Alt vi holder på med handler om å kunne utvikle eller benytte ny teknologi som kan danne grunnlag for ny virksomhet. Dette gjelder inne i en enkelt bedrift, eller i samarbeid mellom bedrifter. Det siste gir ofte nye muligheter for alle parter, sier Thoralf Lian og Hans Petter Nyvik i Inkubator Helgeland.

Kartlegging for økt gjenvinning

16 oktober, 2016 16:40 Del Del Del

Skal vi få etablert økt gjenvinning er det to sentrale drivere for slike prosesser. Den ene er økonomi, at gjenvinning er lønnsomt for bedriften. Den andre driveren er skjerpede pålegg fra miljømyndighetene, i form av lover og forskrifter.

 

Dette sier Hans Petter Nyvik i Inkubator Helgeland AS. Inkubatoren har gjennomført et prosjekt for kartlegging av gjenvinning i Mo Industripark, der formålet var å beskrive dagens gjenvinning av materialer og energi, samt beskrive andre bi-strømmer i bedriftenes produksjonsprosess og energibruk som har potensial for økt eller alternativ gjenvinning, samt synliggjøre potensial for økt verdiskaping fra dette. Kartleggingen startet høsten 2015, og våren 2016 ble rapporten lagt fram.

– Neste steg etter kartleggingen er å etablere en pilot for industriell gjenvinning. Piloten har som formål å gjennomføre målrettet forskning og utvikling av de prioriterte bi-strømmene, for å finne fram til egnet teknologi som kan benyttes i industriell gjenvinning. Piloten skal være den kommersielle plattformen, og den skal ha en nasjonal innfallsvinkel, og det kan gi grunnlag for å selge teknologien ut i verden, forteller Nyvik.

Arbeidet med å utvikle prosjektet for piloten er beskrevet i egen artikkel.

I kartleggingsprosjektet var Mo Industripark AS prosjekteier, og Inkubator Helgeland AS har gjennomført prosjektet, i samarbeid med SINTEF, Senter for industriell forretningsutvikling (SIF), Nordland fylkeskommune, Nordlandsforskning og Rana Utviklingsselskap AS.

– Vi har besøkt bedriftene som har deltatt for å få grundig innblikk i mulige bi-strømmer som kan gi økt gjenvinning. Her har vi samlet data om hva disse inneholder, mengde og hvordan prosessen fungerer. I tillegg har vi fått bedriftenes egne prioriteringer på hva de ønsker å undersøke nærmere for mulig gjenvinning, forteller Nyvik.

Fra Inkubator Helgeland har i tillegg til Nyvik også daglig leder Thoralf Lian deltatt, sammen med Jens Rønning og Torbjørn Jørgensen. Maiken Bjørkan deltok på vegne av SIF, og senere Nordlandsforskning, og Gorm Breimo fra SINTEF bisto på vegne av Mo Industripark AS.

– Det er to viktige faktorer som har stor betydning for muligheter for økt gjenvinning. Det er kostnader og volum, eller mengde, sier Thoralf Lian.

 

Mer innsikt

Kartleggingsprosjektet har allerede gitt bedriftene økt innsikt. Det gjelder særlig bedriftenes kunnskap om hverandre.

– Tidligere har bedriftene hatt begrenset innsikt i hverandres bi-strømmer, og de har derfor ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om hverandres utfordringer. Prosjektet har gitt dem innsyn i dette. Det gir rom for å finne felles løsninger, sier Hans Petter Nyvik.

Ferrolegeringsbedrifter har i mange år hatt samarbeid om miljøprosjekt innenfor Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF). FFF har imidlertid ikke omfattet andre prosessindustribedrifter, fra andre bransjer, slik det er i Mo Industripark og på Helgeland. Det vil nå bli mulig gjennom et framtidig pilotanlegg i Mo Industripark.

De bedriftene som har deltatt i kartleggingen er Celsa Armeringsstål AS, Glencore Manganese Norway AS, Rana Gruber AS, og Miljøteknikk Terrateam AS i Mo Industripark, samt Alcoa Mosjøen.

