Skal teste «termisk batteri» i Mo Industripark

Store mengder lavtemperaturvarme slippes i dag ut fra industrien uten å bli brukt. I et nytt EU-prosjekt skal SINTEF Helgeland, Mo Industripark og Ferroglobe Mangan Norge undersøke om denne energien kan lagres og senere hentes ut igjen som elektrisitet.

Det fireårige forskningsprosjektet har fått navnet RECITHERM. Bak forkortelsen skjuler det seg en lang engelsk tittel, men hovedideen er langt enklere å forklare.

– Vi kan egentlig tenke på systemet som et batteri. Forskjellen er at energien lagres som varme, i stedet for kjemisk i et tradisjonelt batteri, sier daglig leder Stein Espen Bøe i SINTEF Helgeland.

Prosjektet startet 1. mai 2026 og skal pågå fram til våren 2030. Det er fullfinansiert gjennom EUs forskningsprogram Horizon Europe og samler partnere fra flere europeiske land. SINTEF Helgeland, Mo Industripark og Ferroglobe Mangan Norge er de tre norske deltakerne.

Daglig leder ved SINTEF Helgeland, Stein-Espen Bøe.

Store mengder energi

Prosjektet bygger blant annet videre på en detaljert kartlegging av energistrømmene i Mo Industripark. Den viser hvor energien kommer inn, hvordan den brukes av industribedriftene og hvor den til slutt tar veien.

Mye av energien blir bundet i produktene som produseres. Samtidig forsvinner store mengder gjennom blant annet kjølevann, avgasser, slagg og annet varmetap.

– Vi har svært god kunnskap om energistrømmene i parken. Det finnes få industriområder hvor man har en like detaljert oversikt over hvordan energien beveger seg mellom flere bedrifter, sier Bøe.

Den lokale piloten skal ta utgangspunkt i lavtemperaturvann fra Ferroglobe. Bedriften har store mengder ukontaminert kjølevann fra ovnene, i tillegg til renset vann fra vannrenseanlegget. I dag slippes det meste ut i hovedavløpet og videre til Ranfjorden.

– Vi arbeider med å finne alternative bruksområder for lavtemperaturvannet, og RECITHERM er ett av prosjektene som undersøker dette, sier KHMS-sjef Geir Ove Storheil i Ferroglobe Mangan Norge.

Utfordringen er temperaturen. Vannet holder mellom 30 og 50 grader. Det er for lavt til at det kan brukes direkte i fjernvarmenettet eller til andre formål som krever høyere temperaturer.

– Når temperaturen kommer opp i flere hundre grader, er det langt enklere å nyttiggjøre seg energien. Når den nærmer seg 50 grader, har vi i dag få gode bruksområder. Samtidig er det enorme mengder energi på dette temperaturnivået, sier forretningsutvikler Fredrik Lundestad i Mo Industripark.

Han oppsummerer utfordringen slik:

– Det handler om hvordan vi kan gjøre kvantitet om til kvalitet.

Som en stor termos

I pilotanlegget skal varmevekslere og kompressorer brukes til å heve temperaturen på spillvarmen. Det krever elektrisitet. Varmen skal deretter lagres før den senere kan brukes til å produsere strøm.

Enkelt forklart blir systemet en stor, industriell termos.

– Vi bruker strøm for å løfte temperaturen og lagrer energien som varme. Når det senere er behov for strøm, henter vi energien ut igjen. Målet er å få tilbake omtrent like mye elektrisitet som vi brukte til å lade systemet, samtidig som vi får utnyttet spillvarme som ellers ikke ville hatt noen anvendelse, forklarer Bøe.

Teknologien kan dermed bli et alternativ til store elektrokjemiske batterier. Et termisk lagringssystem vil i større grad bestå av kjente komponenter som ståltanker, varmevekslere, kompressorer og turbiner.

– Batterier i denne størrelsen er svært kostbare. Målet er å utvikle en løsning som kan lagre mye energi, har minst like god virkningsgrad og samtidig er rimeligere og enklere i drift, sier Bøe.

For Ferroglobe passer prosjektet godt inn i bedriftens systematiske arbeid med energieffektivisering.

– Stadig flere deler av samfunnet elektrifiseres. Samtidig har vi et gammelt strømnett og mange sårbare naturområder. Det gir store utfordringer med å skaffe nok ren kraft i framtiden. Et prosjekt som ser på nye måter å lagre og utnytte energi på, passer derfor godt inn i energistrategien vår, sier Storheil.

