Ranas oljeaskeladd

18 september, 2012 12:00 Del Del Del

 

Spesialstålet som offshoreindustrien bruker under vann kalles Grotnesstålet av kunder og leverandører. Det er ikke tilfeldig.

Miras Grotnes AS har spesialisert seg på å skjære stålprodukter ut av stålplater som har en tykkelse på opptil hele 1500 millimeter, noe de er rimelig alene om i markedet. 90 prosent av omsetningen går til offshoremarkedet. Nesten halvparten sendes ut av landet. Det startet med at gründeren Svein Grotnes knyttet til seg dyktige samarbeidspartnere med materialkompetanse i Jernverksmiljøet. I 1969 etablerte han selskapet Grotnes Verksted, og de produserte blant annet motvektslodd, brukt på gravemaskiner, trucker og hjullastere. Dette utviklet seg. De begynte å levere skjærte stålprodukter til vannkraftutbygging, blant annet til fundamenter for vannkraftturbiner og turbinrør. Slike leveranser var hovedsatsingsområdet til langt ut på 1980-tallet.

På 1980-tallet fikk bedriften de første ordrene til offshoresektoren. De første delene som ble levert til subseamarkedet, altså konstruksjoner for bruk under vann, fikk bedriften i 1988. Dette

var det som skulle bli starten på et viktig produktspekter for bedriften, leveranser av clamp connectors. Dette er benevnelsen på koblingen for olje- eller gassledninger til fordelingspunktet, nede på havbotnen.

