Industri2015: Innkjøpskrav fremmer CO2-reduksjon

– Vi var svært godt fornøyd i Celsa Armeringsstål AS med det fokus vi fikk under Industri 2015 på våre utfordringer.

Dette sier Halvard Meisfjord, salgssjef ved Celsa Armeringsstål AS. Han legger til at det virker som om det er etablert enighet om at når Norge stiller strenge miljøkrav og andre krav til industri og andre produsenter, så må det også etableres ordninger som fremmer omsetning av de samme varer og produkter gjennom miljøvennlig produksjon.

– Vi opplever å få bred støtte for at de norske miljøkravene ikke kun skal gi byrder for norsk industri i forhold til konkurrenter, men at det også må etableres ordninger som premierer miljøriktig produksjon, sier han.

Under Industri 2015 i Bodø 23. og 24. september var det Celsa Armeringsstål AS som fikk mest oppmerksomhet av industribedriftene fra Nordland. De mest konkrete problemstillingene som ble drøftet under denne nasjonale industrikonferansen var da også i all vesentlighet knyttet til forholdet mellom særnorske miljøkrav på den ene siden, og innføring av innkjøpskrav fra det offentlige, som premierer virksomheter som pålegges slike miljøkrav, på den andre siden. Her ble nettopp eksemplet fra Celsa Armeringsstål AS trukket fram og gitt god plass i debatten.

Verdensledende industri

Fastlandsindustri generelt sett, og kraftforedlende industri i særdeleshet, fikk stort fokus i både innledninger og i debatten under konferansen. Gjennomgangstema var at denne industrien er verdensledende, og den konkurrerer også i et globalt marked, med de krav til effektiv drift dette stiller. I tillegg kommer våre norske miljøkrav.

– Ut fra debatten ved Industri 2015 virker det som det er en unison enighet mellom næringsliv og politikere om at man må gi kraftforedlende industri langsiktige konkurransemessige vilkår.

Politikerne erkjenner behovet for våre produkter, og de erklærer at vi bør ha denne industrien i Norge. Dette er i sterk motstrid til de som for få år siden egentlig ville avvikle den, sier Meisfjord.

Han viser til at bakgrunnen for dette er at det nå er kommet en klarere forståelse for at vi i Norge trenger andre næringsmessige motorer enn olje- og gassvirksomheten.

– Derfor er det en voksende forståelse for at den etablerte eksportindustrien er det beste som vi kan bygge videre på. Her har man gjennom mange år utviklet næringen i sterk internasjonal konkurranse ved å bygge sten på sten, gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid, sier Halvard Meisfjord.

Som en kommentar til debatten knyttet til miljøkrav som blant annet rammer Celsa Armeringsstål i dagens konkurransebilde, sier Meisfjord følgende:

– Grunnprinsippet er, slik vi ser det, at om Norge skal ha særkrav til industriell produksjon, så må det offentlige også stille miljøkrav ved innkjøp til norske prosjekter fra den samme industrien. Slike krav må stilles så vel til norske som til utenlandske tilbydere. Dette er noe Nordland fylkeskommune støtter oss i, og det har de også gjort vedtak om.

Hvis vi ikke får etablert slike bestemmelser, vil norsk industri innenfor disse bransjene forsvinne. For oss er det hele tiden en kamp for å overleve, i en sterk internasjonal konkurranse, med de rammebetingelsene vi har i Norge. Det er et klart behov for å etablere regulert betalingsvillighet på dette feltet, gjennom at det stilles miljøkrav ved innkjøp til offentlige prosjekt, sier han.

Meisfjord viser til at man har klart dette gjennom tiltak for blant annet å fremme el-bilsalget i Norge. Her har de norske særordningene med reduserte avgifter og andre fordeler skapt stor betalingsvillighet. Hittil i 2015 er Tesla det bilmerket som har det fjerde høyeste salget i Norge. Det har blitt       populært å ha miljøvennlige biler, og de andre bilmerkene tar nå Tesla på alvor.

– Dette er et svært vellykket tiltak for å endre preferanser for innkjøp, i mer miljøvennlig retning. På grunn av myndighetenes incitamenter har Tesla hatt meget sterk vekst i sitt bilsalg, og andre el-biler har fulgt etter, sier Meisfjord, og legger til at når det offentlige går foran kommer det private etter.

Hele livsløpet

Celsa Armeringsstål AS er den eneste produsenten av armeringsstål i Norden. Deres hjemmemarked er også Norden, og de møter direkte konkurranse fra Hviterussland, Latvia, Polen, Spania og andre     europeiske stålprodusenter, samt prispress fra blant annet Tyrkia og Kina. Sistnevnte har de siste få årene startet å eksportere metall som aluminium og stål i større omfang, og det har skjerpet konkurransen på pris vesentlig. Disse produsentene har faktisk i dag ett konkurransefortrinn over Celsa Armeringsstål, siden de har betydeligere lavere kostnader knyttet til å redusere miljøutslipp.