Vil skape verdi for bedriftene

Mo Industripark deltar i prosjektet gjennom MIP Bærekraft, samarbeidsprogrammet mellom Mo Industripark og SINTEF Helgeland. Programmet skal legge til rette for forskning og utvikling som gir nytte for industrien i parken.

– Vi har ambisjoner for parken som helhet og ønsker å videreutvikle synergiene mellom bedriftene. Når et prosjekt kan gi verdi for industrien, vil vi gjerne bidra til at det kan falle på plass og bli realisert, sier administrerende direktør Bjørn Einar Ugedal i Mo Industripark.

Mo Industripark har en naturlig rolle når pilotanlegget etter hvert skal på plass. Selskapet eier både tomter og mye av infrastrukturen i parken.

– Hvis noe skal skje i parken, er vi gjerne involvert gjennom infrastrukturen. Det gjelder også når ny teknologi skal utvikles, piloteres og kobles til eksisterende anlegg. Da vil vi bidra til å legge forholdene til rette, sier Ugedal.

Han trekker særlig fram muligheten til å utnytte lavtemperaturvarme som det nye og interessante ved prosjektet.

– Dette er energikilder vi har mye av, men som vi hittil ikke har klart å utnytte i særlig grad. Samtidig har teknologien et element av energilagring som også kan bli nyttig. Det gjør dette til et viktig prosjekt for parken.

Forskning og teknologiutvikling er kostbart, og Lundestad mener internasjonale samarbeid gir muligheter det er vanskelig for enkeltbedrifter å skape alene.

– Gjennom et slikt konsortium får vi tilgang til både finansiering og kompetanse. Det gir oss mulighet til å undersøke om teknologien fungerer i et reelt industricase, sier Lundestad.

Piloten kommer i 2029

Gjennom RECITHERM skal det utvikles og testes to pilotanlegg. Det ene skal bygges i Portugal og baseres på solvarme. Det andre skal plasseres i Mo Industripark og utnytte spillvarme fra Ferroglobe.

Pilotanlegget i Mo i Rana er planlagt med en størrelse på rundt én megawatt. Utstyret skal bygges inn i containere i Polen før det transporteres til industriparken og kobles til vannstrømmen hos Ferroglobe.

Anlegget skal etter planen være klart for testing i 2029.

– Da skal vi blant annet undersøke hvor lenge varmen kan lagres, hvor raskt systemet kan lades opp og ut, og hvor ofte det kan veksle mellom de ulike driftsformene, sier Bøe.

Fram til piloten kommer, skal de lokale partnerne samle inn informasjonen som trengs for å tilpasse teknologien til forholdene i parken. De må blant annet kartlegge mengden vann, temperatur, vannkjemi, partikkelinnhold, nettkapasitet og mulige plasseringer.

Det skal også gjennomføres bærekraftsvurderinger hvor løsningen sammenlignes med både dagens situasjon og bruk av tradisjonelle batterier.

Kan brukes flere steder

Selv om prosjektet skal teste et komplett system, kan resultatene få verdi på flere måter. Det kan for eksempel vise seg interessant å bruke deler av teknologien til å heve temperaturen på spillvarme, slik at den kan utnyttes av fjernvarmenettet eller andre bedrifter.

– Når prosjektet er ferdig, kan vi velge å ta i bruk hele løsningen eller bare enkelte deler. Kanskje er temperaturøkningen mest interessant. Kanskje er det lagringen eller produksjonen av elektrisitet som har størst verdi, sier Bøe.

For Ferroglobe ligger det første potensialet i å kunne nyttiggjøre seg av vannstrømmen som i dag går ut til Ranfjorden.

– Dersom prosjektet lykkes, kan teknologien på lengre sikt også brukes på andre vannkilder, som kjølevannet fra ovnene våre. Hvis teknologien viser seg å fungere i praksis, vil vi også dele erfaringene med de andre verkene i Ferroglobe-konsernet, sier Storheil.

Også for industriparken som helhet kan potensialet være stort. Flere av bedriftene har lavtemperaturvarme som i dag bare i liten grad blir utnyttet.

– Det er flere lavtempererte varmekilder i parken. Klarer vi å gjøre noe med de, kan det bli et viktig bidrag til å styrke sirkulærøkonomien i parken, sier Lundestad.

Categorised in: Industriparknytt, MIP-Magsinet, Mo Industripark AS, Nettsaker, Skal ligge på fremsiden