Fra venstre: Jan Gabor, Mo Industripark AS, Pia Møller, Kvarøy Smolt; Ørjan Vonstad, BaRe, Ada Louise Heyerdahl Jervell, SINTEF Helgeland.

Mulighetsstudie for industriell grønnsaksproduksjon i nord

8 oktober, 2020 15:12 Del Del Del

SINTEF, Mo Industripark AS, Kvarøy Smolt AS og BaRe avd Mo i Rana har gått sammen og startet kartlegging av det som kan bli et storskala akvaponianlegg i Mo Industripark. Det kan være starten på et nytt kapittel innen sirkulær økonomi i industriparken.

Grønnsaksproduksjon og industri i skjønn harmoni
Før sommeren mottok prosjektgruppa gladmeldingen om at forprosjektet hadde fått innvilget støtte fra Nordland Fylkeskommunes MoFI-midler.
–  Prosjektaktørene som nå har gått sammen og søkt om MoFI-støtte, går også inn med egeninnsats i mulighetsstudien om akvaponi, som har en totalramme på 450 000. Det kan resultere i grønnsaksproduksjon i industriparken basert på overskuddsvarme fra industrien og avvann fra oppdrettsanlegget på tomta, forklarer en fornøyd prosjektleder, Ada Louise Heyerdahl Jervell i SINTEF Helgeland.

Akvaponi er en kombinasjon av akvakultur, altså oppdrett, og hydroponi som er dyrking uten jord i næringsrikt vann. Det finnes allerede slike anlegg i småskala i Norge, mens det på verdensbasis allerede er flere storskalaanlegg. Blir et anlegg i industriparken realisert, kan det bli Norges største.
– Det er flere store akvaponianlegg ute i verden, blant annet i USA og Australia. I Norge har NIBIO et forsøksanlegg i Landvik utenfor Grimstad. Slike anlegg har gjerne blant annet bedre kontroll på plantesykdommer enn vanlige dyrkingsanlegg i jord. Det unike på Mo er den industrielle infrastrukturen som allerede er på plass, med tilgang til vann, CO2, varme og næringsstoffer fra oppdrettsnæringa, poengterer Heyerdahl Jervell.

Studentideé
Ideen til mulighetsstudien kom i fjor sommer, da fem studenter hadde sommerjobb hos SINTEF Helgeland. Deres oppgave var å skissere en mulighet for energiintegrering i industriparken.
– I sommerjobbprogrammet Grønne Sommerjobber får studentene i oppgave å tenke utenfor boksen. Blant forslagene var algedyrking, og insektsfarm. Studentene foreslo også at man kunne utnytte spillvarmen i industriparken til å dyrke grønnsaker, det er denne ideen vi går videre med nå. Utrolig morsomt med unge, uredde studenter som peker på nye muligheter i industrien, sier prosjektlederen.

Styreleder i Kvarøy Smolt AS, Gjermund Olsen, mener forstudien kan gi nye muligheter.
– Vi ønsker å bidra til denne forstudien for å finne ut om det er kommersielt gjennomførbart å produsere grønt med næring fra fiskeslam i Nord-Norge, sier Olsen.

Grønnsaksproduksjon i nord
I perioden 2007-2017 har Nordland sett en nedgang på rundt 30 prosent av bær- og grønnsaksarealene i fylket. I samme periode har vi importert stadig mere frukt og grønt. Men det er stort potensial for grønnsaksproduksjon i nord, om man tenker industriell dyrking under kontrollerte forhold, og i næringsvann i stedet for jord.
– I dag importerer vi mye frukt og grønt, men det kan være store fordeler ved å etablere grønnsaksproduksjon her, både når det kommer til miljøfotavtrykk fra transportetappen og energikilder benyttet i veksthus, samt kvaliteten på grønnsakene. Vårt klima trenger ikke å være en hindring for å dyrke grønnsaker i nord. De kan fint bli dyrket i et akvaponianlegg uten jord ved hjelp av overskuddsvarme og CO2 i avgasser fra industribedriftene pluss næringsrikt avvann og slam fra fiskeoppdrett. Og med et storskalaanlegg her, blir grønnsakene i regionen også kortreiste og kan dermed ha høyere kvalitet og lengre holdbarhet i butikkhyllene, stråler Heyerdahl Jervell.

BaRe, et selskap i Bamagruppen, leverer Frukt og grønt til Rema 1000 butikkene i Nord-Norge og er lokalisert i Mo i Rana.
– BaRe er med for å vurdere markedspotensialet og sortiment.  Dette er et ypperlig utgangspunkt for etablering av industriell produksjon av ferskvarer for oss. Vi holder alle muligheter åpne og kan se på alt fra salater og urter til snittblomster som aktuelle kandidater å produsere, sier Ørjan Vonstad i BaRe avd. Mo i Rana.

Utnytter næringsstoffer
Kvarøy Smolt er opptatt av at avvann og slam fra produksjonen så langt mulig skal brukes til ny verdiskapning. I et akvaponianlegg vil reststoffer fra produksjonen ha en viktig rolle for dyrkingen av grønnsaker.
– I stedet for å sende avvannet rett i avløp ser vi på muligheten for å gjenbruke det lokalt, sier daglig leder Pia Møller i Kvarøy Smolt AS.

Vannet som fiskene svømmer i inneholder nyttige næringsstoffer.
– Fiskene skiller ut ammoniakk, og brutt ned til enklere forbindelser benyttes dette som gjødsel for grønnsaksdyrkingen i et Mokvaponi, som vi har kalt det mulige akvaponianlegget i industriparken. Da har vi nitrogenet på plass. I tillegg kan fiskeslammet bearbeides slik at vi kan utnytte andre viktige næringsstoffer som plantene trenger, som fosfor og mineraler. Det er sirkulærøkonomi i praksis, poengterer den entusiastiske prosjektlederen.

Mer kunnskap
Bevissthet rundt gjenbruk av ressurser er en av hovedgrunnene til at Kvarøy Smolt velger å produsere laksesmolt i Mo Industripark. – Vi produserer settefisk med både vann og energi fra andre bedrifter i Industriparken. Forprosjektet vil bidra til å gi oss mer kunnskap om hvordan reststoffer fra vår produksjon kan ha en verdi, og dermed kan bidra til å minimere avfallsstrømmer, sier Pia Møller.

Fremtidsrettede planer
Dette initiativet kan være starten på et nytt kapittel innen sirkulær økonomi i Mo Industripark.
– Dersom våre undersøkelser viser at det er mulig å etablere et akvaponianlegg i Mo Industripark, og vi finner en forretningsmodell som er levedyktig, vil vi kunne etablere det største akvaponianlegget i Norge her basert på eksisterende bistrømmer. Dette er bare ett av flere mulige parallelle spor vi stadig forfølger for å bli mer sirkulære, og med det også mer bærekraftige. Vi er spent på utfallet av denne mulighetsstudien, sier Markedsdirektør i Mo Industripark as, Jan Gabor.

Spente prosjektpartnere. Foran: Ørjan Vonstad, BaRe; Ada Louise Jervell Heyerdahl, SINTEF Helgeland. Bak: Jan Gabor, Mo Industripark AS; Pia Møller, Kvarøy Smolt AS.

Del Del Del