På grunn av flere vesentlige faktorer, som bruk av ren vannkraft, strenge norske miljøkrav og stor vilje til modernisering og investering i anlegget i Mo i Rana, er Celsa Armeringsstål i verdenstoppen i miljøvennlig produksjon. Å smelte skrapjern i Mo i Rana gir 50 prosent besparelse i utslipp av CO2 i forhold til de øvrige europeiske produsentene. I forhold til stålverk som produserer armeringsstål fra malm ligger CO2-utslippene åtte til ti ganger høyere enn hos oss. Kina er blant de som har størst fotavtrykk i forhold til CO2-utslipp fra stålproduksjon.

– Vi mener at det grønne skiftet innebærer at man må se på hele livsløpet til et produkt, fra skrapinnsamling og transport av skrap, via smelting og valsing, til frakt av armeringsstål ut til kundene. Livsløpet handler også om totalproduktene som armeringsstål inngår i, som bruer, bygg og andre betongkonstruksjoner, sier Halvard Meisfjord.

Han viser til at for deres produkt ikke finnes noen forbrukermakt som kan influere på valg av produsenter.

– Våre produkter er skjult i det totale bildet, under prosjekter innenfor bygg og anlegg.

Det betyr at uten et etterspørselsmoment knyttet til miljøkrav fra myndighetene, så vil prisen på produktet være helt avgjørende ved innkjøp. Et krav om å velge miljøriktige produkter i denne bransjen kommer ikke av seg selv, sier han.

Han mener at dersom ikke gode intensjoner blir omformet til konkrete forskrifter, knyttet til lovverket, så vil ingenting skje.

– Vi må også etablere et system som gjør at dette kan overvåkes og kontrolleres.

For eksempel har hele bilindustrien innstilt seg på avgiftssystemet for motorer, i forhold til avgassene i trafikken. Derfor er også skandalen rundt Volkswagen blitt så stor, sier han.

– Den lille snevre delen som stålproduktene utgjør i prosjekter innenfor bygg og anlegg kan utgjøre mye i forhold til de totale utslippene av CO2, sier Halvard Meisfjord.
Bildet er fra Hålogalandsbrua utenfor Narvik, tatt i 2014.

Bygg og anlegg

I Sverige er det utarbeidet en rapport innenfor byggenæringen. Der ble det anslått at det fra byggenæringen er utslipp av 10 millioner tonn CO2 i året, mens utslipp fra trafikk og transportsektoren er på 11 millioner tonn CO2.

Halvard Meisfjord tror bildet i Norge er tilnærmet likt. Det betyr at det vil være svært viktig også å gjøre tiltak innenfor bygg- og anleggssektoren for å nå de samlede nasjonale målene for reduksjon av CO2.

– Innenfor transport og trafikk er det vedtatt en rekke mål og krav for å redusere utslipp av klimagasser. Innenfor bygg og anlegg er det i dag ingen eller få konkrete krav sammenlignet med transportsektoren, sier han.

Han peker på at valg av armeringsstål er en av flere viktige faktorer her, og det har størst betydning ved bygging av veier, bruer og annen infrastruktur.

– Den lille snevre delen som stålproduktene utgjør i prosjekter innenfor bygg og anlegg kan utgjøre mye i forhold til de totale utslippene av CO2.

Som eksempel utgjør armeringsstål ofte kun en til to prosent av de totale kostnadene i et større byggeprosjekt. Likevel kan CO2-avtrykket totalt for byggeprosjektet reduseres med mellom tre og fem prosent bare ved riktig materialvalg av stål.

Det betyr at et enkeltprodukt som armeringsstål kan bety mye, sier Meisfjord.

Han viser til at de i Sverige har begynt å sette mål for reduksjon av utslipp av CO2 fra bygg og anlegg, og de har mål om en reduksjon i CO2-fotavtrykket her på 10 prosent.

Vil følge dette opp

Med mange positive tilbakemeldinger fra Industri 2015 med seg, vil Celsa Armeringsstål AS fortsette arbeidet for å påvirke beslutningstakerne på Storting og i regjering for å få etablert miljøvennlige innkjøpskrav for offentlige prosjekter.

– Vi vil fortsette å jobbe i samarbeid med Nordland fylkeskommune, Norsk Industri, Zero, Bellona og andre vi kan samarbeide med i denne saken. Vi har et klart mål om å øke fokuset på reduksjon av CO2-utslippene fra bygg- og anleggsbransjen, fordi det her er mye å hente i arbeidet med å nå de nasjonale målene. Og som produsent har vi alle muligheter for å bidra, samtidig som det også styrker vår miljø-profil både i bedriften og i Norge. Vi har egentlig felles interesser med myndighetene i denne saken, og for oss er det viktig at politikere og myndigheter ser dette, avslutter Halvard Meisfjord, salgssjef ved Celsa Armeringsstål AS.

Se artikkelen i PDF-format:

GSnr5_2015-4 GSnr5_2015-5

Tags: Celsa Armeringsstål AS, CO2-fotavtrykk, grønn industri, Industri 2015, Klimagasser, Miljøavgifter, NHO, Norsk Industri, Rammebetingelser

Categorised in: Industriparknytt, Skal ligge på fremsiden