Thoralf Lian forteller at det er mange fellestrekk i utfordringene for gjenvinning mellom Alcoa Mosjøen og bedriftene i Mo Industripark.

– Deponering er ett av disse. Alcoa har gjort et godt kartleggingsarbeid, og de har også satt seg den ambisiøse målsettingen om å nå 0-deponi, sier Lian.

Prosjektet har kartlagt en rekke biprodukter, inklusiv volum, tidligere anvendelse, og tidligere vurderte alternative anvendelser. Av disse vurderte deltagerbedriftene i MIP at seks biprodukter hadde tilstrekkelig volum og forretningsmessig potensial til at de ønsket å undersøke mulighet for alternativ og mer gunstig utnyttelse i forhold til dagens situasjon.

 

Modent for det grønne skiftet

Det er drevet gjenvinning i Mo Industripark i lang tid, og det har også kommet flere innspill for økt gjenvinning gjennom de siste tiårene. Det er flere faktorer som har gjort at dette ikke har latt seg gjennomføre. Teknologi, økonomi og holdninger til gjenvinning og miljø er blant disse.

– Jeg foreslo allerede for flere år siden overfor Mo Industripark AS at det var potensial for mer gjenvinning. Vi hadde besøk fra eksterne interessenter som var opptatt av dette, forteller Thoralf Lian. Han sier at det da var interesse for å se på utvidet gjenvinning av slagg, samt å se på om det var mulig med utvinning av sjeldne jordarter fra avgangsmassene ved Rana Gruber AS.

– Øyjord & Aanes AS har lagt ned et stort arbeid med gjenvinning av slagg fra Glencore Manganese Norway AS, tidligere Vale Manganese Norway AS. Denne slaggen utgjør store mengder, og det viktige har vært å finne løsninger for å redusere behovet for deponering. Samtidig var det også behov for å finne løsninger som ga lønnsomhet i gjenvinningen, sier Lian.

Han er meget godt tilfreds med at man nå har satt full fart i arbeidet med å legge til rette for økt gjenvinning fra prosessbedriftene på Helgeland.

– Kartleggingen har gitt svar på at det er potensial for økt gjenvinning som vil gi positivt utbytte for industribedriftene, sier Lian.

 

Utvikle lønnsomme tjenester

For Inkubator Helgeland har kartleggingsprosjektet vært en del av deres overordnede arbeid for å styrke industrien på Helgeland.

– Alt vi holder på med handler om å kunne utvikle eller benytte ny teknologi som kan danne grunnlag for ny virksomhet. Dette gjelder inne i en enkelt bedrift, eller i samarbeid mellom bedrifter. Det siste gir ofte nye muligheter for alle parter, sier Hans Petter Nyvik.

– Det som skaper konkurransefortrinn er når det ligger økonomi i gjenvinning for bedriften, legger Thoralf Lian til.

Han mener at bedriftene samtidig reduserer risiko om de er i forkant av forventede skjerpede krav fra miljømyndighetene, og benytter tilgang til ekstern bistand for forskning og utvikling på gjenvinning i egen produksjonsprosess.

Inkubator Helgeland arbeider i tillegg for at den miljøteknologiske satsingen skal kunne gi ny næringsvirksomhet i regionen.

– Miljøteknologi som er utviklet for å løse utfordringer i den enkelte bedriften, eller i Mo Industripark som klynge, kan bli mulig å eksportere og gi grunnlag for nye inntektsområder. I dag er dette et lavt prioritert felt, og vi har heller ikke etablert gode strukturer for salg og markedsføring av miljøteknologi og tjenester innenfor dette, til et nasjonalt eller internasjonalt marked.

Her må vi være mer offensiv og tenke stort. Vi må være innovativ, og utvide vårt perspektiv også utenfor egen verdikjede. Da kan andre med tilsvarende behov ha interesse for å kjøpe denne teknologien, avslutter Thoralf Lian, daglig leder i Inkubator Helgeland AS.

Del Del Del