Tone Gardsjord, seniorrådgiver i Nemko Norlab.

Luftkvaliteten i Mo i Rana har blitt stadig bedre

20 oktober, 2026 13:43 Del Del

Mo i Rana har gått fra røde støvskyer til langt bedre luftkvalitet. Målingene viser en tydelig positiv utvikling

– Nivåene har blitt mye bedre. Det betyr ikke at det ikke finnes dager med mye støv, men jevnt over er situasjonen langt bedre enn tidligere, sier Tone Gardsjord, seniorrådgiver i Nemko Norlab.

Hun arbeider blant annet med luftovervåkingsprogrammet i Mo i Rana, som følger utviklingen i mengden svevestøv.

Fra rødrøyk til svevestøv

Støv har en lang historie i industribyen. I 1961 førte rødrøyk fra Norsk Jernverk til at Mo i Rana fikk tilnavnet «den røde byen». Flere generasjoner ranværinger husker, eller har hørt historier om, klær som ikke kunne henge ute til tørk uten å bli røde.

Omfattende rensetiltak ga etter hvert store forbedringer. Mot slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet ble oppmerksomheten i større grad rettet mot svevestøv, de små partiklene som blir hengende i lufta. Fra 2002 gikk man over til kontinuerlige målinger.

– I starten ble det gjennomført omfattende målinger både i industriparken og flere steder utenfor. Etter hvert har vi lært mer om hvor utfordringene er størst, sier Gardsjord.

I 2003, det første hele året med kontinuerlige målinger, ble det registrert 29 døgn over den daværende grenseverdien. Enkelte av årene som fulgte hadde enda flere overskridelser.

– Det er ikke noen tvil om at Mo i Rana hadde et større støvproblem på den tiden.

Måler der støvet fanges opp

I dag måles svevestøvet kontinuerlig ved målestasjonen på Moheia. Plasseringen er valgt på bakgrunn av tidligere målinger, som viste at dette var stedet hvor man fanget opp flest overskridelser.

– Målet er ikke å få lavest mulig tall eller å pynte på resultatene. Vi ønsker å få et så realistisk bilde av luftkvaliteten som mulig, sier Gardsjord.

Målestasjonen er ikke plassert helt inntil veien. Dermed fanger den opp påvirkning både fra veitrafikken og industrien, samtidig som den ligger i nærheten av bebyggelse.

En felles innsats

Luftovervåkingsprogrammet er et samarbeid mellom Rana kommune, Statens vegvesen og industrien. Partene møtes jevnlig i en tiltaksgruppe for luftkvalitet, hvor de går gjennom måleresultater og diskuterer tiltak.

Ifølge Gardsjord skyldes forbedringen summen av mange tiltak.

– Det har skjedd mye i industriparken de siste 20 årene, både når det gjelder rensing, asfaltering av tidligere gruslagte områder og feiing. Samtidig følger kommunen og Statens vegvesen opp sine veier. Alle bidrar på sin måte.

Feiing og vanning er særlig viktig. Støv som blir liggende på bakken og langs veiene, kan tørke og virvles opp igjen når biler passerer. Våren er derfor ofte den mest krevende perioden.

– Vanligvis er april verst, men de siste årene har det enkelte ganger vært mars fordi våren har kommet tidlig. De ansvarlige har blitt veldig bevisste på å starte feiingen så tidlig som mulig.

Ikke alt støv er svevestøv

Mange opplever at støv legger seg på biler, vinduer og hagemøbler. Gardsjord understreker at det er viktig å skille mellom det grove, synlige støvet og det finere svevestøvet som kan trekkes ned i lungene.

– Det grove støvet kan være plagsomt fordi det legger seg på overflater. Svevestøvet er så fint at det i større grad blir hengende i lufta, og det er derfor vi er særlig opptatt av å overvåke det.

Det kan være en sammenheng mellom mye synlig støv og forhøyede nivåer av svevestøv, særlig i tørre perioder. Likevel kan man ikke vurdere luftkvaliteten ut fra hvor mye støv som ligger på bilen.

Selv om utviklingen er positiv, mener Gardsjord det er viktig å fortsette målingene og det forebyggende arbeidet.

– Målingene viser om vi holder oss innenfor kravene og gir oss et godt grunnlag for å vurdere tiltak. Vi har kommet langt, men vi må fortsette å arbeide for å redusere både svevestøvet og det grovere støvet som folk opplever som plagsomt.

 

Del Del