Ranaindustrien med høringssvar til Strategisk næringsplan i Rana

31 oktober, 2013 15:41 Del Del Del

Noen av de viktige aktørene i Ranaindustrien vil med dette avgi en felles høringsuttalelse til framlegg om Strategisk næringsplan for Rana kommune. Dette er: Mo Industripark AS, Rana Gruber AS, Rana Industriterminal AS, Fesil Rana Metall AS, Glencore Manganese Norway AS, Celsa Armeringsstål AS, Momek Group AS, Inkubator Helgeland AS, og Mo Fjernvarme AS.

 

Innledende kommentarer

Vi vil berømme at arbeidet er kommet i gang for å etablere en Strategisk næringsplan for Rana kommune. Dette mener vi kan være et godt redskap i arbeid på kort og lang sikt for å fremme næringsutvikling i kommunen.

Samtidig ønsker vi å foreslå en del forbedringer for det videre arbeidet med planen og prosessen med utarbeidelse av en tilhørende Handlingsplan.

Representanter for næringslivet har deltatt i bransjegruppene innenfor enkelte tema som berører virksomheten de driver. I dette arbeidet ble det utarbeidet en rekke konkrete forslag til innhold i planen og til formulering av disse. Dette arbeidet vil vi berømme.

Som forbedring vil vi foreslå at deltakerne i bransjegruppene får mulighet til å kommentere hvordan innspill innenfor de forskjellige sektorer tas inn i, og gis en formulering som er tilpasset helheten. Vi vil anbefale at dette vil tas hensyn til i det videre arbeidet, når Handlingsplanen skal utarbeides – i god dialog med næringslivet.

 

Kommentarer til de enkelte avsnitt, med forslag til endringer: 

A: Prioriterte næringer og strategier for disse

Strategisk næringsplan skriver:Like fullt er alle bransjer like betydningsfulle og ingen næringer skal nedprioriteres.”

Vår holdning er at om noen bransjer og næringer skal få prioritet, så må det ha som konsekvens at andre har mindre, eller lavere prioritet.

Vårt forslag: Stryk setningen.

 

B: Petroleumrelatert leverandørindustri

– Generelt sett er teksten i avsnittet i for stor grad en beskrivelse av dagens situasjon, uten at de strategisk sterke sidene er trukket fram.

Mo Industripark AS er vert og utleier for hovedtyngden av petroleumsrelatert leverandørindustri i Rana. De har strategisk betydning for omfang og kvalitet av infrastruktur i industriparken, inklusive rikelige arealer og lokaler av høy kvalitet, samt industrielt tilrettelagt logistikk (industrivei og industrihavn). Leverandørindustri og verkstedsindustri tilbyr supplerende logistikktjenester, kompetente test- og sertifiseringsleverandører, og tilgang på et rikt spekter av andre tjenester. Rana har i tillegg en lang industrikultur og stor bredde på kompetente fagfolk.

Eksisterende prosessindustri utgjør et kritisk fundament for utviklingen av petroleumsrelatert aktivitet.

Vårt forslag: Avsnittet omformuleres.

– Vi foreslår at formuleringene for visjon og hovedmål for Petroleumrelatert leverandørindustri bør byttes om. Vi mener formuleringen om en fordobling av antall sysselsatte er et mål, ikke en visjon.

Vårt forslag: Bytt om formuleringene for visjon og hovedmål.

– Vi vil også understreke betydningen av at Strategisk næringsplan har med en formulering i dette avsnittet, under delavsnitt Strategiske grep, om behovet for å arbeide aktivt for å etablere og videreutvikle samarbeid mellom leverandører, enten for å kvalifisere bedriften(e) til å legge inn anbud på oppdrag, eller for å komme i posisjon som underleverandør. Petroleumsrelatert leverandørindustri i Nord-Norge er ennå alt for liten til å kunne inngå leverandøravtaler med operatører eller utbyggere av oljefelt, og for å kunne komme i posisjon vil gode samarbeidskonstellasjoner være nøkkelen.

Her kan Rana kommune bidra gjennom å legge til rette for at slike samarbeidskonstellasjoner kan utvikle og styrke seg. For å kunne lykkes innenfor petroleumsrelatert leverandørindustri må dette samarbeidet ha et Helgelandsperspektiv.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep): Legge til rette for, og initiere til, samarbeidsløsninger for leverandører fra Helgeland.