Dyktige folk
Med solid inntjening ville man tro det var mange som ville utfordre Miras Grotnes i markedet. Så langt har ikke det skjedd. Produksjonssjef Bjørnar Lillerødvann ved Miras Grotnes AS mener det skyldes flere faktorer. Kompetansen hos de ansatte er den viktigste.
– Solid kompetanse, bygd opp over mange år, gjør at vi på våre spesialfelt tykkskjæring og flerplanskjæring har nesten ingen konkurranse. De fleste andre holder seg til det vi kaller tynnplateskjæring og blir dermed ingen trussel når platetykkelsene passerer 200 millimeter. Våre konkurrenter er i realiteten begrenset til støpte og smidde produkter, men med små serier kan vi konkurrere på pris, sier Bjørnar Lillerødvann.
Lillerødvann ble ansatt i 1987 i Grotnes verksted. Som ufaglært i bransjen har han gått gradene og lært faget gjennom praksis i bedriften.
– Det finnes ikke fagbrev for vår sektor av verkstedsindustrien. All kompetanse i faget er bygd på egen erfaring og det vi har utviklet internt i samarbeid med kunder og fagmiljø. Mange av våre ansatte har fagbrev innenfor plate- og sveisefaget, men de er ikke utdannet for å stå i skjæremaskinen, forteller Lillerødvann.
Selv jobbet han på skjæremaskinen fra 1989 og i om lag åtte år. Deretter ble han arbeidsleder, og utførte da begge funksjonene ei tid. Fra 2007 har han vært produksjonssjef.
– Jeg kan vanskelig tenke meg at jeg kunne vært produksjonssjef i denne bedriften uten å ha erfaringen jeg har fra hele produksjonslinja. Da kan jeg støtte folkene ute i verkstedet i de beslutningene de tar, sier han.
Fra anleggsbransjen til offshore
En viktig faktor for den tidlige produktutviklingen i bedriften var at de benyttet slabs som råvare. Slabs er lange, flate stålemner som ble valset i blokkverket ved A/S Norsk Jernverk. Slabsblokkene var laget av malmbasert stål, smeltet fra jernmalm i råjernverket, foredlet til stål ved LD-verket, støpt i kokiller, og så valset ut til slabs i blokkverket ved Jernverket.
I 1991 var hele Ranaindustrien i sin omstillingsperiode etter at staten trakk seg ut av Norsk Jernverk. Dette året overtok Grotnes Verksted deler av Fagermo Mek. Verksted. Grotnes overtok da Fagermos skjærevirksomhet, mens maskineringsvirksomheten ble overtatt av Multimaskin. De to bedriftene hadde tidligere konkurrert gjennom flere år, og det var Fagermo Mek. Verksted som hadde begynt med skjæring.
Bedriften har flyttet flere ganger. I de første årene trengte ikke virksomheten så store lokaler, men ettersom aktiviteten økte måtte de flytte til mer egnede lokaler. I 1991 flyttet bedriften virksomheten til lokaler i det som hadde blitt Mo Industripark. 2.500 kvadratmeter store lokaler i deler av det tidligere Sentralverkstedet gav muligheter til å fornye produksjonsprosessen. Ved inngangen til 2009 flyttet bedriften til nye lokaler ved Rana Industriterminal. Her disponerer de nå 3.500 kvadratmeter, for verksted, lager og kontor. Lokalene gir nærhet til kai og en langt bedre logistikk i verkstedet, og økt produksjon.
Prosessutvikling
Starten på dagens produksjonsprosess skjedde i nært samarbeid med Kværner Bruk, senere Aker Kværner. Fagpersonell ved Jernverkets laboratorium, videreført i dagens Molab AS, var også tett knyttet til dette.
En rekke store og små modifiseringer er gjort, blant annet av det kjemiske innholdet. Et viktig steg var å utvikle en stålkvalitet som hadde egenskaper til å tåle temperaturer ned mot femti kuldegrader. Det stiller store krav til stålet, da vanlig stål blir sprøtt ved førti kuldegrader. De spesifikasjonene som ble stilt til stålkvaliteten fikk benevnelsen Grotnesstål, som i dag er den internasjonale benevnelsen kunder og leverandører bruker ved stålprodukter til offshore som skal tåle temperaturer ned mot femti kuldegrader. Dette gjelder blant annet clamp collectors som er i bruk på havbotnen.
Når offshorevirksomheten nå flyttes nordover til Barentshavet, vil kravene skjerpes ytterligere til stålkvalitet. Miras Grotnes deltar i forskningsprosjektet Arctic Materials sammen med samarbeidspartnere og fagmiljø.
– Med mer enn førti års erfaring og kompetanse har vi mye å bidra med. Denne utviklingen gjør at vi også vil kunne levere stålprodukter til undervannsinstallasjoner i nordområdene i årene som kommer, sier produksjonssjef Bjørnar Lillerødvann.
Avspenningsglødning
Det har skjedd en stor teknisk utvikling etter at Lillerødvann begynte. De tegnet da papirmaler som ble lest optisk under skjæringen, og manuell kjøring av skjærebordene. I dag er alt dette databasert, både drift av skjærebord og utarbeidelse av arbeidstegninger.
Systemer for datastyring og logging er hele tiden utviklet i samsvar til de stadig strengere kravene til dokumentasjon av prosessen, spesielt for produkter som skal brukes offshore. 2009 ble Miras Grotnes sertifisert i henhold til de tre internasjonale standardene ISO 9001, ISO 14001 og BS OHSAS 18001. Bedriften har i tillegg sertifikatene Achilles og Sellihca.
