Løftet fram konkrete løsninger for norske industriparker under Industrikonferansen i Bodø

Administrerende direktør i Mo Industripark, Bjørn Ugedal, deltok i dag på den store industrisamtalen under Industrikonferansen i Bodø. Fra scenen løftet han frem utfordringene norske industriparker står overfor, og presenterte fire konkrete tiltak som industriparkene mener kan gi stor effekt uten store kostnader.

Ugedal deltok i industrisamtalen sammen med Rodney Ishak, CEO ved INEOS Inovyn, Marianne Stigset, VP Corporate Communications and Public Affairs ved Elkem, Olav Magnus Linge, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt ved Hydro og statssekretær Kristoffer Hansen ved Klima- og miljødepartementet. For Mo Industripark er konferansen en viktig arena for å løfte problemstillinger som ikke bare gjelder industrien i Mo i Rana, men industriparker over hele landet.

– Norge har allerede sterke industrimiljøer, kompetanse, infrastruktur og betydelige ressurser samlet i industriparkene. Skal potensialet utnyttes bedre, må det samtidig bli enklere og raskere å utvikle ny industri.

Fire tiltak med lav kostnad og stor effekt
Bakteppet er et samarbeid hvor seks norske industriparker har funnet sammen for å løfte felles problemstillinger inn i den nasjonale industripolitikken. Mo Industripark, Herøya Industripark, Raufoss Industripark, Treklyngen, Frier Vest og Haugaland Næringspark representerer til sammen rundt 300 bedrifter, 10.000 ansatte og en omsetning på om lag 60 milliarder kroner. Rundt 70 prosent av produksjonen går til eksport.

På scenen i Bodø presenterte Ugedal flere av de konkrete tiltakene fra industriparksamarbeidet:

1. Større handlingsrom innenfor industriparkene.
   Industriparker bør få større autonomi og frihet til å fortette og tilrettelegge for nye etableringer innenfor eksisterende industriområder. Det kan gi raskere etableringsprosesser samtidig som behovet for å ta i bruk nye naturarealer reduseres.
2. Tidsfrister for offentlig saksbehandling.
   Det bør innføres tydeligere tidsfrister i offentlige regulerings- og saksbehandlingsprosesser. Lange og uforutsigbare prosesser gjør det vanskelig for industriparkene å gi potensielle etablerere gode svar på om, og når, en investering kan realiseres.
3. Bedre muligheter til å disponere kraft internt i industriparkene.
   Industriparkene bør få større mulighet til å disponere tilgjengelig kraft innenfor parken. Kraft som frigjøres gjennom effektivisering eller avvikling av virksomhet, bør i større grad kunne brukes til annen og ny industri i samme industripark.
4. En nasjonal industriparkmodell inspirert av Danmark.
   Industriparkene foreslår en modell med én kontaktperson som kan koordinere prosesser på tvers av departementer, direktorater og andre myndigheter. Målet er raskere, mer samordnede og mer målrettede etableringsprosesser.

Fellesnevneren er tiltak som i liten grad krever store offentlige investeringer, men som industriparkene mener kan gjøre det vesentlig enklere å realisere industrielle investeringer.

– Industriparkene sitter på mye av løsningen

Bakgrunnen for forslagene er en bekymring for tempoet i norsk industriutvikling. Industriparkene peker blant annet på omfattende byråkrati, svak produktivitetsutvikling, utfordringer knyttet til kraft og nett og behovet for å styrke norsk eksport og landbasert industri.

Industriparkene mener samtidig at nettopp de etablerte industrimiljøene gir Norge et godt utgangspunkt. Her finnes mange bedrifter samlet på begrensede arealer, eksisterende infrastruktur, kompetanse, industrielle leverandørmiljøer og et arbeidsmarked med lang industriell erfaring. Flere av parkene fungerer også som kunnskapshuber og arenaer for felles forsknings- og utviklingsprosjekter.

Det gjør industriparkene godt egnet til å ta imot nye etableringer og utvikle eksisterende industri, dersom rammebetingelsene legger til rette for det.

Mo Industripark viser hva industrielt samspill kan gi

Ugedal brukte også Mo Industripark som eksempel på hva som er mulig når industribedrifter ligger tett og kan utnytte ressurser og infrastruktur på tvers.

I industriparken utnyttes mer enn 400 GWh restenergi gjennom blant annet CO-gass og fjernvarme. Betydelige mengder biprodukter går også fra én virksomhet til å bli en ressurs for en annen. Samspillet gir både miljømessige gevinster og økonomiske fordeler for bedriftene.

Dette er en viktig del av Mo Industriparks ambisjon om å være et sterkt industrifellesskap.

Kraft, nett og markedsadgang skaper usikkerhet

Blant problemstillingene som opptar industrien på Helgeland er manglende nettkapasitet og at tilgjengelig kraftoverskudd ikke kommer frem til industrien raskt nok. I tillegg kommer spørsmål knyttet til markedsadgang til EU, beskyttelsestiltak for ferrolegeringer og Statnetts nettariffer for kraftintensiv industri.

For industribedriftene handler dette til syvende og sist om forutsigbarhet. Når krafttilgang, nettkapasitet, markedsadgang og offentlige prosesser er usikre, blir det også vanskeligere å fatte langsiktige investeringsbeslutninger.

– Industriparkene har både arealene, infrastrukturen, kompetansen og industrimiljøene. Nå må rammebetingelsene gjøre det mulig å utnytte dem raskere og bedre, sier Ugedal.

Categorised in: Skal ligge på fremsiden