– Rana kommune bør sammen med aktuelle leverandører fra næringslivet/industrien dedikere ressurser til aktiv markedsføring og målrettet arbeid mot olje- gass og subseaområdet for å posisjonere Mo i Rana for den økende aktiviteten som stadig flyttes nordover.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Prioritere ressurser for aktiv og målrettet markedsføring i samarbeid med aktuelle leverandører.

– Et annet viktig felt der Rana kommune kan bidra på strategisk plan, er gjennom aktiv og målrettet påvirkning av regionale (Nordland fylke) og sentrale myndigheter og politikere (Storting, regjering og departementer), slik at det stilles eksplisitte krav til operatørselskap og utbyggerselskap om regional verdiskapning.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Politisk påvirkning regionalt og nasjonalt for å formulere krav om regional verdiskapning.

C: Prosessindustri, energi, bergindustri og miljø

Avsnittet har en god framstilling av sentrale strategiske ressurser.

Vi mener noe bør presiseres og utdypes videre.

– Vann som ressurs åpner også for videreutvikling på flere felt. Inkubator Helgelands mulighetsstudie for etablering av et internasjonalt datasenter, Arctic Cloud Data Center, nyttiggjør blant annet store mengder kjølevann på en ny måte som basis for etablering, sammen med annen infrastruktur (elektrisk energi, bredbånd, arealer, mv.). Det er eksempel på definering av eksisterende ressurser og infrastruktur på bredere basis.

Vårt forslag: (Forslag til tillegg til eksisterende tekst er i kursiv.)

Det er vesentlig at industrien har rettigheter og tilgang til tilstrekkelig mengde kjøle- og prosessvann, både for eksisterende industri og berg- og mineralindustri og for nye etableringer. Et slikt eksempel kan for eksempel være etablering av et internasjonalt datasenter. Ranelvas status som nasjonalt laksevassdrag er et godt utgangspunkt for miljøbasert satsing på opplevelsesindustri, og en skånsom og langsiktig forvaltning av vassdraget er nødvendig.

– I beskrivelsen om energiproduksjon pekes det på de kommende investeringer fra Statkraft og Helgelandskraft. Vi mener det er viktig å skille mellom utbygging og rehabilitering av kraftverk og utbygging av linjenett (sentral- og regionalnett). Her er det behov for en spesifisering av hva som er hva.

Linjeutbygging belastes etter dagens regelverk de eksisterende kundene av elektrisk energi.

Vi vil peke på at EU aktivt arbeider for å forhindre karbonlekkasje, som i praksis er at industriproduksjon flyttes til andre regioner uten restriksjoner, og at det medfører større totale utslipp globalt. Karbonlekkasje sees på av EU og andre som uønsket, og FNs klimapanel definerer tiltak som skaper karbonlekkasje som mislykkede klimatiltak.

Med utbygging av stamnettet, der eksisterende (og ikke nye) brukere skal betale utbyggingen, vil rammebetingelsene for prosessindustrien i Nordland bli vesentlig forverret. Som eksempel vil det bety en økning på 200 prosent av nettkostnadene for Fesil, som en av tre viktige prosessbedrifter i Rana. Dette kan i ytterste konsekvens bety nedleggelse av industri i Rana for utflytting til land med helt andre rammebetingelser.

Elektrisk energi, produsert med vannkraft, er en viktig ressurs i Nordland. Vi eksporterer i dag om lag 30 prosent av produsert elektrisk energi ut av fylket. Nærhet til naturressurser gir muligheter for langsiktig industriell utvikling i Norge, og som er et stort potensial for betydelig vekst i sysselsetting for Rana.

Rana kommune kan være en aktiv pådriver mot sentrale myndigheter med budskap om en bærekraftig energipolitikk som tar faren for karbonlekkasje på alvor, og ivaretar langsiktige rammevilkår for prosessindustrien.

Vårt forslag:

1.      Avsnittet om planlagte investeringer for Statkraft og Helgelandskraft kvalitetssikres, slik at det skilles mellom investeringer i kraftanlegg og i linjenett.

2.      (Nytt punkt, under delavsnitt Strategiske grep:) Aktiv politisk påvirkning regionalt og nasjonalt for å formulere krav om bærekraftig energipolitikk, som samtidig motvirker karbonlekkasje, og som gir langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for prosessindustrien på linje med internasjonale konkurrenter.

