prosjekter for
    Rana Gruber, bl.a. begge pigment-
    anleggene
1988 Pensjonist
1988 Etablerte Schreiner prosjektering         
    (Registrert i Brønnøysundsregisteret )