Bruk av naturgass

18 juli, 2012 12:20
Åsgard B-feltet
 Ilandførning av gass er spennende for Nordland, men vil kreve en betydelig satsning på nyetablering av industri for å kunne realiseres.
Dette sier administrerende direktør i Mo Industripark AS, Bjørn Bjørkmo. Han har vært deltaker i forskningsprosjektet Gassmaks Nordland. Formålet med prosjektet har vært å gi en oversikt over muligheter for anvendelse av naturgass i industriell sammenheng i Nordland. Prosjektet har bestått av personer med lang erfaring fra industri og FoU-virksomhet.
Vil kreve ny industri
Hogne Hognset, leder av Gassmaksprogrammet, anslår at en lønnsom ilandføring av gass vil kreve et forbruk på rundt 2.000 millioner standard kubikkmeter per år. Dagens prosessindustri på Helgeland kan bare nyttegjøre seg av 2 – 3 prosent av kapasiteten til et gassrør.
Dette skyldes at noen av de metallurgiske bedriftene er basert på elektriske ovner, og naturgassforbruket for disse vil være beskjedent. Behovet er altså for lite med mindre det blir brukt til elektrisitetsproduksjon i et gasskraftverk. Moderne gasskraftverk har høy effektivitet, men likevel et visst energitap. Sammen med at Nordland har overskudd av vannkraft betyr det at en eventuell ilandføring må skje i sammenheng med etablering av ny industri. For Nordland, som har mange interessante mineralforekomster, er anvendelse av naturgass i mineral- og metallforedlingsindustrier et sterkt argument for ilandføring av naturgass.
– Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte både som energikilde, som råstoff i industrien og i transportsektoren. En utfordring er at politikerne måler CO2-utslipp nasjonalt og ikke globalt. Norge har gjennom internasjonale miljøavtaler, som for eksempel Kyotoprotokollen, forpliktet seg til å begrense veksten i utslipp av klimagasser og redusere sine utslipp av CO2. Lokal bruk av naturgass i for eksempel metallurgiske prosesser sparer verden for CO2 utslipp, men fører til høyere utslipp for Norge. Det må derfor etableres en politisk forståelse for at klimautslipp må løses gjennom global tenkning også i Norge, sier Bjørn Bjørkmo.
Slik vurderes lønnsomhet
Gassmaksgruppen har delt potensiell gassbruk opp i tre kategorier. Den første kategorien er omdanning av naturgass til andre energiformer som i gasskraftverk. Denne prosessen har stort potensielt forbruk, men liten verdiøkning. Den kan likevel være aktuell for å danne grunnlag for ilandføring av gassen, eller være nødvendig som råstoff i andre verdikjeder.
Det finnes flere bruksområder med et mer moderat naturgassforbruk (100 – 600 MSm³/år) som har en høyere verdiøkning. Samlet sett kan disse benytte ilandført gass, men alene har de ikke stort nok gassforbruk for å forsvare en ilandføring. En tredje kategori inneholder prosesser som har beskjedent forbruk av naturgass (under 60 MSm³/år), men som har høy verdiøkning. Disse prosessene kan skape tilleggsverdier fra ilandført gass, eller vil kunne baseres på gasslevering fra andre steder.
Direkteredusert jern (se egen artikkel) er en av de mest spennende mulighetene og med stor gassforbruk, men kan alene ikke forsvare en ilandføring. Gassmaks Nordland har lansert forslag på tre ulike industriklynger i ulik størrelse. Den minste består av et LNG-anlegg, DRI-fabrikk, ammoniakkfabrikk og en Carbon-Black fabrikk. Samlet sett representerer disse en årlig produksjonsverdi 7,4 mrd. NOK, og vil kunne kunne skape ca. 460 direkte arbeidsplasser og rundt 920 indirekte arbeidsplasser.
– En slik klynge har potensial til å nyttegjøre drøyt 2000 millioner standard kubikkmeter per år, som er nødvendig til å forsvare en ilandføring. Selvfølgelig er dette spennende for Nordland, men samtidig vil byggingen kreve en satsning på størrelse med byggingen av Norsk Jernverk på 1950-tallet og en samlet politisk vilje til å se på CO2-utslippene i en global sammenheng. Det ville vært et stort løft for Helgeland om man fikk til noe stort for eksempel i Langsetvågen på Nesna, avslutter Bjørkmo.