Ny flyplass gjør at Helgeland kommer nærmere verden
8 juni, 2022 20:49 Del Del DelVåren 2022 nådde vi en viktig milepæl. Polarsirkelen Lufthavnutvikling har nyli1g lukket for nye pengebidrag etter å ha lyktes med å samle inn 150 millioner kroner fra næringsliv og privatpersoner i regionen. Målet ble ikke bare nådd. Den magiske grensen ble overgått med svært god margin.
av Arve Ulriksen, adm.dir. Mo Industripark AS
Avinor lyste ut anbudet for bygging av den nye flyplassen allerede i desember. Det nærmer seg dermed tidspunkt for at de skal velge entreprenør. Til høsten starter arbeidene på tomta, og i 2025 skal flyplassen åpnes. Det vil bety bedre regularitet og billigere billetter. Avstanden mellom Helgeland og resten av verden blir rett og slett kortere.
I tillegg til innsamlingen av private midler, har Rana kommune lagt 450 millioner kroner på bordet for å få realisert flyplassen. Det er verdt å dvele litt ved. Grunnen til at kommunen har de nødvendige økonomiske musklene for å kunne gjennomføre et så betydelig samfunnsløft er at kommunen over mange år har ført en klok økonomiske politikk. Det har nok ikke bare vært enkelt for våre lokalpolitikere å forsvare stramme prioriteringer eller å gjennomføre nødvendige reformer, samtidig som de har satt av penger på fond. Det finnes nok av eksempler på at lokalpolitikere ikke greier å styre med et perspektiv ut over de fire årene man er valgt for. Jeg håper dagens lokalpolitikere får den honnøren de fortjener for denne innsatsen, når samfunnet høster gevinsten av dette enorme løftet i framtiden.
Mo Industripark har gått inn med 15 millioner kroner til flyplassprosjektet. Våre eiere har også bidratt hver for seg. Øijord & Aanes gikk inn med to millioner, Celsa med fem, og Helgeland Industriutvikling med 10 millioner kroner. Til sammen utgjør dette 32 millioner kroner. I tillegg har Sparebank 1 Nord-Norge, Rana Gruber, Nova Sea-eier Occasione by Olaisen, og Freyr gått inn med 15 millioner kroner hver. I tillegg kommer en rekke andre store og små bidrag fra bedrifter og privatpersoner.
Dette entusiastiske samarbeidet mellom kommune, næringsliv og enkeltmennesker i viktige samfunnsprosjekter er det som gjør at vi nå greier å løfte både Rana og Helgeland opp en divisjon. Samtidig er det selvsagt ikke uten en viss bismak. Bidragene til ny flyplass er penger som kunne blitt brukt til investeringer direkte i nye arbeidsplasser. Jeg kommer ikke på et eneste eksempel på at staten har krevd at det skal samles inn penger fra næringslivet for å bygge ut en flyplass og annen offentlig nødvendig infrastruktur. Til alt overmål er dette en flyplass som er avgjørende for at den grønne industrien på Helgeland skal vokse sånn at vi kan omstille samfunnet og sikre eksportinntekter og velferd for Norge.
I tillegg til at flyplassen legger til rette for økte eksportinntekter for Norge, så vil hele regionen ha stor nytte av investeringen. Dette vil bli et løft for hele Helgeland. Nylig kunne vi lese i Rana Blad om at Momek må legge inn høyere pris i anbudene sine på grunn av høye flypriser. Ole Hovd, daglig leder hos Momek personell og Momek Aquaservice, sa videre til avisen at rutetilbudet «er så dårlig at vi nå ser mot Bodø for å reise ut, og for å få folk inn til Rana. Vi finner alternative flyselskaper i Bodø, tar toget fram og tilbake, og dette tar i tillegg ekstra tid.»
Problemene er ikke mindre for resten av Helgeland. Også for reiselivsnæringen på Helgeland blir dette et stort løft. Når rutetilbudet blir bedre og prisene blir lavere, vil det også bli mye enklere å legge ferien sin hit.
Menon skriver i sin analyse av ringvirkningene av Freyrs etablering også om ringvirkningene av ny flyplass. De skriver blant annet at antall reisende vil øke fra 100 000 til 240 000 passasjerer, ikke medregnet Freyrs etablering, og at «bostedsattraktiviteten øker som følge av kortere reisetid og lavere billettpriser til Oslo, og til utlandet om følge av direktefly til Oslo.» Er det noe som virkelig vil være viktig for om vi lykkes med å rekruttere alle de menneskene som trengs for å bygge samfunnet videre i årene som kommer, så er det økt bostedsattraktivitet. Og nok en gang: Det gjelder ikke bare Rana. Dette vil også komme nabokommunene i sør til gode.
Det er fullt forståelig at endring skaper uro og usikkerhet. Knapt noen omstilling har blitt gjennomført uten at det har fulgt med konflikt underveis. Samtidig er det ofte sånn at de verste spådommene ikke slår til. Ja, ikke rent sjelden viser omstilling seg i ettertid ofte å ha gitt store gevinster for samfunnet. Alternativet er ofte stillstand. Og stillstand på Helgeland betyr en sakte avvikling av regionen.
Jeg drister meg derfor til en spådom: Om ti år vil det ikke være en eneste person igjen på Helgeland som savner tida før en ny stor flyplass sto ferdig i regionen!
(Teksten ble publisert i Rana Blad og Rana No 7. juni, i tillegg til Industriparknytt nr. 2 2022.)
Categorised in: Uncategorized @no
Del Del Del