Styrer prosessen

19 september, 2012 1:42

Metallformer 010.large

Har du mekanisk innsikt og ikke er redd for å bli skitten på fingrene? Da er kanskje metallformeryrket noe for deg. 

Fakta: · En metallformer styrer, overvåker, tar prøver og regulerer prosessen ved hjelp av instrumenter og ulike typer datamaskiner. · Rapporterer produksjonsdata og prosessforhold. · Tilkaller elektrikere og mekanikere etter behov.Utdannelse: To år på kjemi og prosessfag. To år med lærlingtid og bestått fagprøve

 

At Jim Rune Skjellhaug ble metallformer er egentlig tilfeldig, men han innså kjapt at han hadde valgt riktig retning. Nå har han jobbet hos Celsa Armeringsstål AS sitt kombiverk i snart 13 år.

– Jeg trives kjempegodt. Det er et veldig bra arbeidsmiljø her og jeg har svært gode kolleger, sier han.
En metallformer styrer prosessen på verket. Det meste styres fra kontrollrommet hvor alle ovnene og maskinene overvåkes via bilder og data. Her sitter det en mann og passer på absolutt hele tiden. Temperaturene må overvåkes, samt belastningen av utstyret.
Fire ganger i timen må det også tas prøver av sluttproduktet.
– Under prøvetakingen måler jeg høyden og bredden på jernet med en skyvelære. Målene må være helt riktige. Jernmengden går kontinuerlig opp i forhold til at sporene i valsestolen slites. Vi må kontinuerlig holde jernmengden nede. Dersom det er feil tykkelse klemmer vi i hop valsene slik at jernet får rett areal.
For å jobbe som metallformer bør man i følge Jim Rune ha en viss mekanisk innsikt og ikke være redd for å bli skitten på fingrene. Det utøves også en del tunge løft så det krever en del styrke for å klare jobben.
– Arbeidet er allsidig og det beste med yrket er at jeg blir utfordret. Hvis man plages og ikke får verket til å gå etter en stans, må man sette seg ned å spekulere og finne gode løsninger, sier han og fortsetter:
– Vi er her for å forhindre stans i verket og for å få verket i gang igjen etter en stans. Vi følger opp utstyret og tilkaller elektrikere, mekanikere og det som måtte trengs ved en eventuell feil.
En typisk arbeidsdag for meg er oppfølging av verket, prøvetaking, og tømming av kibben.
Hos oss klippes stålet i 72 meter lange stenger. Dette går automatisk før vi sender det videre til buntanlegget som kapper stålet ytterligere. Disse avkappene havner i en kibbe. Den må tømmes alt fra tre til fire ganger i timen til annen hver time. Vi bruker en slags fjernkontroll for å styre kranene som løfter og tømmer kibben, forteller Jim Rune.

Risikofylt arbeid
Hos Celsa fokuseres det hele tiden på helse, miljø og sikkerhet (HMS). De ansatte på Kombiverket må bruke vernebriller, hørselvern, vernesko, hansker, hjelm og antiflame klær. Jobben er delvis risikofylt og det har Jim Rune selv fått erfare.
– Når jernet i valsen sporer av flyr det vegg i mellom og blir liggende i en stor kveil. Når det skjer må vi kappe opp jernet som er sporet av. Dette er noe av det farligste vi gjør fordi det ofte er mye spenn i jernet noe som gjør at det fort kan sprette av gårde vegg i mellom. En gang vi skulle gjøre dette, ble jeg truffet i brystet av det varmglødende jernet og flakset av gårde et par meter før jeg landet på ryggen og fikk det over meg. Jeg måtte på sykehus med brannskader, forteller han.
Heldigvis har det blitt mindre av dette de seinere årene fordi det daglig kjøres vedlikeholdsstans.
– I de såkalte pitstoppene er det rutinebytting av slitasjeutstyr slik at alt skal fungere til enhver tid. Dette gjør det lettere for oss å oppdage feil og derfor forhindre dette i å skje så ofte, samt unngå stans i produksjonen, sier han.
Det er mye jobbing i team og hver morgen samles alle metallformere, elektrikere og mekanikere for en gjennomgang over hva som skal gjøres under vedlikeholdsstansen og hvor langt tid det vil ta. Etter møte går de hver til sine arbeidsoppdrag.
På Kombiverket hos Celsa jobber de femskift. Det utgjør 35 arbeidshelger i året, men det innbefatter også langfri innimellom, noe som passer Jim Rune bra.
Jim Rune har kranførerbevis og truckførerbevis, samt kurs i varmearbeid. Dette kreves i hans jobb.
– De siste årene har det vært litt nedgangstider, men nå har det lettet litt og muligheten har åpnet seg. Mye har blitt automatisert med årene så behovet for metallformere har minsket litt, men det vil alltid være bruk for oss, avslutter Jim Rune Skjellhaug.