I produksjonslokalene står det i dag fem CNC-styrte skjærebord og to PLS-styrte normaliseringsovner. De har i tillegg en grovplatevals og sveiseutstyr til manuell og mekanisert sveising.
I stållageret er det til enhver tid stålplater fra 1000 til 1500 tonn, fordelt på tykkelser fra to til 750 millimeter.
Når Bjørnar Lillerødvann mottar tegningene og spesifikasjonene fra kunder skjer dette ofte ved digital overføring. Ut fra disse utarbeides nødvendig programinformasjon til egne maskiner.
– Optiske maler og manuell kjøring tok lengre tid og var mindre effektivt. I tillegg var det større risiko for avvik, og dermed mer etterarbeid, forteller Lillerødvann.
Sentralt i produksjonslinjen er skjærebordene og normalisering i ovnene. Skjæringen skjer i standard skjæremaskiner, som er modifisert ut fra behovene i bedriften. Blant annet med større gasstilførsel og andre brennere, og de har tilpasset bordene for sine produkter. De skjærer ned i vannbad, mens det er vanlig å skjære i luft.
Etter skjæring må stålet normaliseres. Miras Grotnes har i dag to ovner for normalisering gjennom varmebehandling. Ovnene har plass til et volum på 6000 x 3000 x 1500 millimeter.
Også andre konstruksjoner har behov for avspenningsglødning, for eksempel etter at det er utført sveising. Et eksempel er ei vifte fra Vale Manganese Norway AS som hadde fått kast i seg straks den ble varm. Ved å behandle denne med avspenningsglødning kan de ta bort spenninger som er tilført ved sveising eller annet vedlikeholdsarbeid.
I dag kan de skjære stålplater som har opp til 1500 millimeter tykkelse. Det er bedriften alene om i Europa.
– De tykkeste konstruksjonene vi produserer benyttes til propellhylser i akslingen på store skip, eller til koblingspunkter på løfteutstyr i offshorevirksomhet, for eksempel der det skal gjøres løft på 300 – 400 tonn. Samtidig leverer vi også produkter på 2 millimeter tykkelse, sier Lillerødvann.
Clamp collectors er fortsatt et viktig produkt for bedriften, og dette står for nesten en tredjedel av produksjonen. I dag skjærer de clamp collectors fra valsede stålplater, ikke slabs. De tyskproduserte platene er fra 50 til 750 millimeter tykke, og med spesifikasjoner som ”Grotnesstål”.
Som linjeakevitt
Nesten som et annet kjent norsk produkt ferdes Grotnesstålet verden rundt; linjeakevitten. Først produseres stålet i Tyskland før det skipes til Mo i Rana for skjæring og normalisering. Så sendes det ut fra Mo i Rana, ofte til Polen, Brasil eller Malaysia. En del av dette kommer tilbake til Norge som installasjoner ute i Nordsjøen, eller ved andre anlegg.
Driften ved Miras Grotnes har i alle år gitt gode, positive resultater. I 2011 skapte de 16 ansatte en omsetning på 55 millioner kroner. Markedsutsiktene framover er lyse. I mars 2012 inngikk Miras Grotnes en avtale med Aker Subsea AS om lagerhold av clamp collectors til en verdi av 2,5 mill. kroner. Når Aker legger inn sine ordrer, enten det er gjennom verft i Polen, Brasil eller Malaysia, så sender Grotnes dette til oppdragsgiveren. Det sikrer Aker kort leveringstid og trygg leveranse, og for Miras Grotnes er det en fordel å kunne ha en god flyt i produksjonen. Andre viktige kunder er blant annet FMC Technologies, APL, Grenland Group, Vetco og NLI Group. Miras Grotnes produserer også en god del for den lokale verkstedsindustrien som igjen leverer til anlegg i hele landsdelen. Det skal investeres betydelige i flere år mot offshoresektoren, og satsingen i nordområdene er bare såvidt kommet i gang.
Industrimiljøet i Mo Industripark
Materialkompetanse fra Jernverket og blokkvalsing av malmbasert stål var grunnlaget som gjorde at utviklingsprosessen i bedriften kunne starte. En viktig fordel for utviklingen har vært at man i Mo i Rana hadde nærhet til mottak av skrap for smelting til nytt stål. Bedriften kunne levere skrap av høy kvalitet og nærmest kjøre det rett i stålovnen. I og med at høykvalitetsstål er en fordel i smelteprosessen fikk de også god pris på avskjær og annet stålskrap.
– Om vi i dag hadde vært lokalisert på Sørvestlandet ville fordeler og ulemper oppveid hverandre. Fordelene ved å ligge i Mo Industripark er først og fremst at vi har funksjoner vi benytter ofte som vi har lett tilgang til. Det gjelder laboratorietjenester fra Molab AS og testing via MoTest AS. Disse tjenestene er av høy kvalitet og viktige for oss. I tillegg har vi sikker leveranse av oksygen, og vi har tilgang til maskineringsverksteder for grove dimensjoner. Mo Industritransport AS kan dessuten bistå oss med en effektiv logistikk av store og tunge ting. Å ligge i Mo Industripark gir oss i tillegg vesentlig rimeligere strøm, avslutter produksjonssjef Bjørnar Lillerødvann ved Miras Grotnes AS.
 
Del Del Del