– Miljøteknologi gir mulighet for vekst, om man har en målrettet satsing. I dag er Mo Industripark en av landets største kluster for gjenvinning. Her skjer det omfattende gjenvinning, med blant annet landets største gjenvinningsbedrift, Celsa Armeringsstål AS, som gjenvinner 800.000 tonn jern- og stålskrap i året fra hele landet. Vannet utnyttes/gjenvinnes også flere gange. Det er etablert virksomhet i en rekke bedrifter der avfall fra en bedrift blir råstoff i en annen. Eksempler på dette er Fesil Rana Metall AS (overskuddsvarme blir fjernvarme for Mo Fjernvarme AS, og salg av Microsilica til sementindustrien), og Glencore Manganese Norway AS (biproduktet CO-gass utnyttes av SMA Mineral AS, Celsa Armeringsstål AS og Mo Fjernvarme AS i stedet for olje som brendsel i ovner, samt slam som gjenvinnes i egen produksjon i samarbeid med Miljøteknikk Terrateam AS).

Prosessbedriftene har i dag et omfattende miljøarbeid, med spesialkompetanse innenfor renseteknologi, systemer og prosedyrer for overvåking og rapportering til miljømyndighetene, samt håndtering av deponi og drift av disse.

Gode deponier er en strategisk ressurs for prosessbedrifter, noe som det er knapphet på internasjonalt.

Gjennom et fruktbart samarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitusjoner, Rana kommune, Inkubator Helgeland AS og andre, kan det legges til rette for økt satsing på industrialisering og forretningsdrift basert på miljøteknologi.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Legge til rette for økt satsing på industrialisering og forretningsdrift basert på miljøteknologi i samarbeid med næringsliv og virkemiddelapparat.

– Andre underpunkt under ”Strategiske grep” nevner Mineralklynge Nord og fagmiljø. Landsdekkende organisasjoner som Norsk Bergindustri og andre nevnes ikke. Vi vil foreslå en endring av teksten slik at det åpnes for også å ta med sentrale organisasjoner/institusjoner på landsplan.

Vårt forslag: (Endret punkt under delavsnitt Strategiske grep:)

Dialog med Mineralklynge Nord, Norsk Bergindustri, fagmiljøet, Nordland Fylke, Næringsdepartementet, og andre sentrale organisasjoner/institusjoner for å klargjøre hva kommunen kan bidra med for å legge best mulig tilrette for fortsatt vekst i industri og berg- og mineralindustrien.

– Vi foreslår et nytt punkt under ”Strategiske grep”. Dette gjelder å øke aktiviteten for forretningsutvikling, der Inkubator Helgeland AS innehar spisskompetanse. Innenfor industriell utvikling vil forretningsutvikling være sentral, og i nært samarbeid med øvrig virkemiddelapparat kan dette være et viktig strategisk grep.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Initiere til nært samarbeid mellom Inkubator Helgeland AS, Rana Utviklingsselskap AS og Kunnskapsparken Helgeland AS  for å fremme forretnings- og næringsutvikling.

– Punktet om opplæring i ”Strategiske grep” foreslår vi har en tydeligere målretting. Opplæringen kan være et strategisk grep om den fører til å øke forståelse for konsekvenser og betydning for næringsutvikling, i saksbehandling og på annen måte, der spørsmål som berører vannkraft og industriens rammebetingelser. Et nærmere samarbeid med næringslivet, der man fra kommunens side er aktiv i å rådføre seg om mulige konsekvenser, kan være et viktig strategisk grep for å nå hovedmål og visjon.

Vårt forslag: (Endret punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Opplæring av nøkkelpersoner i kommunen på spørsmål knyttet til kraft og industriens rammebetingelser for å øke forståelse for betydningen av dette ved næringsutvikling og for konsekvenser dette kan ha på et bredt felt, og spesielt i saksbehandling. Ha nær dialog med næringslivet fro å søke råd i disse spørsmålene.

D: Infrastruktur og logistikknutepunkt

I arbeidet i bransjegruppa ble det lagt fram flere omfattende forslag til tiltak. Mange av disse vil vi karakterisere som strategiske grep. En del av disse er tatt med i avsnittet, som del i mer generelle formuleringer. Vi forutsetter at dette vil følges opp i arbeidet med Handlingsplanen med mer konkrete formuleringer i tråd med formuleringene fra bransjegruppa.

