50 «steingale» år i Rana Gruber

Børre Inge Nøst var bare 17 år da han kom inn døra til Rana Gruber for første gang. Siden har han fulgt bedriften både gjennom krevende utfordringer og fantastiske oppturer i hele 50 år.

– Årsaken til at jeg har blitt værende her i Rana Gruber i 50 år er at jeg synes det er veldig interessant. Hele mitt liv har jeg jobbet med det jeg synes er artigst. Det har vært en utrolig utvikling, og jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier Nøst, som er tidligere gruve- og planleggingssjef – nå senioringeniør og konsulent.

Startet i Blåbærveien
Børre flyttet fra Herøy til Selfors sammen med familien da han var 13 år. Fire år senere, 2. juli 1968, fikk han jobb i planleggingsavdelingen til Rana Gruber, som den gangen holdt til i en firemannsbolig i Blåbærveien, noe han fortsatt har friskt i minne.
– Jeg husker godt da jeg ble ansatt. Jeg møtte opp på interessekontoret til Norsk Jernverk, som Rana Gruber den gang var en del av. Inga Andersen, som jobbet der, formante at ”nå får du lønn, nå må du ikke sløse bort pengene dine”, forteller han.

På planleggingsavdelingen fikk 17 år gamle Børre jobb som teknisk tegner, der han samarbeidet med to ingeniører om å tegne kart. Kvalifikasjonene han hadde med seg var at han hadde bestått videregående og var flink til å tegne. Omgitt av dyktige folk ble unggutten inspirert.
– Jeg fikk jobbe nært med gruveingeniør Roar Jensen på bergteknisk avdeling. Han var en fantastisk fyr som gjorde meg interessert i gruvedrift og geologi, forteller Nøst.

På skolebenken
Unge Nøst innså fort at han måtte ha mer utdanning dersom han ville videreutvikle seg innenfor faget.  Men før han kunne bli bergingeniør, måtte han ha tre års praksis i gruva. Senere ble det også to år med geologi ved Universitetet i Luleå, som ble gjennomført som privatist samtidig med jobben i Rana Gruber og planleggingsavdelinga.
– Den gangen var jeg helt alene på planleggingssida i Rana Gruber, i dag er vi åtte, forteller han.

1991 var et av de mest utfordrende årene i Rana Grubers lange historie. For å sikre bedriftens eksistens ble det inngått en avtale med eieren, den norske stat, der ansatte og styremedlemmer i Rana Gruber AS fikk tilbud om å overta selskapet. Det førte til at Rana Gruber AS igjen ble et privateid selskap etter 46 år med statlig eierskap. Børre Nøst var en av dem som kjøpte aksjer.
– Utsiktene den gangen var at vi skulle klare å holde drift i tre år. Vi var forespeilet en styrt avvikling, slik at folk skulle få tid til å finne seg et nytt arbeid.
Men slik gikk det ikke, til tross for at prisene lenge var på et lavmål.
– Egil Nordvik, som var direktør, var veldig flink med økonomistyring. Med smarte valg klarte han å holde oss flytende, forteller Nøst.

Gikk under jorda
I 1997 fikk Børre Nøst en telefon fra Kjell Gimse, lederen i prosjektgruppa i Rana Gruber.  Selskapet hadde besluttet å åpne ei underjordsgruve, og Nøst ble spurt om han kunne ta ansvar for å «skaffe til veie» det som trengtes til å drive en gruve under jorda. Det takket han ja til.
– Jeg tenkte ikke så nøye gjennom det, men det var ei stor utfordring.  Heldigvis hadde jeg flinke folk rundt meg i Rana Gruber, Direktoratet for mineralutvinning, Sintef og NTNU som var på banen, foreller han.

Det var utfordrende tider til å begynne med, og mye nybrottsarbeid som skulle gjøres.
– Vi slet blant annet litt med at vi hadde vært litt for gjerrige på størrelsen på gruvegangene, slik at det ble vel trangt for trafikken. Men folk lærte seg trafikkreglene, og det gikk seg til. Heldigvis hadde vi hele tiden drift i dagbruddet, det har vært en betryggelse, konstaterer Børre Nøst.

Doktorgrad om gruva
Han fikk ansvaret som gruvesjef for den underjordiske gruva, det ble tøft samtidig som han var planleggingssjef.
– Men jeg hadde litt flaks. Steinar Ellefmo, som er professor ved NTNU, skrev på den tida doktorgrad om gruva. Å jobbe sammen med ham bidro til at utviklingen i gruva var veldig positiv. Han skal ha mye av æren for det, mimrer Nøst.

Til Grønland
I 2008 ble Rana Gruber kjøpt opp av Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), noe som har brakt gruvedriften opp på et nytt nivå. I dag arbeider Nøst mye opp mot eksterne myndigheter, direktorat og kommune, og hans solide erfaring er til god nytte under vurderingen av eksisterende og nye prosjekter. Jobben har også ført ham over til Grønland, der Rana Gruber og eieren siden 2008, LNS, drifter en rubingruve.
– Jeg har vært mye på Grønland, der de ikke har noen erfaring i gruvedrift. Vi rapporterer direkte til selvstyremyndighetene, og det er store krav til dokumentasjon, forteller han.
– Vi er fire personer som prøver å være til stede når det er behov, og ifølge plassjefen er det egentlig behov hele tiden, sier Nøst med et lite smil.

Snart pensjonist
Fra 1. august trapper han ned til 60 prosent. Når han går helt av med pensjon, vet han ikke ennå.
– Nå i startfasen skal jeg være med på planleggingen av ei gruve som skal være i drift om fem til sju år. Jeg skal være med ei tid framover, og skal bidra med litt kompetanseoverføring til nye ansatte, så får vi se hvor lenge jeg kan bidra, forteller Børre Nøst, som vil ta med seg sin interesse for gruvedrift og geologi også inn i pensjonisttilværelsen.
– Jeg er kanskje litt nerd. Jeg har jo vært på omtrent hver eneste vulkan i Europa. Jeg har opplevd mye, og har truffet mange interessante mennesker som jeg vil holde kontakt med. Og så har jeg hytte i Rødøy, og ikke minst barnebarn jeg skal være sammen med. Kanskje jeg klarer å få dem hekta på stein, så får vi se om de tar en utdanning i den retningen, avslutter Børre Nøst lurt.

Tags: LNS, Norsk Jernverk AS, Rana Gruber AS

Categorised in: Industriparknytt, Skal ligge på fremsiden