Vi mener at det er en forutsetning at infrastrukturen tilpasses behovene til industrien og eierne av gods, slik at de tiltakene som iverksettes skjer i nært samråd med disse aktørene, og dermed gir gode og effektive løsninger.

Bransjegruppa kom også fram til et punkt om næringsarealer i Mo Industripark:

”I samarbeid med Mo Industripark arbeide for å klargjøre eksisterende arealer – ca 500 mål – for utnyttelse til industrielle formål. ”

To av de tre prioriterte næringene har i dag en stor del av sin virksomhet knyttet opp mot Mo Industripark. Tilgang til gode næringsarealer, som har langsiktige betingelser, krever også tilrettelegging for behovene til den enkelte etablerer. Godt samarbeid mellom kommunen og næringsliv/grunneiere kan ha stor betydning for valg av lokalisering.

Et strategisk grep vil være at kommunen vil tilrettelegge for fleksibel og rask saksbehandling.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:) Tilrettelegge for fleksibel og rask kommunal saksbehandling og god dialog med næringslivet i spørsmål om arealdisponering og næringsutvikling.

E: Kompetanse

Industrien i Rana har i lang tid gjennomført et samarbeidsprosjekt; Skole – næringsliv, som koordineres av Kunnskapsparken Helgeland AS. Dette prosjektet, sammen med aktiv satsing på lærlinger fra industribedriftene i Rana, har gitt gode resultat. Næringslivets behov for dyktige fagarbeidere vil være økende i tida som kommer, og det er også et konkurransefortrinn i et globalt marked.

Avsnittet bør derfor ha med et punkt under ”Strategiske grep” om kommunens tilrettelegging for økt satsing på fagopplæring, inklusiv opptrappingsplan for lærlinger i offentlige virksomheter.

Rana kommune, som skoleeier, kan i tillegg bidra mer aktivt for tilrettelegging i grunnskolen av samarbeid mellom skole og næringsliv/offentlige virksomheter. Ved en bevisst satsing på et slikt samarbeid kan man mer aktivt bruke fag i skolen for å forberede elevene på senere yrkesvalg, gjennom aktiv utnyttelse av lokalhistorie og ressurser ute i næringsliv og offentlige virksomheter.

Vårt forslag: (Nytt punkt under delavsnitt Strategiske grep:)

A: Tilrettelegge og motivere for økt fagopplæring innenfor yrker næringsliv og offentlig virksomhet etterspør i Rana.

B: Tilrettelegge for å utvide samarbeidet Skole – næringsliv til å omfatte offentlig virksomhet.

C: Utarbeide undervisningstilbud for grunnskolen som styrker samarbeidet med næringsliv og offentlig virksomhet i Rana.

D: Ta initiativ for å øke antall lærlinger i offentlig virksomhet og næringsliv.

F: Levende sentrum

Her vises det til: ”Sentrumsgrensene har vært et omdiskutert tema de senere årene.”

Samtidig er et av punktene i Strategiske grep: ”Sentrum skal være førstevalg for lokalisering av alle serviceoppgaver for Stat, NFK og kommune.”

Dette er en skal-formulering, og ikke en bør-formulering, som i plansammenheng vil få konsekvenser.

I dag er ingen av de store statlige etatene lokalisert innenfor grensene for det som defineres som sentrum; Nasjonalbiblioteket, Statens Innkrevingssentral, NAV servicesenter og NAV økonomi, i tillegg til NRK Lisensavdeling og NRK publikumsservice.

Rana har mål om å vokse til 30.000 innbyggere. For å lykkes trengs det mange nye arbeidsplasser, også innenfor serviceoppgaver i det offentlige. Utvidelse av sentrumsgrensene for en kompakt bykjerne, som vi har Mo i Rana, kan få betydning for videre utvikling.

For oss virker disse formuleringene i avsnittet om Levende sentrum som motstridende. Skal planen på dette punkt få betydning som et strategisk verktøy, og også som langsiktige rammevilkår, vil vi anbefale at det gjøres en tydelig avklaring på sentrumsgrensene.

Vårt forslag: Rana kommune bør sørge for en endelig avklaring av sentrumsgrensene før Handlingsplanen vedtas.

 

Hoveddokumentet ligger ute på hjemmesiden til Rana Utviklingsselskap AS; www.ru.no

 

Del Del Del